Page 43 - Labyrint nr. 1 - 2013

eller større konsentrasjon.
– Resultatene viser at glyfosat er mye mer
giftig for vannlopper enn antatt. Vannloppene
som fikk 0,05 ppm glyfosat fødte levende, men
tydelig mindre unger.
glyfosat i dyrefôr
Dette bekymrer forskeren, for i dag brukes
sprøytemidlet Roundup med glyfosat i store
mengder – spesielt i Sør-Amerika hvor det i
hovedsak dyrkes soya. Hvert år produseres det
260 millioner tonn genmodifisert soya, som
tilsvarer 75 prosent av soyaen på verdensbasis.
Denne genmodifiserte soyaen brukes i stor grad
til dyrefôr.
– I studien analyserte vi også genmodifisert
soya. Kort fortalt består en tredel av soyabøn-
nen av olje, og det resterende blir soyamel. Soy-
amelet brukes blant annet i kraftfôret til laks og
storfe, informerer Cuhra.
– Fôrprodusentene her til lands bruker ikke
genmodifiserte ingredienser. De er bekymret
for konsekvensene det kan gi. Å kjøpe rene
produkter er dyrere, for med genmodifisert
soya, pluss sprøytemidler, kan man dyrke raskt
og industrielt. Landbruk handler da om kjemi,
ikke årsverk.
mer glyfosat i 2011
I Norge har man vært svært restriktive med
bruk av kjemiske plantevernmidler, men i
Jordbruksrapport fra 2012 står det at bruken
av plantevernmidler økte i 2011. Hovedårsaken
var den regnfulle sommeren med økt behov for
soppbekjempelse, særlig i korn.
«Handlingsplanen viderefører målsettin-
gene om å redusere avhengigheten av kjemiske
plantevernmidler i norsk landbruk og redusere
risikoen for helse og miljø ved bruk av slike
midler», står det i Jordbruksrapporten (regje-
ringen.no).
Marek, som er utdannet marinbiolog, er
glad for at Norge er strenge på dette. Selv er han
aktiv dykker, og mener man her i nord ville være
spesielt utsatt dersom lakseoppdrettsnæringa
fôret med genmodifisert soyamel.
– Naturen, fjellene og havet vi har her i
Tromsø er unikt. Her kan man dykke eller dra
ut med båten. Jeg kastet for eksempel på meg
dykkerdrakten etter jobb og svømte med knøl-
hvalene, smiler han.
Foto: Marek Cuhra
Helse og glyfosat
▪ ▪ Glyfosat har lav akutt giftighet i dyreforsøk,
det er vist
▪ ▪ noe øyeirriterende men ikke hudirriterende
eller allergifremkallende.
▪ ▪ Glyfosat er undersøkt mht. mulighet for å gi
genskader, kreft, reproduksjonsskader og skader
på nervesystemet, men ingen alvorlige effekter
ble funnet. Erfaringer med effekter på menneske
begrenser seg til ubehag ved forgiftningstilfeller
(høye doser) og hudirritasjon ved søl. Ekspone-
ring ved bruk anses generelt for å være lav.
▪ ▪ Helsefare i forhold til drikkevann ansees på
bakgrunn av de iboende egenskapene som lav.
▪ ▪ Det er liten fare for forgiftning ved inntak av
bær som er sprøytet med glyfosat,
▪ ▪ men man må regne med at bærene har noe
forringet kvalitet. Det er ikke lov til å selge bær
som er sprøytet.
▪ ▪ ADI (Akseptabelt Daglig Inntak) er satt til 0,1 mg/
kg kv/dag (Rådet for plantevernmidler, 2004).
▪ ▪ Det er ikke farlig å ferdes i et område behand-
let med glyfosat. Man anbefaler likevel ikke å la
barn eller dyr ferdes i området når det fremde-
les er vått etter sprøytingen. Er det behandlede
området åpent for alminnelig ferdsel, skal det
være merket med plakater.
Kilde: Mattilsynet
43
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø