Page 33 - Labyrint nr. 1 - 2013

skjulte seg på bunnen
Knudsen har studert de forskjellige røyevari-
antene i blant annet Skogsfjordvatnet på Ring-
vassøya. Dette er et vann med åpen tilgang til
havet, så her finner du blant annet den sjøgå-
ende røyevarianten.
– Det som overrasket oss da vi begynte å
undersøke røyepopulasjonen i akkurat dette
vannet, var at vi fant ikke mindre enn fire svært
forskjellige varianter. Inkludert en liten bunn-
variant ingen ante levde der nede i dypet, smiler
Knudsen.
Selv i det samme vannet er forskjellene
mange og finurlige. I tillegg til store, aggressive
havgående sjørøyer, finner vi heimfødinger som
holder til i strandsonen oppe ved overflaten.
Disse blir også rimelig store og lever av store
attraktive bunndyr. På dypbunnen, 30–40 meter
under overflaten, lever det bittesmå røyer, med
små munner og store øyne tilpasset et liv med
lite lys og små munnfuller. Det var ikke før for-
skerne brukte garn med veldig små masker at
denne varianten ble funnet i Skogsfjordvatnet.
kannibalsk variant
– På bunnen fant vi i tillegg en stor, kannibalsk
røyevariant, som lever av å spise de mindre røy-
ene. Disse hadde merkbart større hoder, store
øyne og et helt vanvittig tannsett. Det viste seg
at de lokale fiskerne var kjent med denne typen,
og hadde faktisk gitt den et lokalt navn – Stor-
skoltrøya.
– De brukte å fiske spesifikt etter denne
typen som de salta ned som spekerøye. Bunn-
røyene er helt hvite i kjøttet i motsetning til den
vanlige overflatevarianten som har rød kjøtt-
farge.
Selv om røya peker seg ut som en av verdens
mest tilpasningsdyktige fisk, skjer ikke denne
tilpasningen i løpet av ett fiskeliv. Med unntak
av de overflaterøyene som bestemmer seg for å
legge ut på havvandring, er ei røyes livsløp rela-
tivt forutbestemt fra det øyeblikket den kommer
ut av egget.
– Det er ikke sånn at ei lita bunnrøye kan
jobbe seg opp i livet og ende som konge blant
overflaterøyene. Til det er de for genetisk ulike.
Er du født på bunnen, så blir du der, forklarer
Knudsen.
Vil du vite mer?
Per-Arne Amundsen og Roar Kristoffersen (red.)(2008)
Ferskvannsfisk. Ottar, 273
Anders Klemetsen (2010). The charr problem revisited:
exceptional phenotypic plasticity promotes eco-
logical speciation in postglacial lakes. Freshwater
Reviews, 3: 49–74.
Tre varianter røye
i samme innsjø
Forskerne mener at de forskjellige røyeva-
riantene er et resultat av såkalt sympatrisk
evolusjon. Det vil si at de forskjellige varian-
tene har oppstått uten å være fysisk adskilt
fra hverandre. De har levd i samme innsjø,
uten fysiske stengsler, og tilpasset seg et liv
i forskjellige områder av innsjøen både når
det gjelder utseende og levesett. På denne
måten får arten utnyttet alle delene av inn-
sjøen som leveområde, noe som er med på
å sikre artens overlevelse i det lange løp.
Denne utviklingen har altså pågått parallelt
i alle innsjøene det finnes flere røyevarianter
i, med relativt samme resultatet.
Alle røyevariantene stammer fra sjør-
øya, som befolket de arktiske og subarktiske
innsjøene etter at isen trakk seg tilbake i
slutten av siste istid. Det er røyas utrolige
evne til å tilpasse seg omgivelsene, som
resulterer i disse store forskjellene som altså
har oppstått i løpet av de siste 10.000 år.
Noe av variasjon vi ser har utviklet seg
til å bli genetiske forskjeller. Blant annet
mangler dvergrøya muligheten til å justere
innholdet i svømmeblæra. Andre ting igjen
er kun styrt av mattilgang og levesett. Under
kontrollerte forhold kan ei lita bunnrøye
vokse seg stor og sterk om den har konstant
mattilgang, noe som viser at størrelsen ikke
er forhåndsbestemt av genene alene. Faktisk
tyder forsøk på at det er den lille bunnrøya
som ser ut til å ha de beste genetiske forut-
setningene for å vokse raskest under opti-
male matforhold.
Det er bare de havgående sjørøyene som
ekstremslanker seg om vinteren. De andre
variantene tar til seg mat i varierende meng-
der gjennom hele året, på tross av forskjeller
i dagslys og vanntemperatur.
Den «vanlige», rødbukede røya lever i strandsonen
nært overflaten, der den koser seg med nærings-
rike bunndyr og annen god mat.
Nede i dypet lever bunnrøya, en minivariant, som
spiser langt mindre og næringsfattige organismer.
Sammen med bunnrøya lever kannibalrøya, som
livnærer seg ved å spise sine små artsfrender.
Illustrasjon: Sigrid Skoglund/Tove Midtun
33
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø