VeiKomp Nord - Veiledningskompetanse for en bærekraftig helsetjeneste i Nord-Norge

Nå er vi i gang med prosjektet som skal gå over fem år fram til 2028!

Utvikle fleksible og desentraliserte studier

I dag tilbyr Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) ved UiT et 10 studiepoengs emne HEL-6331 på masternivå: Veiledningskompetanse for helse- og sosialvitenskapelige utdanninger og helsetjenestene, og det er stor søknad til dette emnet. Mangel på veiledere med formell veiledningskompetanse er et hinder for rekruttering av praksisplasser for studenter ved flere helsefagutdanninger i Nord-Norge. Prosjektet VeiKomp Nord skal ytterligere styrke veiledningskompetanse til helsepersonell og vitenskapelig ansatte i praksisfelt og utdanning gjennom å videreutvikle emnet HEL-6331 og utvikle nye fleksible og desentraliserte studier i veiledningskompetanse. Prosjektet skal utvikle fire nye studiepoenggivende videreutdanninger innen veiledning; i helsefaglig praksis, simulering og ferdighetstrening og tverrprofesjonelle team. Inntil disse nye studietilbudene er utviklet, tilbys emnet HEL-6331 kontinuerlig både vår og høst.

Kombinerte stillinger

Prosjektet VeikompNord ønsker å styrke samarbeid og bærekraft gjennom å opprette kombinerte stillinger i Hammerfest, Harstad og Narvik for å bygge opp desentraliserte studietilbud.

I høst arbeider prosjektet med forankring og organisering av prosjektet med styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe, i brukermedvirkningsgruppe og 6 arbeidspakker.

Vi har bestemt at Kick-Off for VeiKomp Nord arrangeres 21.mars 2024!

Nå er vi i gang!

Mer informasjon

Les mer om prosjektet på VeiKomp Nord sin hjemmeside.

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med prosjektleder ved HelPed: Rigmor Furu (rigmor.furu@uit.no)

Er du underviser og ønsker å fornye din undervisningsform? 

Dette var tema på Helsefaglig pedagogisk webinar 27.04.23.
Innleder på webinaret var Monica Alterskjær Sundset, Professor ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi ved UiT.

Monica Alterskjær Sundset er merittert underviser, og arbeider som professor og underviser ved BFE. 

Styrke kollegafellesskapet

Monica fortalte om hvordan de gjennom ulike prosjekter har arbeidet med å styrke kollegafellesskapet rundt undervisning og utdanning ved Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi (BFE). Monica løftet fram at hun ikke har jobbet alene, men i et kollegafellesskap sammen med gode folk på sitt institutt, Result og etterhvert også nasjonalt og internasjonalt.

Systematisk arbeid med å utvikle kollegafellesskap over tid

Kollegaveiledningsprosjektet ved BFE (2014-2017) hadde som mål å:

• Avprivatisere arbeidet med undervisning
• Fremme og styrke undervisning
• Skape arenaer for diskusjon, inspirasjon, utvikling
• Utvikle kultur for kollegialt samarbeid med undervisning

Til kollegaveiledning ble det benyttet et standard skjema utarbeidet ved Result. Det ble gjennomført obervasjon av ulike typer undervisning og utprøving av ulike roller; være observatør og bli observert. Felles møter før, under og etter ble gjennomført for erfaringsdeling og diskusjon. Følgeforskningen bestod av rapporter fra deltakerne og semi-strukturerte intervju.

Resultatene fra forskningen var at noen var skeptiske i starten og at dette var krevende, men deltakerne var fornøyde med egen gjennomføring og samarbeidet på tvers av instituttene opplevdes positivt. Å være en kritisk venn ble trukket fram som verdifullt og inspirerende. Prosjektet skapte ringvirkninger i miljøet i tillegg til verdifull kunnskap om hvordan kollegaveiledning kan implementeres.

Monica påpekte at utvikling av pedagogisk kompetanse og undervisningskvalitet gjennom kollegialt arbeid er et møysommelig arbeid som tar tid. Hun sier at kollegialt arbeid med undervisning trenger kritiske spørsmål og et utenforblikk.

Arbeidet til Sundset og Sandvoll (2022) er publisert i Nordic Journal of STEM Education

Fra Kollegaveiledning til fagfellevurdering

Dette BFE-prosjektet fra 2018 fikk utviklingsmidler fra Program fra undervisningskvalitet. Målet for prosjektet var å:

• Inspirere til systematisk arbeid med undervisningskvalitet
• Bygge kultur for kollegialt arbeid med undervisning (kollegaveiledning og fagfellevurdering)
• Bygge pedagogisk kompetanse
• Stimulere til søknad om merittering

Kollegaveiledning: Peer Observation of teaching.
Mål: Økt refleksjon og bevissthet, få konstruktiv tilbakemelding

Fagfellevurdering: Peer review of teaching (alle aspekter av undervisning)
Mål: Faglig evaluering basert på SoTL (vitenskapelig tilnærming)

I prosjektet ble det utdelt skrivestipend og gjennomført workshops for 14 deltakere. Keynote Dr. Torgny Roxå introduserte SoTL (Scholarship of Teaching and Learning), om vitenskapelig arbeid med egen undervisning.

Kollektiv tilnæring til undervisning
Konseptuelt rammeverk : Esterhazy et al (2021). Review of Educational Research.

Følgeforskning ble gjennomført med utgangspunkt i forskningsspørsmålene:

• Hvordan kan kollegiale faglærer fellesskap utvikles og hvilke utfordringer og muligheter kan oppstå?
• Hvilke faktorer kan bidra til å forme utviklingen av utdanningsfaglig kompetanse i et fagfellesskap?

Resultatene viste at endringer i kontekstuelle, relasjonelle og individuelle faktorer i undervisning har betydning for kompetansebygging og profesjonell utvikling.

Kollegafellesskap i BFE Læringsakademiet

Monica fortalte også om hvordan etableringen av Læringsakademiet ved BFE er blitt et kollegafellesskap for alle undervisere og ansatte med interesse for utdanning og undervisning. Læringakademiet vil gi et fagfellesskap og være en støtte for den enkelte ansattes utdanningsfaglige kompetanseutvikling i et karriereperspektiv. Til grunn for dette ligger en forskningsbasert tilnærming til undervisning og utdanning gjennom prinsippene ved SoTL.

Åpen prosess rundt kvalitetsarbeid i emner og program

Monica snakket også om verdien av å ha en åpen prosess rundt kvalitetsarbeid ved å bygge robuste faglærerteam rundt hvert emne og gi hverandre peer feedback. Studentevalueringer bør brukes aktivt til forbedringsarbeid og videreutvikling av emner.

Kollegialt arbeid med kvalitetsutvikling i emner

Faglærerevaluering av emner er et verktøy for kollegialt arbeid med evaluering av emner som gir økt bevissthet, struktur og støtte til systematisk arbeid. Kollegialt arbeid gir motivasjon for den enkelte underviser som blant annet bidrar til bedre undervisning og økt læringsutbytte for studentene, bygger utdanningsfaglig kompetanse, støtter pedagogisk dokumentasjon av undervisning over tid, styrker status og profesjonalisering og resulterer i publikasjoner.

Monica avsluttet med å si at det er viktig å føle tilhørighet og få treffe kollegaer og diskutere mens du skriver. Monica ble selv merittert underviser i løpet av denne prosessen. 

Spørsmål til diskusjon

• Hva forstås med prinsipper for SoTL?

Ønsker du å vite mer om kollegaveiledning, ta kontakt med Monica Alterskjær Sundset og Læringskademiet ved BFE, ta kontakt med Annfrid Sivertsen.

Kjære kollega, 

Vedlagt finner du invitasjon til den fjerde nasjonale forskningskonferansen i medisinsk og helsefaglig pedagogikk. 

Programkomiteen består av vitenskapelig ansatte i feltet medisinsk og helsefaglig pedagogikk ved UiT, NTNU, UiO, og UiB. Vi inviterer kollegaer som er engasjert i utdanningsforskning til en forskningskonferanse 19.-20. oktober 2023 (lunsj til lunsj). Programmet (se vedlegg) omfatter tema som forskning på egen undervisning, skikkethetsvurdering, utdanningsledelse og bærekraft i utdanning. I tillegg inviteres deltakere til å sende inn abstrakt og presentere egen planlagt eller pågående utdanningsforskning, eller resultater fra nyere utdanningsforskning, på konferansen (frist for innsending 21. august 2023, se påmelding i nettskjema for mer informasjon).   

Målgruppen er alle som driver eller er interessert i forskning innen feltet medisinsk og helsefaglig pedagogikk, og utdanningsforskning.   

Praktisk info: Konferansen finner sted i Tromsø, også kjent som Nordens Paris. UiT Norges arktiske universitet v/ Det helsevitenskapelige fakultet er vertskap for konferansen. Konferansen gjennomføres med fysisk oppmøte. Det er ingen deltakeravgift og lunsj dekkes av arrangørene med støtte fra vertsorganisasjonen. Du må selv dekke reise og opphold, og evt. konferansemiddag dersom du ønsker å delta.  

Vi håper mange har lyst til å treffes under Nordlyset i Tromsø i oktober! Videresend gjerne invitasjonen til andre du tenker kan være interessert. Siste frist for påmelding er 25. september 2023 i nettskjema: https://nettskjema.no/a/334976 

Beste hilsen, 

Arrangørene 

Iris Borch, Anita Iversen, Hilde Grimstad, Monika Kvernenes og Kristin Heggen   

HK-dir utlyser midler med søknadsfrist 14.april 2023.

HK-dir lyser ut Tilskuddsordninger for å styrke tilgangen på fleksibel og desentralisert utdanning. Fagskoler, universitet/høyskoler og studiesenter kan søke. Les hele utlysningsteksten

Søknadsfrist: 14.april 2023 kl. 12.

Lenke til Teamsmøtet 6.mars med påmelding finner du her.

Husk også å melde deg på søkerseminar arrangert av HK-dir 1.mars 2023.

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 08.12.22. Innleder var Beate Ytreberg, førstelektor ved Bachelorutdanning i fysioterapi ved UiT.

Beate innledet webinaret ved å dele erfaringer fra bruken av mappevurdering på 2.studieår i fysioterapi. 

Hva er mappevurdering?

Beate definerte en mappe (portfolio) som en samling arbeider der innhold og form kan variere. Mapper kan også være en pedagogisk arbeidsmåte, og det er slik det brukes på fysioterapeututdanningen.

Hvordan arbeide med mappevurdering?

Studentene velger fire skriftlige arbeidskrav fra alle studieårets fire emner som bearbeides etter første godkjenning og før innlevering i eksamensmappa. Mappa skal også inneholde en innledende tekst som begrunner utvalg og beskriver hvordan studenten har videreutviklet arbeidskravene. Samlet skal eksamensmappa vise at studenten har oppfylt læringsutbytter for eksamensemnet. 

Hvorfor gjør vi det?

Portfolio benyttes som verktøy for å stimulere fysioterapistudenter til å reflektere over egen læringsprosess.

Lærerne ønsket å vurdere studentene i forhold til både bredde og dybde, derfor valgte de å prøve mappevurdering.

Den pedagogiske tilnærmingen inviterer til aktiv læring og dybdelæring. Når en kombinerer internalisering av eksternalisering av læring, oppstår prosesser som bidrar til dyp aktiv læring. Studenten knytter sammen teoretisk kunnskap og erfaringslæring.

Noen erfaringer fra mappevurdering

Studentenes tilbakemeldinger er at det er mye jobb, men veldig lærerikt. Lærene sier at det er krevende, men gir gode tilbakemeldinger på den pedagogiske arbeidsformen. "Mappevurdering stiller store krav til sensor som må være trygg på mange fagfelt. De må kunne vurdere ulike type tekster i ganske stort omfang, og det er en fordel å ha veiledererfaring", sier Beate.

Diskusjon

Spørsmålene til diskusjon omhandlet:

• Hva kan passe å gjøre på vårt studium?
• Hvor mye arbeid blir det for lærerne?
• Hvor mange studenter og lærere er det på bachelor i fysioterapi?
• Når studentene selv velger ut sine arbeider
• Når studentene selv oppdager at de har lært
• Skriveprosessen og læring
• Videreutvikling av egenvurdering og medstudentvurdering 

Ønsker du å vite mer om mappevurdering, kan du ta kontakt med Beate Ytreberg.

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 27.10.22 med 32 deltakere på Teams. Katrine Wennevold, fagenhetsleder i allmennmedisin, har lang erfaring med temaet og innledet webinaret.

 

Katrine innledet med å snakke om kvalitet i vurdering og trakk fram validitet og reliabilitet som viktige parametre: Hva ønsker du å teste? Hva er pålitelig?

Hvorfor benytte flervalgsoppgaver (MCQ)?
Begrunnelser for å benytte MCQ er at man kan teste bredere, at det er lettere å rette og at det er mindre sjanse for å misforstå spørsmålet. Det er viktig å ha god struktur på MCQ-oppgaver slik at spørsmål og svaralternativer får høy kvalitet.  Det anbefales at man bruker fire svaralternativer, som alle er nokså sannsynlige svar, med der kun ett er det beste valget.

Det er flere fallgruver med utforming av MCQ og Katrine presenterte hva som er viktig å tenke på for å unngå disse. Det foregår også mye forskning på området.

Noen råd og tips
Katrine delte noen erfaringer med eksempel på spørsmål som ikke fungerer. Det er ikke lurt å bruke alltid eller aldri i svaralternativene. Alle spørsmål bør ha en stamme og settes i en logisk sammenheng. Vær bevisst på hva du spør om og bruk tid på å formulere spørsmål og svaralternativ. Studenter avslører det raskt dersom det riktige svaralternativet er bedre formulert eller på annen måte avviker fra de andre svaralternativene (distraktorene). 

Lag en god eksamen
Det er tidkrevende å skrive gode MCQ-oppgaver. Viktige spørsmål du bør tenke på er: Ønsker jeg å teste dybde eller bredde? Hvilket nivå underviser jeg på?

Til slutt viste Katrine ulike eksempler på MCQ-oppgaver og inviterte til diskusjon. 

Spørsmål fra deltakerne

• Må MCQ ha en stamme? Det viktigste må være å sette spørsmålene i relevant setting?
• Hvordan endre vanskelighetsgrad i en oppgave?
• Hva ønsker vi å oppnå med MCQ eksamen?

 Ønsker du å vite mer kan du ta kontakt med Katrine Wennevold.

Dette var tema på første Lunsj & Lær som samlet 25 fagansatte.
HelPed har startet en ny møtearena i høst som heter Lunsj & Lær!

 

Ny møtearena

HelPed prøver ut en ny uformell møtearena i lunsjen der en kan ta med matpakka, få presentert nye tema og problemstillinger og diskutere med andre fagansatte.

Visste du at du har tilgang på åpne digitale læringsressurser?

Innleder på første Lunsj & Lær var Rigmor Furu, førstelektor ved Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling.

Hvem har hørt om DLR? 

Rigmor innledet med å vise film og fortelle om DLR, den nye nasjonale delingstjenesten for digitale læringsressurser i høyere utdanning. Videre viste og fortalte hun om hvor undervisere kan finne felles digitale lærings- og vurderingsressurser som kan anvendes, tilpasses og gjenbrukes i egen undervisning. Som følge av av RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) har flere universitet og høyskoler utvklet flere digitale lærings-og vurderingsressurser tilhørende de 12 felles læringsutbyttene. Disse kan du finne oversikt over i LOVU-banken, men de er delt på ulike plattformer: DLR, Canvas Commons og ulike nettsteder.

Nyttige nettsteder
LOVU-banken - Lærings- og vurderingsbank for felles læringsutbytter i helse- og sosialfagutdanningene
DLR- Nasjonal plattform for deling av digitale læringsressurser
Canvas Commons - delingsplattform for Canvas

I etterkant åpnet vi for diskusjon rundt bordene med følgende spørsmål:

• Hva skal til for at du vil dele dine undervisningsressurser? 
• Har du læringsressurser du ønsker å dele? 

Dette resulterte i engasjerende diskusjoner ved bordene.

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 25.08. Innleder var Richard Fjellaksel, førsteamanuensis ved radiografutdanningen ved Helsefak

Arbeid i grupper

Fjellaksel innledet med å si at hans presentasjon var på bakgrunn av hans utviklingsprosjekt ved gjenomføring av Universitetspedagogisk basiskompetanse ved UiT. Prosjektet omhandlet gruppearbeid som en studentaktiv læringsform. Hvorfor var studentene så negative til gruppearbeid og hvorfor opplevde ikke studentene læringsutbytte av gruppearbeid? Dette ønsket Fjellaksel å undersøke nærmere gjennom å gjennomføre et utviklings- og forskningsprosjekt.

Gruppearbeid innføres i flere emner

Fjellaksel gjennomførte grupparbeid i flere emner. 

Noen av tiltakene som ble gjennomført i tilknytning til gruppearbeid: Tydelig struktur, undervisning om gruppearbeid, gruppeveiledning, lage gruppeavtaler (kontrakter), åpen kommunikasjon og samhandling, vise til konsekvenser for gratispassasjerer, benytte tema med større problemstillinger.

Andre tiltak var å gjenomføre fagdag med Result der underviserne diskuterte sammen og kom med forslag til hva som må endres. Litteratur ble gjennomgått: Hva er et godt grupparbeid og hva er et dårlig gruppearbeid?

Hva studentene sier om gruppearbeid

Ulemper ved gruppearbeid kan være gruppepress og enighet, dominerende individer, gratispassasjerer og at det er mer tidkrevende enn å arbeide alene.

Fordeler med gruppearbeid er at det stimulerer til kreativitet, gir mer informasjon, man husker en gruppediskusjon bedre og bidrar til å forstå både andre og seg selv bedre.

Resultater

Etter at nye tiltak ble igangsatt ved gjennomføring av grupparbeid, ble evaluering gjennomført. Slido ble benyttet med diskusjon av hvert svar i etterkant. Spørreundersøkelse og summativ evaluering resulterte i spennende resultater.

Ordskyen viser hva studentene evaluerte som bra undervisning. nemlig gruppearbeid.

Diskusjonen på webinaret

Flere innspill og spørsmål fra deltakerene på webinaret resulterte i gode diskusjoner om:

• Hva er anbefalt gruppestørrelse? 
• Bør studentene få velge grupper selv?
• Hva er konsekvensene for gratispassasjerer?
• Hva forstås med spørsmålsbasert gruppearbeid?
• Hvordan fungerer Slido til evaluering?
• Er dette du har presentert overførbart til andre fagfelt?
• Hvordan arbeides det på programnivå og hva med progresjonen?
• Hvordan strukturer de ulike utdanningene grupparbeid? 

Fjellaksel sier at erfaringene er at grupper på 6-8 studenter er passe. Grupper på 5 er for sårbare, mens grupper på 5-8 tåler fravær og 9 er for mange.

Til slutt fikk vi en god erfaringsdeling fra ulike studieprogram som fortalte hvordan de på ulike måter gjennomførte gruppeundervisning. Noen utdanninger benytter PBL (problembasert læring). Omvendt klasserom ble også benyttet med bruk av video + gruppeseminarundervisning; hver andre uke til ulike tema. Noen arbeidet både individuelt og i grupper, med spørreundersøkelse i etterkant. Andre benyttet ulike typer gruppearbeid: refleksjonsverksted med gruppekontrakt, reflekterende team, case osv.

For mer informasjon: Kontakt Richard Fjellaksel

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 9.juni. Marianne Holmegård, universitetslektor og leder av Ferdighets- og simueringssenteret ved UNN/UiT innledet til diskusjon.

Marianne innledet webinaret med å si at de fleste helsefaglige utdanninger forbereder sine studenter på ulike aktuelle akutte situasjoner for profesjonen som stiller krav til tid og handling. Det er ikke nok å forstå teori eller diskutere en problemstilling, det er også krav til å håndtere medisinsk behandling under tidspress. For å håndtere akutte situasjoner tydeliggjøres betydningen av teamkompetanse, ferdigheter som kan defineres som Big Five in Teamwork.

Teamkompetanse kan oppøves og innbefatter ferdigheter som ledelse (løven), teamorientering (bøffelen), gjensidig teammonitorering (neshornet), støttende oppførsel (elefanten) og tilpasningsevne (geparden).

Hensikten med simulering

75-85% av feilene i helsevesenet kan tilskrives sviktende ikke-tekniske ferdigheter, som kommunikasjon og samhandling.Teamkompetanse er derfor avgjørende for å kunne ivareta av pasientsikkerheten.

 
Marianne snakket om tverrprofesjonelle simuleringsøvelser, om felles verktøy i simulering og om fasilitatorrollen.

InterSim - en tverrpofesjonell simuleringsøvelse

Evaluering fra studenter og fasilitatorer

Marianne trakk fram viktige aspekter fra evalueringer der både studenter og fasilitatorer har gitt sine tilbakemeldinger.

Studentene evaluerer simuleringen som svært lærerikt, spennende og gøy. Simuleringen erfares som veldig nyttig for fremtidig kompetanse.

I fasilitatorrollen er det viktig å:

• Ha fokus på CRM (Crisis Resource Management), som innebærer 15 punkter, bl.a. rolle og oppgavefordeling, planlegge, tilkalle hjelp, utøve ledelse og teamdeltakelse, kommunisere effektivt osv.
• Skape trygghet i læringssituasjonen
• Skape utvikling gjennom å gi rom for dybde i refleksjon
• Legge til rette for gjentakelse

Hva FOSS kan bidra med

Ferdighets- og simuleringssenteret (FOSS) kan bidra med følgende:

• FOSS er åpent mandag-torsdag kl.16.00-19.30 for studenters egenøving. Workshop i regi av studentvaktene, feks PVK. Ferdighetsøving og tverrprofesjonell møteplass
• FOSS arrangerer fasilitatorkurs i medisinsk simulering hvert halvår
• FOSS inviterer til årlig nettverkssamling i vår region, for alle med engasjement innen medisinsk simulering (utdanning og klinikk)
• FOSS arrangerer ulike workshop for videreutvikling av kompetansen til de som allerede har fasilitatorkurs. Til høsten arrangeres workshop i Teamkompetanse 01.11.22
• Bidrar under TPS, er navet for InterSim Tromsø
• Oppfølging av simuleringssatsing ved ulike miljø, ta kontakt! 

Det kom flere spørsmål og innspill til diskusjon:

• Når er neste mulighet for å delta på fasilitatorkurset?
• Er det mulig å delta på nye oppfriskingskurs etter fasilitatorkurset?
• Hvordan forbereder studentene seg i forkant av simulering?
• Hva skjer med FOSS nå og oppbyggingen av Tromsø Arctic Simultion Center?

Marianne oppfordrer alle til å følge med på hjemmesiden til FOSS evt.
ta kontakt med Marianne Holmegård for evt. spørsmål.

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 12.mai.

Innleder til webinaret var Rita Li, universitetslektor ved fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN.

Bakgrunn for LOVU-prosjektet

Rita startet med å fortelle at bakgrunnen for å starte LOVU-prosjektet var at alle 18 helse- og sosialfagutdanninger i Norge hadde fått felles rammeplan med 12 felles læringsutbytter. Dekan Pia Bing-Jonsson ved USN og Rita startet søknadsskrivingen sammen til DIKU (nå HK-dir). Hovedmålet for prosjektet var å sikre at alle studenter  i helse- og sosialfaglige utdanninger skulle få et samstemt undervisningsgrunnlag innenfor temaer som dekket de 12 felles læringsutbyttebeskrivelsene. Et annet mål for prosjektet var å frigjøre tid til aktiv læring og sørge for samstemt undervisning gjennom bruk av digitale læringsfremmende vurderingsformer som forsterket dybdelæring og kritisk tenkning.

På webinaret deltok 11 vitenskapelig ansatte fra ulike helsefaglige utdanninger og Senter for helsefaglig pedagigisk utvikling.

Deling av læringsressurser nasjonalt

Gjennom nasjonale webinarer ble ulike universitet og høyskoler oppfordret til å dele lærings- og vurderingsressurser, som alle ble samlet og delt gjennom LOVU-banken og DLR, den nasjonale plattformen for deling av digitale læringsressurser i universitets- og høyskolesektoren.

Rita fortalte også at hun var i gang med å skrive en artikkel om delingskultur der hun ser på hemmende og fremmende faktorer for deling av digitale undervsiningsressurser i UH-sektoren.

Eksempler fra LOVU-banken

Rita viste eksempler på gode læringsressurser som er delt nasjonalt i LOVU-banken.

Digital læringsressurs om samiske rettigheter i helse- og sosialfagutdanningene ble trukket fram som et godt bidrag tilhørende felles læringsutbytte 5.

En videosamtale om boka Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid ble også trukket fram som et godt bidrag til felles læringsutbytte 4.

Rita viste nettsiden til LOVU-banken og DLR der hun fortalte og viste hvor enkelt en kan dele læringsressurser i DLR og Canvas Commons.

Spørsmål til diskusjon

Det kom flere innspill og spørsmål til diskusjon:

• Er det noen form for kvalitetssjekk av læringsressursene? 
• Hva er godt nok når det gjelder kvalitet?
• Er det noen skille mellom læringsressursen om de er tiltenkt bachelor- eller masterutdanningene?
• Hvordan bygge opp en delingskultur i UH-sektoren?
• Hva skal til for at den enkelte underviser kan begynne å dele sin undervisning med andre?

Til slutt reflekterte Rita over hvorfor LOVU-banken ikke allerede er full av læringsressurser og hva som evt. kunne vært gjort annerledes om prosjektet ble startet på nytt. Rita hadde også flere tanker omkring hva som evt. skal til for å etablere en god delingskultur i UH-sektoren. Dette vil vi få høre mere om i artikkelen hun skriver nå.

Kontaktinformasjon

Ønsker du å dele digitale læringsressurser i LOVU-banken, ta kontakt med Rita Li, epost: rita.li@usn.no.

Innleder på webinaret var Kjell Halvorsen, førsteamanuensis og praksiskoordinator ved Institutt for farmasi. 

Ikke fornøyd med eksamen

Kjell innledet med å fortelle om hva som var bakgrunnen for at de begynte med OSCE-stasjonseksamen. "Muntlig eksamen var som et forhør og vi møtte usikre studenter", sier Kjell. Men testet vi ferdigheter med denne typen eksamen?

I 2016 inngikk Farmasiutdanningen et samarbeid med UiB og University of East Anglia i England og startet med OSCE stasjonseksamen, som kan karakteres som en studentaktiv og formativ vurderingsform. I etterkant har de invitert inn Nord Universitet, og nå kommer også UiO med i samarbeidet. Dette medfører en ytterligere kvalitetssikring av oppgavene, sier Kjell. Valg av karaktersystem landet på ikke karakterer, men bestått/ikke bestått.

Organisering og vurdering av stasjonseksamen

Organiseringen gjennomføres av 7 stasjoner (flere paralleller). Vurderingen foregår langs tre akser:

• Kliniske ferdigheter
• Kommunikasjon (fagtermologi og pasientkommunikasjon, medisin og farmasi om resepter)
• Lovkunnskap og etikk

Hvert av de tre domenene må bestås for å få bestått.

Utfordringer underveis

• Studenter som har behov for tilrettelegging
• Krever en god organisering, tar tid
• Kjennskap til avvikling av denne eksamensform
• Eksamensvakter opplever dette litt overveldende
• En person vurderer studentene på samme stasjon

Muligheter

• Videofilming av situasjonene ble gjennomført i starten, men ble stoppet pga. personvern og GDPR. Studentene opplevde det som nyttig og lærerikt å se seg selv i stuasjonene og reflektere over disse i ettertid. De så på dette som en sikkerhet og second opinion.
• Bruke hverandre som sensorer - på tvers av universitetene

Spørsmål til diskusjon

• Hvordan løste dere det med ekstern sensor?
• Hva var tilbakemeldingene fra studentene?
• Hva med et tverrprofsjonelt samarbeid i gjennomføringen?

Har du flere spørsmål om OSCE ved farmasiutdanningen, kan du ta kontakt med Kjell Halvorsen.

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 17.mars. 
Innleder var Madeleine Abrandt Dahlgren, professor i medisinsk pedagogikk ved Linkøping Universitet og professor II ved Helsefak/UiT.

 

Madeleine introduserte tema

• Kort om etablert simuleringspedagogikk
• Eksempler fra sitt praksisbaserte forskningsprosjekt om simulering
• Refleksjoner på tvers over ulike forskningsprosjekt som gir perspektiv på simuleringspraktikk.

Simulering i profesjonsutdanning

Når profesjonelle simulerer en situasjon revitualiseres kunnskap, men for studentene er dette ny kunnskap.

Forskningsprosjektet 

Med utgangspunkt i et praksisorientert forskningsperspektiv: Hvordan skaper studentene kunnskap om denne typen læring?

Hva er simulering?

Observere; hva gjør de? Hvordan er samspillet, relasjonene? Det handler om å dele erfaringer i etterkant og reflektere rundt disse. 

Design og metode

Resultater

Relasjoner mellom teknikk-scenario-samspill

Debriefing

Debriefing beskrives ofte som "The heart and soul in simulation".
Men hvordan utføres den? Video med feedback? Stille åpne spørsmål: Hvem ønsker å si noe?
TPS (Tverrprofesjonelt samarbeid) i simulering: Refleksjonen handler ofte om medisinske aspekter og ikke hva teamet i felleskap kom fram til!

Video gjør at en får et tredjepersons-perspektiv på situasjonen. Tidligere hendelser reaktualiseres på et detaljert nivå. Man får et felles referansepunkt for refleksjon. Deltakernes faktiske handlinger blir utgangspunkt for instruksjon og korreksjon og kobles til generelle prinsipper for profesjonelle tiltak.

Simulering som transformativ pedagogikk?

Madeleine avsluttet med å stille følgende spørsmål:

• Hvordan utnytte simuleringens potensial til å transformere praksis?
• Hvordan kan simuleringspedagogikk også ta vare på det uventede som oppstår i situasjonen og hva kan vi lære av det?

Spørsmål til diskusjon:

• Rommets utforming for simulering?
• Observatørens rolle og TPS-kompetanse
• Kompleksitet i simuleringen relatert til progresjon i utdanningen.

 Vi takker Madeleine for at hun delte interessante forskningsresultater om simulering i profesjonsutdanning.

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 10.03.22 der 21 fagansatte deltok.

Digital Partner ved Helsefak

Christina Westad, introduserte seg selv og oppgavene i sin nye stilling som Digital Partner ved Helsefak. Christina er utdannet pedagog ved UiT.

Det finnes tilsammen fire digitale partnere ved UiT: Ved BFE (Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi), Jurfak (Det juridiske fakultet), HSL (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning) og Helsefak (Det helsevitenskapelige fakultet). Digital Partner arbeider som brobygger mellom fagmiljøene og IT-avdelingen og andre enheter ved UiT. Dette er en ny stilling, og ikke alle er kjent med Digital Partners rolle og ansvar og hva de gjør for fakultetet og ITA. Hvordan oppstod behovet for en slik stilling?

Bakgrunn

Mange deltakere på Teams ville bli kjent med Digital Partner

Spørsmål og innspill til diskusjon

Det var flere spørsmål, tanker og innspill til diskusjon:

• Utfordrende med ulike tekniske løsninger på undervisningsrommene. Alle rommene bør ha likt utstyr. Slik det er nå blir de best utstyrte rommene opptatt først. Ofte er det studiekonsulenter som booker undervisningsrommene slik at underviser ikke alltid vet hvordan rommet er utstyrt.
• Etterlyser opplæring/kurs i bruk av Wiseflow til eksamen
• Wiseflow benyttes som studentaktiv læringsform, ved for eksempel klinisk eksamen med Wiseflow
• Læring bør stå i fokus når en tar i bruk digitale verktøy i undervisning, da det er den pedagogiske bruken av verktøyene som er viktig
• Teknologistøttet læring - hvordan utnytte mulighetene?
• Hva finnes av kursing og brukerveiledninger?

Viktige nettsteder

Digital undervisning ved UiT
Digitalt læringsmiljø ved UiT 
Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling

Christina sin presentasjon finner du her

DP, Helsefaglig pedagogisk webinar.pptx

Q & A på hvert fakultet

Christina fortalte at Digital Partner ønsker å legge til rette for webinar på hvert fakultet med spørsmål & svar i forhold til digital undervisning og bruk av digitale verktøy.

Ønsker du kontakt med Digital Partner ved Helsefak?

Ta kontakt med Christina Westad 

Årets første helsefaglige webinar ble innledet av Ann Ragnhild Broderstad, Senter for samisk helseforskning (SSHF) og overlege UNN og Iselin Caroline Finn, Rådgiver, Senter for samisk helseforskning (SSHF).

Bakgrunn

Ann Ragnhild innledet med å fortelle at bakgrunn for å utvikle denne læringsressursen var Rethos (Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger) med felles læringsutbyttebeskrivelser som definerer studentens sluttkompetanse. Denne lærings- og vurderingssressursen er en del av felles læringsutbytte 5 som sier at: "Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk".

Struktur, innhold og pedagogisk design

Iselin gikk gjennom helse læringsressursens innhold og oppbygning. Læringsressursen er bygd opp av fire moduler, med tilhørende oppgaver og refleksjonsspørsmål. Det er laget en egen introduskjon til undervisere som beskriver hvordan de kan ta i bruk læringsressursen i egen undervisning.

Her finner du læringsressursene

Læringsressursen heter "Læringsaktiviteter om samiske rettigheter i helse- og sosialtjenestene", den er tilgjengelig i Canvas Commons, og det er bare å ta den i bruk. Du finner ressursen ved å logge inn i Canvas, velge «Commons» i venstre globale meny og søke på «LUB 5» eller "samisk". 

I tillegg informerte Iselin om en annen læringsressurs, Reaidu (https://result.uit.no/reaidu/), som også er nettbasert og kan brukes som en ressursbank. Reaidu er allerede etablert som en åpen tilgjengelig nettressurs om samisk historie, samfunn og kultur. Faginnholdet er allmenngyldig og kan brukes av mange utdanninger. Nå er det laget en helt ny «helse-del» til Reaidu som omhandler alt fra juridisk og etisk informasjon, temaer om helseforskning, reinkjøtt som næringsmiddel, og om FN bærekraftsmål (Helse | Reaidu (uit.no)).

Det var 32 deltakere på webinaret, og i etterkant kom det det flere spørsmål og innspill til diskusjon. Det kom mange lovord om den kjempefine læringsressursen og flere så mulighetene for anvendelse: 

• Egner seg til kulturell selvrefleksjon og språklig tilrettelegging
• Gir grunnlag for etisk refleksjon
• Utviklingssenteret.no vil gjerne lenke til nettressursen Reaidu
• Fortellingene er et viktig bidrag i kommunikasjonsundervisningen
• Jordmorutdanningen har behov for undervisningsressurser om samisk kulturforståelse
• Fellesemnet HEL-0700 vurderer å benytte deler av innholdet.

Deling lokalt og nasjonalt

Til slutt kom det spørsmål om læringsressursen skal deles med andre fagmiljø og universitet, og svaret er ja. I tillegg til at læringsressursen er delt i Canvas Commons, er den tenkt delt i LOVU-banken, en nasjonal lærings- og vurderingsbank for felles læringsutbytter for helse- og sosialfagutdanningene. Læringsressursen kan også deles i DLR, en ny nasjonal delingsplattform for digitale læringsressurser i hele universitets- og høyskolesektoren, som UiT skal ta i bruk.

Kontaktinformasjon

Har du flere spørsmål om læringsressursen kan du ta kontakt med Islin Caroline Finn: iselin.c.finn@uit.no

Datoer for vårens helsefaglige pedagogiske webinarer finner sted torsdager hver måned: 27.01, 24.02, 17.03, 21.04, 19.05 og evt. 16.06. 22.
Sett av datoene allerede nå!

Aktuelle tema

Har du forslag eller ønsker om tema for webinarene? Kjenner du noen eller har du selv spesiell aktuell kompetanse om noe du ønsker formidle til andre/andre kan lære av, bli inspirert av osv. Ta gjerne kontakt med HelPed, ved rigmor.furu@uit.no

Interaktivitet

Til deg som bidrar med presentasjon på webinaret, vil vi informere om at HelPed tilbyr hjelp og veiledning til å benytte interaktive hjelpemidler/verktøy i gjennomføringen.

Dokumentasjon for deltakelse

Nytt for året er at du får dokumentert din deltakelse på webinarene, som du kan benytte som et ledd i din kompetanseutvikling og kvalifisering etter utdanningsfaglig basiskompetanse. 

Hører vi fra deg?

Hjertelig velkommen til spennende webinarer i 2022!

Vennlig hilsen
Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed)

Dette var tema på årets siste helsefaglige pedagogiske webinar 09.12.21.
Iris Borch, førsteamanuensis og leder av Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling, innledet webinaret.  Det var 34 påmeldte, og 24 deltok via Zoom. Studentevaluering er et tema som engasjerer mange, og dette var det andre webinaret i høst om dette temaet. 

Nå er programmet klart for Veiledningskonferansen 2022 som UiT Norges arktiske universitet arrangerer!
Påmeldingsfrist: 12. desember 2021.

Hovedtema for konferansen

Nina B. Cheetham, førstelektor, Rita Jentoft, dosent og Rigmor Furu, førstelektor.

Studenter og lærere ved Bachelor i ergoterapi og desentralisert sykepleie (DSU) ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO), har sammen med Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling (HelPed) arbeidet med prosjektet Interaktiv video i læring (2019-2021). Prosjektet, som har utviklet digitale læringsressurser med studentaktive og interaktive læringsformer, er støttet av Program for undervisningskvalitet. Prosjektets formål har vært å lage læringsressurser som kan bidra til å styrke studentenes læring om tverrprofesjonell samhandling, øke deres digitale kompetanse og fremme kunnskap om velferdsteknologi.
Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan (bedre) styrke den enkelte brukers evne og mulighet til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet (https://ehelse.no/velferdsteknologi). Målet med velferdsteknologi er å skape en enklere og tryggere hverdag både for brukere/pasienter, pårørende og omsorgspersonell.

 

Er du redd for å bli hacket? Underviser du studenter tilknyttet RETHOS? Vil du vite mer om digital sikkerhet?

Innledere på webinaret: Anita Iversen, førsteamanuensis ved Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling ved Helsefak og Johan Gustav Bellika, Professor ved UiT og forsker innen e-helse og analyse av helsedata ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE).

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 30.09. Det var 10 deltakere som fulgte webinaret på Zoom. Hva ligger i begrepet innovasjon, og hvorfor er det viktig for helsefagutdanningene?

Elin Astrid Gjøvik Glad, kommunikasjonsrådgiver i Faggruppe for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved Seksjon for forskning, utdanning og formidling ved Helsefak, introduserte webinaret med å si noe om hva innovasjon kan være og delte eksempler fra Driv Hålogaland og Start UiT. "JA, Innovasjon er veldig relevant for helsefagutdanningene", sier Elin.

Hvorfor innovasjon i helsefagutdanningene?

Behov for 21st Century skills

Fordi vi utdanner studenter til jobber og teknologier som ikke eksisterer, trenger vi 21st Century skills. I fremtiden skal vi også løse problemer som ikke har oppstått. Arbeidsgiverne vil ha ansatte med mange ferdigheter, se disse skissert nedenfor. 

Diskusjon: Innovasjon i helsefagutdanningene

Disse spørsmålene fikk deltakerne med seg til diskusjon i break out rooms. Engasjerte deltakere oppsummerte hva de hadde satt fokus på:

• Delingskultur, eks. app om lunge- og hjertelyder, tenke kommunikasjon og formidling
• Nytt simuleringssenter
• Tjenesteinnovasjon
• RETHOS gir føringer for kommunikasjon og innovasjon
• Skape tverrfaglige møteplasser for studentene - på tvers av fag og kultur, også utenfor UiT
• Innovasjon som endring tar tid!

Elin avrundet webinaret med å oppfordre alle til å arbeide videre med sine gode ideer om innovasjon. Diku (HK-dir) lyser ut midler i 2023 der en kan søke prosjektmidler: Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning. 

Elin Glad sin presentasjon på webinaret finner du til høyre på siden.

Dette var tema på høstens første helsefaglige pedagogiske webinar 16. september. Det var 42 fagansatte som deltok på webinaret via Zoom. Webinaret hadde to innledere: Iris Borch, leder ved Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling og Erlend Risvand Mo, førstekonsulent ved Seksjon for forskning og utdanningskvalitet, UiT.

Ønsker du å vite mer om den nye versjonen av DLR, hvilke forbedringer som er gjort og hvordan din organisasjon kan ta DLR i bruk for å fremme deling og gjenbruk av læringsressurser?

Velkommen til Webinar på Zoom 7. september kl. 09-10

Tentativt program

• Velkommen ved Terje Mørland, avdelingsdirektør for utdanningstjenester Unit.
   
• Hvorfor er deling og gjenbruk viktig? Videohilsen fra Henrik Aasheim, statsråd for høyere utdanning og forskning.
   
• Demonstrasjon av nye DLR ved Christine Johnsen, rådgiver ved utdanningstjenester Unit. 
  Hovedfunksjonalitet i DLR er registrering, søk og deling av læringsressurser.  Christine vil gi en kort introduksjon til dette og vise frem det nye brukergrensesnittet.
   
• Hvorfor ta i bruk DLR? ved Rita Li, Universitetslektor ved USN og prosjektleder for LOVU-banken. 
  LOVU-prosjektet har valgt å gå for DLR som sin tjeneste for å dele læringsressursene sine. Prosjektleder Rita Li vil fortelle litt om vurderingene de har gjort og hvordan de har tenkt å bruke tjenesten.
   

• Delingskultur – Hvorfor skal vi dele og gjenbruke? Ved Arne Krokan, Professor ved NTNU.
  Arne sitt store prosjekt er å forstå mer av hvordan ny teknologi endrer samfunnet, spesielt organisasjoner, deres forretningsmodeller og vilkår for verdiskaping

Velkommen!

Meld deg på webinaret her

Nå får vi DLR i UH-sektoren, en felles nasjonal plattform for lagring, deling og gjenbruk av digitale læringsressurser. Hvordan kan du dele din undervisning? Christine Johnsen, rådgiver ved Direktoratet for fellestjenester i høyere utdanning og forskning, Unit og Svetlana P. Johansen, seniorrådgiver og jurist ved Seksjon for forskning og utdanningskvalitet ved UiT var innledere på webinaret med 19 deltakere (26 påmeldte).

Hva var bakgrunnen for å etablere en felles nasjonal delingsplattform?

Christine innledet med å fortelle at det lenge har vært behov for en felles plattform for å kunne dele og gjenbruke undervisningsressurser på tvers av universitet og høyskoler i hele landet. Kunnskapsdepartementet har bevilget midler for å komme i gang med utviklingen av plattformen. Nå skal plattformen tilbys hele UH-sektoren!

Hva er DLR og hvordan kan du som underviser bruke DLR?

Christine demonstrerte hvor enkelt en kan registrere en læringsressurs i DLR gjennom fem trinn. En kan sette på CC (Creative Commons) lisens for å ivareta opphavsrettigheter og bestemme hvordan læringsressursen kan brukes videre. Hun viste også hvordan læringsressurser kan deles på ulike måter og hvordan søkefunksjonen fungerte med bruk av metadata og doi-registrering. De ulike rollene i DLR er administrator, kurator og redaktør.

Spørsmål til diskusjon var blant annet:

• Hvordan kan en dele sammensatte undervisningopplegg i DLR?
• Kan en redigere og endre ressurser i DLR?

Et konsortium bestående av Oslo Met, NTNU, HVL, BI og UiA benytter DLR i dag. Nå skal også USN og UiT  prøve ut DLR. Det er gratis medlemsskap i DLR i 2021. Målet er å lansere DLR som en nasjonal felles delingstjeneste for hele UH-sektoren høsten 2021.

Se hele presentasjonen til Christine vedlagt til høyre på siden.

Hva er reglene for å kunne dele og bruke læringsressurser? 

Svetlana introduserte hovedpoengene i de nye Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale ved UiT.

Hun viste til generelle rettigheter UiT har som arbeidsgiver, og forholdet mellom generelle regler og individuelle avtaler. Svetlana orienterte om undervisers og studentens rettigheter og plikter som blant annet handler om samtykke til produksjon og bruk av digitale undervsiningsmateriale, uttelling, ansvar for faginnhold, avslutning av deling, opphaver og opphavsrett.

Hva forstår vi med digitalt undervisningsmateriale?

Flere spørsmål som ble diskutert var:

• Har arbeidsgiver styringsrett til å pålegge underviser til opptak av undervisning?
• Hva med offentliggjøring av læringinnhold på Internett og krav til samtykke?
• Når studenter deltar på Zoomundervisning, samtykker de automatisk ved å delta?

Individuell skriftlig samtykke

Svetlana presiserte at det kreves individuell skriftlig samtykke for eksterne forelesere (som ikke er ansatt ved UiT) og for studenter som produserer eget undervisningsmateriale. Ved UiT utarbeides det nå egen mal for slike individuelle skriftlige samtykker.

Se hele presentasjonen vedlagt til Svetlana til høyre på siden. 

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2021. 

Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - hva skal til? V/Anita Iversen
(18.02.21)

Kravene til utdanningsfaglig kompetanse for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger har økt (fra 1.9.2019). Kravene er forskriftsfestet med presiseringer i Utfyllende bestemmelser ved UiT.

Læring handler om aktiv deltakelse og H5P kan skape læringsinnhold som motiverer og engasjerer studentene i læringsprosessen. 
(18.03.21)

Målgruppe: Vitenskapelig ansatte, men også andre interesserte er hjertelig velkommen

Åpen vitenskap i forskningsveiledning
(14.04.21)

Introduksjon til åpen vitenskap i forskningsveiledning

UB tilbyr en introduksjon til Åpen vitenskap i forskningsveiledning, med det formål å informere og stimulere til refleksjon. Opplegget er heldigitalt og varer i 1 time. Det består av følgende komponenter:

1) En kort innledning om UiTs policyer mht. Open Access (valg av publiseringskanal), forskningsdatahåndtering (datahåndteringsplaner, åpen/lukket arkivering av data) og DORA-erklæringen (nye prinsipper for måten å evaluere forskeres CV)

2) Gruppearbeid (breakout rooms) med refleksjon om hvordan forskningsveiledere bør forholde seg til disse policyene i sin karriereveiledning til yngre forskere

3) Avsluttende plenumsdiskusjon, med «ta med hjem»-budskap i form av lenker til UiTs informasjonsressurser om åpen vitenskap

Oppdatert informasjon om åpen vitenskap er etterspurt i fagmiljøene. Vi tror det er spesielt viktig at UiTs veiledere er bevisste om den nye delingskulturen som vokser fram og preger stadig flere fagfelt. Både EU og NFR, UiT og stadig flere institusjoner har undertegnet San Fransisco Declaration on Research Assessment (DORA), som vektlegger nye måter å evaluere forskningens kvalitet og betydning på. Det som var gjengs arbeidsformer inntil for få år siden, vil kanskje ikke være like karrierefremmende framover. Med vårt webinar håper vi å bidra med oppdatert informasjon og hjelpe veilederne til å kunne veilede i dilemmaer ph.d.-stipendiatene står overfor i den overgangsfasen vi er inne i.

Innledere 
Helene N. Andreassen, Ph.d., Leder av faggruppe for undervisnings- og læringsstøtte og
Per Pippin Aspaas, Ph.d., Leder av Faggruppe for forsknings- og publiseringsstøtte. 

Målgruppe
Primært for forskningsveiledere, men andre interesserte er også hjertelig velkommen.

Innovasjon og teknologi for arbeidslivsrelevans i helsefagutdanningene. Hvordan kan vi gjøre våre studenter bedre rustet til å møte fremtidens behov? 
(10.06.21) Utsatt til høsten 2021

- Hvordan kan vi gjøre våre studenter bedre rustet til å møte fremtidens behov?  

"DLR, en felles nasjonal delingsplattform for digitale læringsressurser i universitets- og høyskolesektoren" 
(17.06.21)

DLR, en felles nasjonal delingsplattform for digitale læringsressurser i universitets- og høyskolesektoren ved Christine Johnsen, rådgiver Unit, Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning og Prinsipper og retningslinjer for produksjon og bruk av digitalt undervisningsmateriale ved UiT ved Svetlana P. Johansen, Seniorrådgiver/jurist ved Seksjon for forskning og utdanningskvalitet. 

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2020. 

Digital læring på Helsefak - hvor er vi nå? Webinar v/Rigmor Furu og Nora MacLaren
(18.02.20)

Hva er status i fagmiljøene ved Helsefak? Hvordan jobber dere med digitale verktøy i undervisningen? Hvilke behov har dere for digitale verktøy som kan støtte undervisningen?

• Canvas - hvor er vi? Nye verktøy i Canvas
• Etablering av digitalt læringsteam ved Helsefak
• Prosjekt for kartlegging og utbedring av teknisk utstyr på undervisningsrom på MH2
• Ny teknologi i undervisningsrom
  • Bruk av aktivt klasserom 
  • Status innføring av VR som undervisningsverktøy ved Helsefak
  • Prosjekter med testing av VR-teknologi, 360 video
• Utlysning av prosjektmidler: Diku, Result

Presentasjon og diskusjon ved Rigmor Furu, førstelektor, Senter for helsefaglig pedagogisk utvikling og Nora MacLaren, seniorrådgiver, Faggruppe for digitalt læringsmiljø

Erfaringer med bruk av Virtual Reality (VR briller) på Helsefak v/Anna Maria Wirsing, Eirik Reierth og Nora MacLaren
(23.04.20)

I webinaret deler Anna Maria egne erfaringer med bruk av VR i anatomiundervisning; hvordan hun la opp undervisningen, utfordringer og evaluering. Nora vil ha en live demo av VR og gi eksempler på ulike programvarer. Eirik sier litt om en pilot som ble gjennomført ved UB (testing av VR-briller) og videre planer. 

Organisering av praksis v/Jøran Indseth
(20.05.20)

Hvordan kan organisering av praksis forenkles og forbedres? Svaret finnes i en nasjonal samhandlingsplattform som skal lanseres innen juni 2020!

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2019. 

Høyt skår på NOKUTS studiebarometer - hvordan kom vi dit?
(31.01.19)

Universitetslektor Homayoun Amirnejad forteller om sin praksis ved bioingeniørutdanningen, og om hvordan han praktiserer veiledning med studentene.

Aktiviser studentene dine med egnet klasserom
(28.02.19)

Aktiviser studentene dine med egnet klasserom

Fysioterapiutdanningens "mikroprosjekter" med fysioterapeuter ved UNN Tromsø. En prosjektmodell til etterfølgelse? 
(28.03.19)

Fysioterapiutdanningas «mikroprosjekter» med fysioterapeuter ved UNN Tromsø: En prosjektmodell til etterfølgelse?

Helsefak søker om senter for fremragende utdanning innen TPS
(04.04.19)

Vi inviterer studenter, ansatte og samarbeidspartnere til å høre om planer og til å komme med innspill

Inter-Dig; Er Canvas egnet for å lære om tverrprofesjonelt samarbeid? Hva sier studentene? 
(23.05.19)

Inter-Dig - en digital læringsressurs om tverrprofesjonell samarbeidslæring

Metoderommet. Erfaringer med å undervise metode igjennom «flipped classroom».
(22.08.19)

Innleder: Geir Lorem, Professor ved Institutt for Psykologi

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2018.

Til alle med interesse for TPS; Tverrprofesjonell samarbeidslæring
(30.10.18)

Vi har besøk av vårt samarbeidende forskerteam fra Linköping universitet og inviterer til et åpent seminar tirsdag 30.oktober kl. 13:30 

Tema: Pensumbegrepet må ut - hvordan kan vi få det til?
(25.10.18)

Tema: Feedback og veiledning for motivasjon og læring
(30.08.18)

I høstens første pedagogiske seminar stiller vi spørsmålet: Hvordan - og hvorfor bidra til at studentene blir mer bevisste på, – og aktive i, sin egen læringsprosess?

Tema: Undervisning og dybdelæring -hva fungerer i helsevitenskapelige utdanninger? -erfaringer fra Australia.

(23.05.18)

Guest lecture by Associate Professor Kylie Mansfield entitled: Learning approaches and goal orientation: What does it mean for health professional education? 

UiT Norges arktiske universitet og Helsefak er i gang med en omfattende gjennomgang og kontroll av alle studieprogram imf. revidert versjon av Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, KD. Et av kravene til studietilbudene er at undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen (studietilsynsforskrift §2-2(5)). Vi kan hente inspirasjon fra andre med sammenliknbare utdanningstilbud og er så heldig å få besøk av Ass.prof Kylie Mansfield fra University of Wollongong, Australia. Helsefak har hatt et langvarig samarbeide med Wollongong og er veldig glad for at flere ansatte kan få ta del i deres erfaringer med undervisning og læring. Alle er velkommen og hvis noen ønsker utdypende diskusjoner etter forelesningen er det åpent for det.  

Biographical sketch
Associate Professor Kylie Mansfield is the Director of Curriculum at Graduate Medicine. She has a PhD in cellular physiology and academic experience teaching and facilitating students studying medicine and medical science as well as supervising and mentoring undergraduate and postgraduate research students. In 2011 Kylie led the Phase 1 team in obtaining a UOW award for Outstanding Contribution to Learning and Teaching award. In 2013 Kylie was awarded an Office of Learning and Teaching citation for “extraordinary attention to student and staff diversity that shapes leadership of the integrated Phase 1 medical curriculum at the University of Wollongong”. Kylie has diverse research experience in the fields of physiology and pharmacology.

Tema: Guest lecture by Professor Sue Pullon entitled: “IPE in New Zealand: Building a culture of collaboration across geographically dispersed health science training programmes”
(02.05.18)

Tema: Pedagogiske muligheter ved bruk av IKT i undervisning
(22.03.18)

Tema: Hva er RETHOS og hvilke konsekvenser får det for våre studieprogram?
(22.02.18)

RETHOS står for « Retningslinjer for helse - og sosialfagutdanningene». Det er en stor prosess i gang med utforming av felles nasjonale retningslinjer for alle profesjonsutdanningene og implementering av felles forskrift med felles læringsutbyttebeskrivelser i alle. Hva betyr dette for våre studieprogram?

Tema: Ny og spennende App i Canvas
(25.01.18)

Ny og spennende App i Canvas! - Anna viser hvordan du for eksempel kan bruke Appen til å lære og lytte på lungene! Hvilke andre muligheter finnes?

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2017.

Bli kjent med Canvas
(30.09.17)

Innledere:
Catrine Buck Jensen, Universitetslektor ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT og
Ingunn Steffensen, Universitetslektor ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT

Catrine & Ingunn viser og forteller om sine erfaringer med utvikling av en pilot i Canvas:

• Utprøving av praksisveiledning via digitale verktøy for studenter i utenlands praksis

Du vil få høre om:

• Pedagogiske valg og prioriteringer ved oppbygning av emnesiden i Canvas
• Hvilken funksjonalitet ble benyttet og hvorfor?
• Hvilke verktøy ble benyttet til veiledning og dialog, og hvordan fungerte dette?
• Hva sier studentene etter midtveisevalueringen?
• Hvilke erfaringer har lærerne fått etter gjennomføringen?

Bli kjent med Canvas - Erfaringer med utvikling og bruk
(26.10.17)

Målet med seminaret er å bli kjent med ulike pedagogiske verktøy som kan benyttes i Canvas.

CANVAS - erfaringer fra et lærerperspektiv!
(28.09.17)

Langsgående plan for TPS på Helsefak
(31.08.17)

Langsgående plan for TPS på Helsefak – hva er de foreslåtte endringene? Har du innspill?

Evaluering af undervisning og uddannelse: formål og fælles forståelse
(18.05.17)

Velkommen til gjesteforelesning av Professor Hanne Leth Andersen med tittel: Evaluering af undervisning og uddannelse: formål og fælles forståelse. Helsefak er særdeles godt fornøyd med et kommende besøk av Professor Andersen. Vi deler på godene og inviterer til et åpent seminar/gjesteforelesning med Andersen fra kl.13.15-14.00 om tema EVALUERING.  Evalueringsformer og kvalitet er tematikk vi ofte diskuterer i kontakt med fagmiljøene og selv om mange fagmiljø har en veldig god evalueringspraksis, er det alltid mulig å bli enda bedre. 

Les mer om Professor Andersens beskrivelse av seminaret:

Oplægget vil gennemgå en række forskellige evalueringstyper der finder anvendelse inden for kvalitetssikring og kvalitetsudvikling af uddannelser. For at kunne beslutte hvilke tilgange man skal vælge, er det vigtigt at have et overblik over mulighederne. Det handler om evalueringens formål, dens aktører, dens fokus, dens sammenhæng med andre måder til at måle eller udvikle uddannelsen, og ikke mindst om mulighederne og ansvaret for opfølgning.

Workshop om Evaluering (kl.14.15- 15.45)- for inviterte- men åpner nå for påmelding til restplasser

Seminaret vil etterfølges av en workshop ledet av Professor Andersen hvor deltakerne også vil få mulighet til å arbeide med eget evalueringsmateriale/egen evalueringspraksis. På grunn av begrensede plasser på workshopen har alle studieprogram fått invitasjon via e-post. Vi har pr nå vel 20 påmeldte og har noen ledige plasser.  

Presentasjon av foredragsholder: Hanne Leth Andersen er rektor og professor i universitetspædagogik på RUC. Hun er mag.art. i romansk filologi og ph.d. i fransk fra Københavns Universitet. Hun har vært professor, prodekan og centerleder ved Det Humanistiske Fakultet ved Aarhus Universitet, og deretter direktør for CBS Learning Lab (Copenhagen Business School). HLA har vært medlem av en lang rekke råd og utvalg i inn- og utland, ikke minst som ekspert i utdannelse og undervisningskvalitet. Hennes forskningsfelt er språkdidaktikk og universitetspedagogikk, med fokus på evaluering, eksamen og veiledning.

Erfaringer fra prosjektet «Metoderommet»
(30.03.17)

Fristen for utlysning av midler til styrking av kvalitet i utdanning er 7.april og forhåpentligvis vil mange vitenskapelig ansatte fra Helsefak være å finne blant søkerne.

Don’t miss interesting experiences from Maastricht University!
(23.02.17)

Welcome to a guest lecture by Professor Jeroen J.G. van Merriënboer entitled ”The systematic design of technology-enhanced learning for the health professions"

Nye prosjektmidler utlyses i 2017 - Lyst å søke?
(26.01.17)

UiT Norges arktiske universitet ved Strategisk utdanningsutvalg, lyser ut prosjektmidler for 2017 til styrking av undervisningskvaliteten. Fagmiljø ved UiT kan søke enten fyrtårnsmidler, utviklingsmidler eller såkornmidler og evt. i tillegg prosjektmidler til organisering og ledelse av studieprogrammer. Søknadsfristen er fredag 7. april 2017. Les hele utlysningsteksten: http://result.uit.no/prosjektmidler/

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2016. 

Tema: Informasjon vedrørende nye digitale verktøy/strategi ved UiT
(15.12.16)

Tema: Mer bruk av teknologi i undervisning - hvordan få det til?
(24.11.16)

Tema: Plan for TPS på hele fakultetet – erfaringer fra Linköping!
(27.10.16)

På Helsefak skal vi lage en langsgående plan for TPS for alle våre profesjonsstudenter (innen utgangen av 2017). Universitetet i Linkøping har gjort det samme og er nå i implementeringsfasen.Hvordan gikk planleggingsprosessen? Hvilke utfordringer møter de med implementeringen? Hva kan vi lære av dem?

