Page 31 - Labyrint nr. 1 - 2013

Ekstremslankeren
Sjørøya kan undertrykke sultfølelse i månedsvis mens
fettreservene sakte tæres bort. Kan disse egenskapene
være nyttige i kampen mot vestens fedmeepidemi?
Tekst: Linn Sollied Madsen
marinbiologi Røya er i utgangspunktet en ark-
tisk ferskvannsfisk, men av en eller annen grunn
bestemmer noen individer seg for å stikke til sjøs
hver sommer. Disse individene kalles sjørøye og
ferden de begir seg ut på er langt fra farefri. Over
60 prosent stryker med på sin første tur, men for
de som klarer seg kan belønningen bli stor.
– Ferskvann i nord er fattig på næring, mens
de arktiske havområdene, som Barentshavet, er
av de mest næringsrike i verden. Sjørøya kan
spise seg mye større og feitere i havet, enn de
som holder seg hjemme. Dermed er det ofte
verdt risikoen, forklarer professor Even Jørgen-
sen på Institutt for arktisk og marin biologi ved
Universitetet i Tromsø.
Sjørøyene tilbringer åtte uker i havet før de
returnerer til innsjøene og elvene de kom fra,
blant annet for å gyte. Eggene overlever nemlig
ikke saltvann.
slår av sultfølelsen
Men det er fiskens oppførsel på vinteren som
forskerne finner spesielt interessant. Selv om
det finnes mat også i ferskvann, velger sjørøya å
sulte seg til grensen av overlevelse gjennom hele
vinteren. Den går inn i en dvalelignende tilstand
der den nesten ikke rører seg, og holder kalori-
forbruket på et minimum.
– Det som er interessant er at sjørøya ikke
er i dvale i egentlig forstand, og kroppen burde
sendt såpass kraftige sultsignaler til hjernen at
den ville hatt vanskelig for å motstå trangen til å
lete etter mat. Selv i kontrollerte forsøk der det
er stor mattilgang velger sjørøya å ikke spise.
Det er rett og slett fysiologiske mekanismer som
holder appetitten «avslått» gjennom hele vinte-
ren, forklarer Jørgensen.
Hos menneske og pattedyr for øvrig har hor-
monet leptin en sentral rolle i å styre appetitten.
Her produseres leptin i fettvevet, og sirkuleres
til hjernen med beskjed om kroppens fettstatus.
Leptin skal sammen med andre appetittregule-
rende stoffer holde vekta noenlunde stabil over
tid. Mye fett vil dempe appetitten, mens avmag-
ring normalt sett vil resultere i et sterkt sult-
signal. Det man nå vet er at fisk har de samme
mekanismer for regulering av appetitt og ener-
gibalanse som pattedyr, men at røya altså har en
mekanisme som undertrykker sultfølelsen hele
vinteren igjennom.
sultmekanismen ligner vår
– Også hos mennesker skal leptin begrense
appetitten om vi legger på oss for mye, men som
vi vet fungerer dette bare delvis. Men de som har
prøvd å slanke seg vet at det å minske fettreser-
vene ofte fører til en sterk sultfølelse som det er
svært vanskelig å motstå.
– I lys av at sjørøyas sultmekanisme er så
like våre egne, tenker vi at det er interessant å
finne ut hvilke fysiologiske mekanismer som
Den enorme variasjonen i størrelse, er ikke kun genetisk betinget. Disse to kan i teorien være mor og sønn.
Foto: Rune Knudsen
31
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø