Page 37 - Labyrint nr. 1 - 2013

lungeredning. Sannsynligvis verdens lengste
vellykkede gjenopplivning, også gjennomført
av akuttmedisinsk personale på UNN.
Ellers så har man forsket noe på sjøfolk og
soldater som døde av nedkjøling som følge av
krig. Den minst ærefulle hypotermiforskninga
sto nazistene for i konsentrasjonsleiren Dachau.
Eksperimentene de utførte på fangene der, og
eksperimentene som ble utført i amerikanske
fengsler, er en skamplett på forskningshistorien.
Resultatene fra slike forsøk er uetiske og benyt-
tes ikke av forskere i dag, skriver Filseth i sin
avhandling.
oljebransjen presser på
Nå varsles det om større aktivitet i de enorme
havområdene utenfor vår egen dør. Barentsha-
vet blir mer attraktivt for flere næringer etter-
som isen smelter. Flere cruiseskip, fraktskip,
forskningsskip og trålere vil passere vår kyst.
Med økt næringsvirksomhet kommer også økte
sikkerhetskrav.
Det er særlig oljebransjen som presser på for
mer forskning på nedkjølingsulykker, og Cold
Water Survival er finansiert gjennomPetromaks
– forskningsprogrammet til Norges forsknings-
råd. Programmet som ble etablert i 2004 støtter
petroleumsrettet forskning og utvikling.
Oljeindustrien ser at vi har en utfordring
med transportavstand i det kalde Barentshavet.
Avstandene til sykehus fra skip, trålere, bore-
plattformer og installasjoner er ekstremt lange.
Vi kan yte førstehjelp ute i havgapet, men hvor-
dan skal vi varme disse menneskene opp? Til
det trenger vi hjerte-lungemaskin og det er det
bare de aller største sykehusene våre som har,
sier Torkjel Tveita.
Et tilstøtende prosjekt, finansiert av Uten-
riksdepartementet, skal sørge for nasjonale
retningslinjer for hvordan man skal behandle
nedkjølte mennesker som forulykker i havet.
En del av prosjektet er å finne ut om det vil være
fordelaktig å bruke portable hjerte-lungemaski-
ner, såkalt ECMO, på redningshelikopteret.
Selv om pådriveren er oljebransjen er det vår
målsetning at nye rednings- og behandlingsme-
toder må komme hele befolkningen i nordom-
rådene til nytte, sier Tveita.
Prosjektnavn: Efficacy of prolonged cardiopu-
lmonary resuscitation during accidental cold
water hypothermia
Kilde: Filseth, Ole Magnus. Aspects of expe-
rimental cooling and rewarming with special
reference to accidental hypothermia. Universi-
tetet I Tromsø. 2012
Derfor dreper
snøskredet
Det er ikke nedkjølinga som dreper
deg hvis du blir tatt av snøskred.
Et snøskred kan bevege seg i 200 kilometer i timen. Det kan inneholde mer enn 100.000 kubikkmeter
snø, og én kubikkmeter kan veie 600 kilo.
Om de enorme naturkreftene treffer menneskekroppen så er faren for å dø stor. 24 prosent av de
som omkommer i snøskred dør fordi de blir slått ihjel eller faller utfor stup. 75 prosent kveles. Én prosent
dør av nedkjøling.
– Overlever du skredets krefter og er så heldig at du blir liggende med en luftlomme foran ansiktet,
så får du et annet problem. Du er altfor godt påkledd, men har lite surstoff. I motsetning til folk som
faller i vann og blir hurtig nedkjølt, skjer nedkjølinga relativt langsomt. Dette fører til at behovet ditt for
surstoff ikke blir mindre, slik vi tror det er ved hurtig nedkjøling, forteller professor Torkjel Tveita.
Kilde: storm.no, snl.no, aftenposten.no,
ngi.no, ut.no, nordlys.no
En skredsøker er livsviktig utstyr hvis du
skal finne folk begravd av skred. Finner
du noe, stikker du søkestangen eller en
snudd skistav i snøen og forsøker å
lokalisere kameraten din mer nøyaktig
Skredsnø er knallhard, du trenger en
solid og god spade! Mangler du spade
bruker du skiene. Grav frem hodet først,
slik at kameraten din får luft.
Først skal du prøve å kjempe
deg ut av skredet enten ved å
kjøre på ski skrått ut av skredet,
eller ved å prøve å «svømme» i
skredmassene.
Få en hånd eller arm foran munnen for å
skape en luftlomme foran ansiktet. Stikk
hånden opp i været så kameraten din ser
deg. Når skredet har stoppet er du sannsyn-
ligvis som støpt fast i betong.
KJØR
LET GRAV
LUFT
BLIR DU TATT AV SKRED:
BLIR KAMERATEN DIN TATT AV SKRED:
2
4
3
1
Siden 2004 har 22 mennesker
mistet livet i snøskred i Troms.
37
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø