Page 27 - Labyrint nr. 1 - 2013

fremst er en sanselig opplevelse mellom kropp
og natur, der risikoen underkommuniseres.
– Spesielt guttene bruker skuteren for å få en
kroppslig opplevelse, som teoretikerne gjerne
kaller «flow» eller flyt. De har ikke fokus på risi-
koen som er forbundet med kjøringen fordi den
tar bort gleden med å kjøre. Da føler de en total
frihet fra stress, jobb, skole eller foreldre, og de
er sammen med sine jevnaldrende. De er med
andre ord i flyt, og opplever samme frihetsfølelse
som fjellklatrere og kitere, forteller Mehus.
Resultatene til Mehus viser også at guttene
tester og søker flyt- og mestringsopplevelser
med ulike kjørestiler, mens jentene er mer for-
siktige.
– Jentene jeg intervjuet er mer redd for å
skade seg selv, eller skuteren. Dette er også et
utslag av at de ofte låner skuter, og ikke eier den
selv, forteller Mehus.
ønsker flere politikontroller
I materialet delte deltakerne seg inn i tre grupper
skuterkjørere. De som tar minimalt med risiko,
de som av og til tar risiko og de som alltid tar
en ekstrem risiko. I den første gruppen finner vi
jentene, og i den siste et lite antall gutter.
– Dette dreier seg om ei lita gruppe. De er
hele tiden på grensen, bryter normer og regler
og utsetter seg selv og andre for farer. De kjører
utenfor løypen, kanskje med promille, og stikker
fra politiet. Dette er også ei gruppe som andre
tar avstand fra. De kan være vanskelige å påvirke
i positiv retning fordi de isolerer seg og kjører
der de vil, forteller Mehus.
Mange ungdommer foreslo selv tiltak, som
flere politikontroller på kveld- og nattestid for å
ta promillekjørerne.
– Ungdommene fortalte at det er en del
kjøring med promille. Det skjer på kvelds- og
nattestid.
Mehus har i etterkant av doktorgraden laget
lommekart som hun har delt ut i ungdomsmil-
jøet. Det inneholder generelle råd som hun har
utarbeidet i forbindelse med forskningen. På
baksida av kortet er det kart over løypenettet.
– Det er en grunn til at det er et løypenett.
Det er klarert på forhånd av kjentfolk, sier hun.
Mehus har tro på bedre opplæring, og på å
fokusere på fjellsikkerhet og skrederfaring.
– Det er en del grunnleggende ting man må
ha med seg. I 2004 kom det jo en ny lov om snø-
skutersertifikat. Der går de igjennom teorikurs
og praktiske øvelser på fjellet, som gjør de litt i
stand til å ferdes i fjellet.
fenomen i nord
Mehus poengterer at skuterkjøring betyr mye
for ungdommen i Nord-Troms og Finnmark.
Fra Lyngen og nordover er det 6500 kilometer
løyper.
– For dem er skuterkjøring det samme
som småbåtlivet på Sørlandet. Før var dette et
mannsdomene, men nå er dette noe man gjør
sammen med familien. I deler av Stabbursdalen
er det leir med telt og gompier (skutersleder,
red.anm.). Her er familiene i helger og ferier. De
kjører hjem for å arbeide i uken, men kommer
opp med storfamilien igjen til helgen. Det er en
egen livsstil.
Snøskuterregler
▪ ▪ Dra aldri på tur alene og i
ukjent område.
▪ ▪ Hold deg til løypenettet
og reglene – de er ditt
sikkerhetsnett.
▪ ▪ Bruk hjelm og velisolert
snøskuterbekledning.
▪ ▪ Ha med førstehjelps­
pakke, tau, verktøy,
mobil­­telefon, kompass
eller GPS, spade, lykt,
søkestang, refleksvest og
fjellduk (pose du kryper
inn i hvis du blir kald).
▪ ▪ Kjør aldri når du har druk­
ket alkohol eller er ruset.
▪ ▪ Demp farten over bakke­
kammer og snøhyller.
▪ ▪ Unngå elveleier, uvær,
trær, stein, gjerder, natt­
kjøring og testing.
▪ ▪ Vis aktsomhet overfor alle
du møter.
▪ ▪ Si fra hvor du drar og når
du er tilbake.
Kilde: Grete Mehus Minstealderen for å få
lappen på snøskuter er 16 år.
27
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø