Nissen er ikke spesielt kristen, selv om
feiringen av St. Nikolas er en gammel kristen
skikk. Coca Cola har som mye annen populær-
kultur bidratt til å forme vårt bilde av nissen,
for øvrig i en ganske annen retning enn den
torturerte og mishandlede St. Nikolas.
Hvilken symbolikk finner vi i juletre
pynten?
Juletrepynten er faktisk full av kristen symbo-
likk. Stjernen i toppen skal minne om betle-
hemsstjernen, og lysene skal symbolisere Jesus
som verdens lys. Også glitteret er lysstråler.
Juletrefoten har tradisjonelt form som et kors
for å minne om Jesu korsfestelse. Kurvene har
tradisjonelt form som hjerter og viser Guds
gaver og kjærlighet til menneskene. Det skal
ha vært H. C. Andersen som lagde den første
julekurven. Eplene skal minne oss om syndefal-
let, og englene er Guds budbringere som brakte
julebudskapet til Betlehems hyrder.
Julekulene skal symbolisere jordkloden, og
julelenkene er et bilde på solidaritet og samhold
mellom jordens innbyggere. Sammen med jule-
kurvene er også det å ha flagg på treet en rime-
lig særskandinavisk skikk. I Norge er dette nok
nært knyttet til nasjonsbyggingen som foregikk
på slutten av 1800-tallet.
Opprinnelig var det vanlig med spiselig pynt
på treet, som rosiner, nøtter og kaker.
Er det noen juletradisjoner vi har mistet
på veien?
Skikker som har sin bakgrunn i det gamle bon-
desamfunnet er trolig gått tapt, for eksempel
grøt til nissen og slakting av grisen. Det samme
har nok også skikker knyttet til det å verge seg
mot kaoskreftene, slik som julebukken. Vel-
standssamfunnet har nok tatt knekken på noen
skikker som det å pynte treet med spiselige
ting, men har i stedet innført andre skikker.
Den nordnorske skikken der fiskeren som
ikke klarte å fange ei kveite til jul skulle sitte på
nausttaket julekvelden, har vi vel også mistet…
Er jula en viktig høytid for alle kristne
samfunn i Norge?
De aller fleste. Jehovas vitner er en gruppe som
ikke feirer jul. De feirer heller ikke bursdager,
fordi de mener at når slik feiring er omtalt i
Bibelen, så ender det alltid med ulykke eller
tragedie. Andre grupper forsøker å tone ned
enkelte aspekter ved julefeiringen. Velkjent
er læstadianernes tradisjonelle motstand mot
juletrær og unødig pynt, men det henger mer
sammen med nøysomhetsidealene man har tatt
med seg fra tidligere tider.
For mange nordmenn er familie, mat og
gaver viktigere elementer i julefeiringa
enn Jesus. Blir det egentlig rett å kalle
det en religiøs høytid?
«Religiøs» er et fleksibelt begrep og kan neppe
tenkes løsrevet fra kulturelle ytringer. Hva som
regnes som religiøst eller ikke vil variere, og det
er ingen klare skillelinjer. Man kan ofte peke på
et religiøst innhold i vår tids juleskikker, selv
om dette innholdet kan stå fjernt i bevisstheten
hos folk. Man trenger som kjent ikke å regne seg
som kristen for å feire jul, selv om julefeiringen
inkluderer elementer som innholdsmessig har
religiøs bakgrunn.
NOEN JULEFAKTA
Allerede i antikken
klagde romerske filo-
sofer over
materialis-
men og pengebruken
blant folk under julens
forløper, Saturnalia.
I følge Gulatingsloven var
det
påbudt å brygge øl
til jul. De som brøt loven
kunne miste gården til
kongen og biskopen og
selv bli landsforvist.
Puritanerne la ned
for-
bud mot julefeiring
i
Storbritannia mellom
1647 og 1660.
I etterkrigstiden sendte
engelske barn flere titalls
tusen brev til julenissen
i Norge hvert år. De fikk
en turistbrosjyre om
Oslo
til svar.
Ifølge samisk jule
tradisjon skal man ikke
leke utendørs på jul-
aften, for
da kommer
Stallo
og tar deg.
47
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
To av ti nordmenn har plast
juletre.
Frans av Assisi populariserte
skikken med julekrybbe i
1223.
