Page 46 - Labyrint nr. 1 - 2013

Blir det varmere i Norge som en følge av
klimaendringene?
– Ja det blir varmere i Norge. Det man ser er
at effekten av den globale oppvarmingen er mye
større på de høye breddegradene. Den er aller
størst i Arktis og i Antarktis og så avtar den når
du kommer nærmere tropene. Man stiller seg
spørsmålet om det er bra for oss. Det er sikkert
mange som vil sette pris på at det blir litt tidli-
gere grønt. Nå er det ofte grønt i Tromsø i mai.
For 40 år siden var det sjeldent. Manges synes
nok isolert sett at dette er greit for Norge, men
vi er et lite land med bare femmillioner innbyg-
gere, og vi er jo avhengig av resten av verden.
Globalt sett er dette ingen fordel.
Vil et varmere klima føre til store endringer
i været slik vi kjenner det?
– Det er ikke sikkert vi får mindre snø, men
vi vil få tidligere vår. Generelt vil det bli mere
regn og fuktighet, og dette vil forårsake mere
ras. Dette er jo ikke en fordel for Norge. Vi får
også mer ekstremvær og en økning av havni-
vået. Økningen av havnivået er ikke så stort nå,
men hvis for eksempel innlandsisen som ligger
på Grønland smelter og renner ut i havet, vil
havvolumet øke. Et annet forhold som gjør at
havvolumet vil øke, er at når vann blir varmere,
så tar det mere plass. Et stigende havnivå er et
stort problem for land som for eks. Bangladesh
og Nederland. Norge er ikke det landet som er
verst utsatt.
Er det derfor det er viktig å overvåke klima
i Arktis? Blir klimaendringene størst i nord?
– Ja, det er viktig å overvåke klima i Ark-
tis. Dette fordi det er veldig tydelig å se klima-
endringer i Arktis. De blir forsterket. Polhavet
som i dag er isdekket store deler av året, gjør at
mye av solingsstrålingen blir reflektert tilbake ut
i atmosfæren. Når sjøisen forsvinner, blir ikke
solstrålingen reflektert tilbake til atmosfæren
men varmer opp havet i stedet og forsterker
effekten av solstrålingen.
Hvis isen smelter, vil havstrømmene endre
seg?
– Når det gjelder istider, har de kommet i
sykluser på ca. 100 000 år. Årsaken til at istider
har kommet og gått, er variasjoner på hvor mye
solenergi jorda mottar. Det er Jordas bane rundt
sola, helningen og retningen på aksen som vare-
rier. Det har vært relativt korte perioder med
mellomistider med lite is på jorda. Disse varer
i rundt 10 000 år. Det er mange som tenker at
vi kanskje beveger oss inn i en ny istid, men
det kan ta flere tusen år før det skjer. Det vi har
gjort med den industrielle aktiviteten vår, er at
vi har påvirket syklusene mere enn normalt. Vi
vet ikke hva det vil ha å si for en naturlig istids-
aktivitet. Når ferskvann som har vært bundet
opp som is, smelter og strømmer ut i havet, vil
det påvirke havstrømmer. Vi har mange eksem-
pler på at Golfstrømmen kan forstyrres av store
mengder ferskvann. Når Golfstrømmen strøm-
mer nordover, kjøles vannet ned, tettheten økes
og vannet synker ned og det dannes bunnvann.
Vi har laget flere modeller som viser hvordan
dette sirkulasjonssystemet har stoppet opp eller
blitt redusert, mens den i andre tilfeller kan ha
vært kraftigere enn i dag. Vi har vist at under
og ved slutten av siste istid hadde dagens sirku-
lasjonssystem av vann i Golfstrømmen nesten
stoppet opp for så og plutselig komme i gang
igjen.
Det ligger jo storemengder CO2 ogmetan i
isen og under tundraen. Hva skjer hvis den
frigjøres?
– Dette kan forsterke drivhuseffekten ytter-
ligere. Metan er en udetonert bombe i nord-
områdene. Det er mye metan som er frosset
ned i undergrunnene enten på land eller under
havbunnen. Vi har et Senter for fremragende
forskning ved Institutt for geologi som skal
studere gasshydrater under havbunnen. Disse
er frosset og de består av metan. Etterhvert
som havet blir varmere, vil disse gasshydratene
påvirkes av varmere havvann og derfor kunne
smelte. Vi ser at ved en global oppvarming, vil
mer og mer av den frosne metangassen i under-
grunnen kunne smelte og komme til overflaten.
Her vil den blande seg med atmosfæren og
forsterke drivhuseffekten. Metan er en veldig
effektiv klimagass og er noe som angår oss her
i nord, for det er særlig i nordområdene vi har
denne problematikken. Dette et av de sentrale
klimaproblemene vi burde forske mer på.
Er klimaprognosene til å stole på?
– Mitt inntrykk er at klimamodellene har
heller vært for beskjedne enn for overdrevne med
hensyn til oppvarmingen og effekten av oppvar-
mingen. Det er for eksempel ingen somhar predi-
kert at sjøisen i Polhavet skulle gå så raskt tilbake
som den har gjort. Diskusjonen og tvilen blant
klimaforskere er bestandig viktig å ha med. Ingen
sannheter er evig, og alle sannheter skal kvalitets-
sikres og forbedres, og erstattes av nye sannheter.
Sånn er bare forskningen. Jeg tror det er relativt
få som kan fornekte global oppvarming. Man kan
spørre seg om de som nekter har andre agendaer.
Hva kan vi gjøre?
– Menneskene er jo veldig tilpassingsdyktige
så jeg tror at det må komme lover, ordninger og
forebyggende tiltak som tar høyde for de forskjel-
lige scenariene som man ser for seg når klima
endrer seg. Havnivåendringer, mer ekstremvær,
flere ras for å nevne tre ting. Hvis vi skal takle
disse tingene må vi ha planlegging og et lovverk
– Klima­modellene har heller vært
for beskjedne enn for overdrevne
med hensyn til opp­varmingen
Vi vil få tidligere vår
Klima er gjennomsnitt
av været over tid
46
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
itromsø
SPØRSMÅL | SVAR