og Tors ære, men til Kristi ære. Norrøne skikker
som ølbrygging til jólablótet ble derfor beholdt,
bare at nå skulle man drikke øl til ære for Kristus
og Jomfru Maria.
Hvordan feiret vi jul i Norge i før-kristen
tid?
Den norrøne jula,
jól
eller
jólablót
, ble avholdt
en gang mellom november og midten av januar.
Vi vet ikke så mye om hva feiringen bestod av,
men julefeiringa nevnes enkelte steder i norrøn
litteratur. I
Haraldskvadet
av skalden Tor-
bjørn Hornklove snakkes det blant annet om
å «drikke jul». Ordet blót betyr offer, og her
var det gjerne snakk om offer i form av juleøl,
slakt eller verdigjenstander som ble lagt i jor-
den. Øl ble sett på som en hellig drikk, en gave
fra gudene, og i Håkon den Godes saga drikker
man under jólablótet til ære for Odin, Njord og
Frøy. Ordet jól kan ha forbindelse med Jólnir, et
av Odins mange navn.
Jólablótet ble feiret med et gilde av mat og
drikke. Dette var et spleiselag og det er sann-
synlig at svinekjøtt, Frøys hellige dyr, stod på
menyen. Mange mener også at det var vanlig å
ofre en geitebukk for å få et godt år, og at dette
er opphavet til vår tids julebukk.
Er det noen flere norrøne skikker vi tok
med oss til den kristne julefeiringa?
Hvorvidt julegrisen kan føres tilbake til tradi-
sjonene rundt Frøys offer er usikkert, men vi ser
en klarere link til før-kristen tid når det gjelder
julekake (julebrød). Av de siste kornaksene på
høsten ble det bakt en særskilt julekake som
stod til pynt gjennom hele juletiden. Kaken
skulle ikke spises, men ble på nyåret pakket
bort i kornkisten og tatt fram igjen når våronna
tok til. Under pløyingen ble den delt mellom
onnefolket og hesten. Noe ble også blandet i
frøkornet som skulle sås, som en form for frukt-
barhetsmagi.
Også juleneket kan tenkes å stamme fra
gamle ritualer rundt fruktbarhet, og flere prester
i Norge og Sverige forsøkte på 1700-tallet å
legge ned forbud mot denne hedenske skikken.
Dog er flere av dagens mest populære juleskik-
ker faktisk av nokså sein dato.
Mange av juletradisjonene våre er altså
ikke så gamle som vi liker å tro?
Mange av vår tids juletradisjoner etablerte seg
for alvor på midten av 1800-tallet, der ikke
minst Dickens
En julefortelling
har bidratt til
å forme mange moderne juleskikker. Disneys
filmatiseringer, samt andre populærkulturelle
fremstillinger av julen, har trolig bidratt til at
visse skikker har festet seg hos folk. Der man i
tidligere tider hadde til dels store regionale og
nasjonale forskjeller, er juleskikkene nå i langt
større grad blitt mer globaliserte. Moderne jule-
feiring er i det hele tatt en blanding av gamle
førkristne tradisjoner, kristne tradisjoner og
moderne forbrukerorienterte og reklamestyrte
vaner.
Tradisjonen med å ha juletre innendørs er
svært ny her i Norge. Tradisjonen ble innført
fra Europa på slutten av 1800-tallet, først i de
velstående hjem i byene. Siden fulgte embets-
mennene på landet etter. Det ble etterhvert også
vanlig å ha et juletre i skolestuene under jule
festen. Det tok da ikke lang tid før barna for-
langte å ha et slikt hjemme i stuen også. Juletreet
ble pyntet med tørket frukt, kaker og levende
lys. Senere ble det vanlig å lage julepynt av glan-
set papir, og å ha en stjerne i toppen. På denne
tiden, for omlag 100 år siden, ble det også van-
lig å sende slektninger og venner julekort som
man leste opp på julaften, en skikk som forøvrig
stammer fra England.
Hva med å gi gaver i jula? Er det også
en ny skikk?
Det var først etter reformasjonen på 1500-tallet
at det ble vanlig å gi barna gaver til jul. Før i
tiden var dette stort sett praktiske og nyttige
gaver, slik som nye klær og sko. I det gamle
bondesamfunnet ble vinterklærne gitt barna
som gave til jul. Det er først i moderne tid vi har
begynt å kjøpe gaver til venner og bekjente, og
å kjøpe leker og andre «unyttige» ting til barn.
Ellers forbindes gjerne gaver til jul med fei-
ringen av helgenen St. Nikolas, også kjent som
blant annet Klaus, Nils og Mikulas. Han var
biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre og reg-
nes som en av de viktigste helgener i katolsk og
ortodoks tradisjon. Han ble født ca. 280 i dagens
Tyrkia. Foreldrene var rike og gavmilde og som
ung mann ble han ordinert til prest.
Kort tid etter døde foreldrene av pest, og
Nikolas arvet farens formue. Han ga bort alt
til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at
ingen skulle rose ham for det. Onkelen bygde et
kloster, der Nikolas ble innsatt som abbed. I år
300 ble han valgt til biskop av Myra. Bispedøm-
met var da i dårlig forfatning, men han fornyet
det med sin glød og ifølge legenden ved hjelp
av mirakler.
Under keiser Galerius Valerius Maximinus
begynte kristenforfølgelser i området, og ca. 310
ble Nikolas fengslet og mishandlet. I 325 skal
han ha deltatt på kirkemøtet i Nikea, der han
skal ha hatt tydelige kroppslige spor etter mis-
handlingen. Nikolas døde 6. desember en gang
mellom 345 og 351. På grunn av sin gavmildhet
blir festdagen 6. desember mange steder feiret
med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes
derfor som den som har gitt inspirasjon til
julenissen. I mange land identifiseres også jule-
nissen med Nikolas’ navn, for eksempel neder-
landske Sinterklaas som har gitt opphavet til det
engelske Santa Claus.
Julenissen er dermed en delvis kristen
skikk?
Ordet «nisse» er dannet på bakgrunn av dyrkin-
gen av helgenen St. Nikolas. På nordiske språk
ble navnet til Nils som gradvis endret seg til
Nisse. Navnet ble så knyttet til gårdsnissen som
folketroen mente passet på gården. Som takk
for sin hjelp skulle han ha grøt hver julaften.
Det skal ha vært H. C. Andersen som
lagde den første julekurven.
46
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
SPØRSMÅL
|
SVAR
En halv million nordmenn
går i kirka på julaften.