Tema: Evaluering
(29.09.16)

Tema: Faculty development in the health professions: From workshops to communities of practice v/ Dr. Yvonne Steinert, McGill. 
(03.06.16)

Hva er egentlig faculty development? Hvordan kan faculty development bidra til kvalitet i undervisning, karriereutvikling, vekst og livslang læring? Ved Helsefak er vi priviligerte som får besøk av Dr.Yvonne Steinert. Steinert er klinisk Psykolog og professor i allmennmedisin. Hun er for tiden leder ved Centre for Medical Education, Faculty of Medicine, McGill University, Montreal Canada. Steinert er kjent for sitt omfattende arbeid for innovasjon i læring og undervisning innen medisin og helsefag. Hun har nylig mottatt pris for nasjonalt lederskap av medisinerutdanning i Canada. Steinert er anerkjent internasjonalt for sin forskning og engasjement innen faculty development- og nå kommer hun til oss i Tromsø!

Nå har du muligheten - Det helsefaglige pedagogiske seminaret får besøk av Dr.Steinert og inviterer studenter, helsepersonell og alle ansatte ved Helsefak til en spennende liten time. Så langt det er plass tar vi åpent imot kollegaer og studenter ved andre fakultet ved UiT Norges arktiske universitet som har interesse av å delta.

Foredraget vil streames. Ansatte og studenter ved alle våre campuser får mulighet til å delta, i tillegg vil vi dele foredraget nasjonalt for universiteter/høgskoler og helsetjenesten.

Dr. Yvonne Steinert - McGill University

Tema: Veiledning som pedagogisk metode for studentaktiv læring i helsefag
(12.05.16)

Tema: Pedagogisk bruk av digitale ressurser
(07.04.16)

Tema: "Tverrprofesjonell samarbeidslæring". Ledes fra Toronto
(03.03.16)

Tema: Sentrale kunnskapsområder i Helsefaglig utdfanning del 2
(04.02.16)

Tema: Evaluering av undervisning - Pliktløp eller stimulus til utvikling?
(14.01.16)

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2015. 

Tema: sentrale kunnskapsområder i Helsefaglig utdanning del 1
(10.12.15)

Tema: hører pensum med til fortidens utdanning?
(01.10.15)

Tema: Tverrprofesjonell samarbeidslæring- et steg videre!
(03.09.15)

Det er høy aktivitet i mange fagmiljø for å utvikle tilbud om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)- henger du med? Få med deg erfaringene fra gjennomførte piloter ved Helsefak og status fra prosessen i Linköping, her er det mye å lære for alle.

Høsten er tiden for innhenting av eksterne midler, også til utvikling av utdanning/undervisning. Kom på Idè-seminar og delta i diskusjon om aktuelle problemstillinger. Kanskje kan du finne eventuelle samarbeidspartnere her?

Tema: Bullets kill: Effective Slide Design for Teachers in Health Sciences
(07.05.15)

Melissa Marshall er tilbake på Helsefak! Hun fokuserer på endring av hvordan vi formidler fagstoff slik at det blir lett tilgjengelig for mottakeren.  Hvordan står det til med dine forelesninger? Har du lyst til å lære nye grep? Melissa Marshalls seminar har vært evaluert som et av de beste av våre undervisere - meld deg på og gjør egne  erfaringer!

Melissa Marshall is a dynamic speaker who has lectured at Harvard Medical School, the New York Academy of Sciences, and the Centers for Disease Control and Prevention (CDC). For almost a decade, she’s traveled around the world to work with Fortune 100 corporations, institutions and universities, teaching the proven strategies she’s mastered through her consulting work and as a faculty member with the Department of Communication Arts & Sciences at Penn State University, USA.

Tema: Vurderingsordninger med god læring for studenter og liten lærerinnsats- finnes de?
(30.04.15)

Er det blitt litt mye eksamener og andre former for kontrollerende, karaktergivende vurdering i høgre utdanning? Er Kvalitetsreformens intensjon om at studentene skal få bedre oppfølging realisert eller hva har skjedd? Er lærerne blitt pålagt (eller kanskje også valgt selv) langt mer arbeid med vurdering av studenter enn tidligere? Fungerer dette? Slike spørsmål vil prof.em. Per Lauvås ta opp. Svarene har et optimistisk preg: Nyere forskning gir grunnlag for å hevde at det er mulig å lage vurderingsopplegg som både gir gode læringsresultater og liten arbeidsinnsats fra lærernes side.  Kun et luftig fata morgana?

Tema: "Refleksjon på lærerrolle og utdanningsledelse"

(18.03.15)

Refleksjon er kjent som et effektivt virkemiddel i all læring og utvikling. For å fokusere ytterligere på refleksjon som virkemiddel har vi vært så heldig å få Professor Tony Ghaye som er verdensledende på området til å holde et halvdagsseminar for ansatte på Helsefak. Seminaret vil hovedsakelig fokusere på rollen som underviser og utdanningsleder, men det vil også passe for alle som er opptatt av å gjøre sitt beste. Tema for seminaret: Being the best you can be: Using Strengths, Positivity and Reflective Leadership

Tema: "Læringsstrategier og deres betydning for undervisning"
(26.02.15)

Hva kjennetegner studenters læringsprosess og hvilken betydning får denne kunnskapen for måten vi underviser på? På dagens seminar vil Professor Eyvind Elstad fra UiO innlede til diskusjon om studenters læring:

Tema: "Tverrprofesjonell samarbeidslæring- en kvalitet i utdanning"
(29.01.15)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) er et satsningsområde på Helsefak! Det skjer mye spennende lokalt og nasjonalt- er du involvert? Torsdag 29.januar vil det helsefaglige pedagogiske seminaret tematisere TPS. Det blir innledninger om pågående og planlagte aktiviteter og det er mange spørsmål å stille. Hvordan kan TPS integreres i eksisterende studieprogram ? Hvordan starte opp en pilot? Hva er lurt å gjøre? Når bør vi involvere studenter? Det settes av tid til diskusjon og deling av erfaringer.

Professor i Medisinsk Pedagogikk Madeleine Abrandt Dahlgren vil være tilstede og delta i diskusjonene.

En oppsummering av Helsefaglig pedagogisk webinar som ble holdt i 2014. 

Tema: "Den gode forelesningen"
(11.09.14)

Den gode forelesningen blir av studenter oppgitt å ha stor betydning i deres læringsprosess. Men hva kjennetegner den den gode forelesningen?

Tema: "Forskning og utviklingsarbeid relatert til utdanning"
(30.09.14)

Fra høsten oppretter Helsefak en møtearena for erfaringsdeling og diskusjon av helsefaglige pedagogiske aktiviteter og problemstillinger. På dette seminaret har vi besøk av Madeleine Abrandt Dahlgren, Professor i Medisinsk pedagogikk.  Forskning og utvikling i utdanning vil være i hovedfokus på dette seminaret.

Tema: "Digitale læringsformer- hvorfor og hvordan?"
(30.10.14)

Tema: "Utsettelsesatferd hos studenter"
(27.11.14)

Kjære kollega, 

Vedlagt finner du invitasjon til den fjerde nasjonale forskningskonferansen i medisinsk og helsefaglig pedagogikk. 

Programkomiteen består av vitenskapelig ansatte i feltet medisinsk og helsefaglig pedagogikk ved UiT, NTNU, UiO, og UiB. Vi inviterer kollegaer som er engasjert i utdanningsforskning til en forskningskonferanse 19.-20. oktober 2023 (lunsj til lunsj). Programmet (se vedlegg) omfatter tema som forskning på egen undervisning, skikkethetsvurdering, utdanningsledelse og bærekraft i utdanning. I tillegg inviteres deltakere til å sende inn abstrakt og presentere egen planlagt eller pågående utdanningsforskning, eller resultater fra nyere utdanningsforskning, på konferansen (frist for innsending 21. august 2023, se påmelding i nettskjema for mer informasjon).  

Målgruppen er alle som driver eller er interessert i forskning innen feltet medisinsk og helsefaglig pedagogikk, og utdanningsforskning.   

Praktisk info: Konferansen finner sted i Tromsø, også kjent som Nordens Paris. UiT Norges arktiske universitet v/ Det helsevitenskapelige fakultet er vertskap for konferansen. Konferansen gjennomføres med fysisk oppmøte. Det er ingen deltakeravgift og lunsj dekkes av arrangørene med støtte fra vertsorganisasjonen. Du må selv dekke reise og opphold, og evt. konferansemiddag dersom du ønsker å delta.  

Vi håper mange har lyst til å treffes under Nordlyset i Tromsø i oktober! Videresend gjerne invitasjonen til andre du tenker kan være interessert. Siste frist for påmelding er 25. september 2023 i nettskjema: https://nettskjema.no/a/334976 

Beste hilsen, 

Arrangørene 

Iris Borch, Anita Iversen, Hilde Grimstad, Monika Kvernenes og Kristin Heggen   

Dette var tema på helsefaglig pedagogisk webinar 17. mars:
Innleder var Madeleine Abrandt Dahlgren, professor i medisinsk pedagogikk ved Linkøping Universitet og professor II ved Helsefak/UiT.

xxx

Dette var team på helsefaglig pedagogisk webinar 10.03.22