Page 42 - Labyrint nr. 1 - 2013

Tekst: Elisabeth Øvreberg
– Jeg forelsket meg i Tromsø. Da jeg var her for
første gang, så skjønte jeg at det var her jeg måtte
bo, sier Marek Cuhra, stipendiat ved GenØK og
UiT.
Han møtte en tromsøjente i København, og
overtalte henne til at de måtte flytte til hjem-
byen hennes. I dag har han fem barn i Tromsø,
ny kjæreste, men forelskelsen til havet, fjellet og
naturen er der fortsatt – og derfor studerer han
vannlopper.
Ja, du leste riktig.
Er man opptatt av naturens helsetilstand,
kan faktisk fem millimeter store vannlopper gi
svært interessante svar.
– Vannlopper er fantastiske. Med en livs-
syklus på kun 42 dager, kan vi se hvordan for
eksempel sprøytemidlet, Roundup , påvirker
dem fra fødsel, reproduksjon til død. Hadde vi
brukt andre forsøksdyr, som rotter eller mus,
ville vi brukt opp mot to år på et enkelt forsøk.
Det hadde blitt kostbart, forklarer Cuhra.
vannloppene aborterer
Nå viser forskningen hans at vannloppemø-
dre blir sterkt påvirket av å være i vann nært
landbruksarealer der Roundup blir sprøytet på
avlingene.
Vannloppemødrene aborterer rett og slett.
De klarer ikke å bære frem levende unger. Årsa-
ken er at Roundup inneholder stoffet glyfosat,
et stoff som tar knekken på ugress, men som
genmodifiserte planter, som mais og soya, tåler.
– Vi ser kun de økologiske effektene, og kan
på ingen måte overføre funnene på vannlopper
over til mennesker og dyr. Men det er jo inter-
essant at vannlopper, som skal føde 20–25 unger
hver tredje dag fra de er én uke gamle, ikke kla-
rer å bære frem levende unger når de utsettes
for kun 1,35 ppm (parts per million, red.anm.)
glyfosat per liter vann.
fotograferte vannloppene
På laboratoriet i Tromsø har Cuhra analysert
både levende og døde vannloppeunger samt
mødrene deres. Vi snakker om små skapninger.
Nyfødte vannlopper er kun 0,8 millimeter lange.
– Vi brukte 220 vannloppemødre i denne
studien, og brukte tusenvis av timer på dette
og etterfølgende forskningsarbeid. Hver sjette
dag fotograferte vi ungene under mikroskop.
De er noen sårbare små skapninger som man
forsiktig kan flytte rundt i små vanndråper. Det
er faktisk et håndverk å håndterere disse dyrene,
sier Marek.
I forsøkene analyserte han vannlopper som
ikke fikk noe glyfosat i vannet, til de som fikk lav
Hvordan havner en dansktalende
tsjekker i Tromsø for å forske på
aborterende vannloppemødre?
Svaret er forelskelse.
MARINBIOLOGI
På et laboratorium i Tromsø studerer stipendiat Marek
Cuhra aborterende vannloppemødre. Hver tredje dag
skal en vannloppe føde 20–25 levende unger, men
får de glyfosat fra sprøytemidler i vannet, blir ungene
dødfødt. Foto: Elisabeth Øvreberg
42
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
itromsø
HVORFOR VALGTE DU