Skriv ut Lukk vindu


 

Sykepleie - bachelor

Fakta

Varighet:3 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i sykepleie
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:

Narvik: 186 056

Harstad: 186 055

Tromsø: 186 050

Hammerfest: 186 051


Beskrivelse av studiet

Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og kunnskapsbasert og sikre at studenten utvikler kunnskaper, kompetanse og ferdigheter som danner grunnlaget for å utøve sykepleie til mennesker i alle aldre, både enkeltpersoner og grupper. Sykepleierens kompetanse skal sikre likeverdige tjenestetilbud for alle i samfunnet, deriblant ivareta samers status som urfolk med fokus på deres rettigheter til språklige og kulturelt tilpassede tjenester. 

Utdanningen er organisert fra det grunnleggende, til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående tema som etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse ivaretas i flere emner, både teoretisk og praktisk, gjennom hele utdanningsforløpet.  

Første studieenhet består av teoretiske og praktiske emner som gir en basisforståelse for menneskekroppen, grunnleggende sykepleie til eldre og ledelse av eget fag.

Andre studieenhet omfatter sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom.

Tredje studieenhet omfatter sykepleie til mennesker med komplekse og sammensatte lidelser, samt sykepleiefaglig ledelse, kvalitetssikring, pasientsikkerhet og pasientenes forløp i behandlingskjeden. Praksisstudiene gjennomføres primært i kommunehelsetjenesten.


Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester: høst
Felleskurs Helsefak, 10 stp
Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp
Grunnleggende sykepleie og sykdomslære til eldre, 12 stp (fortsetter vår)
Praksisforberedelse 1, 5 stp (fortsetter vår)
2. semester: vår
Praksisstudier grunnleggende sykepleie, 12 stp
Prosjektpraksis barn og unge, 3 stp
Generell farmakologi, 3 stp
Hygiene og mikrobiologi, 3 stp
3. semester: høst
Praksisforberedelse 2, 4 stp
Sykepleie, sykdomslære og farmakologi 1, 9 stp
Legemiddelregning og -håndtering, 2 stp
1. praksisrullering*, 12 stp
4. semester: vår
Sykepleie, sykdomslære og farmakologi 2, 6 stp
Vitenskapsteori og forskningsmetode, 3 stp
2. praksisrullering*, 12 stp
3. praksisrullering*, 12 stp
5. semester: høst
Praksisforberedelse 3, 3 stp
Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte lidelser, 8 stp
Fordypning praksisprosjekt, 4 stp
Sykepleiefaglig ledelse, samfunnsvitenskap, teknologi, 6 stp
4. praksisrullering*, 12 stp
6. semester: vår
Praksisstudier i sykepleiefaglig ledelse, 12 stp
Bacheloroppgave, 15 stp
*Praksisrullering 1 - 4 dekker emnene kirurgi, medisin, psykisk helsevern og hjemmesykepleie

Hva lærer du?

Kunnskaper

 Ferdigheter

Generell kompetanse 


Undervisning og eksamen

Utdanningens arbeidsomfang tilsvarer 180 studiepoeng over tre år på heltid, og fire år for deltidsutdanning. Dette innebærer at heltidsstudentenes arbeidsinnsats i teori og praksisstudier omfatter omtrent 40 timer pr. uke for å oppnå læringsutbytte.

I den pedagogiske tilretteleggingen vektlegges læring som prosess, ansvar for egen læring og ulike studentaktiviteter. Lærings- og studieaktiviteter foregår individuelt og kollektivt. Gjennom deltakelse i tilrettelagte læresituasjoner ved studiestedet og i praksisfeltet, får studenten mulighet til å tilegne seg et faglig og personlig grunnlag for utøvelse av profesjonell sykepleie.

Arbeid i studiegrupper: Studentene tilknyttes ulike studiegrupper som samarbeider om gruppeoppgaver i seminarer og ferdighetstrening. Gruppeprosesser skal bidra til at studentene lærer å samarbeide. Det forventes at studentene er aktive og gir rom for hverandres meninger.

Forberedelse, ferdigheter og refleksjon over praksis (FFR): Ferdighetstrening i utdanningen gir studentene trening i praktiske sykepleieferdigheter og prosedyrer. Studentene veksler på å ha sykepleier- og pasientroller, samt benytter simuleringsmodeller. Arbeidet følger prinsippene for utøvelse av sykepleie. Observasjon, forberedelse, håndlag, analyse, vurdering og refleksjon vektlegges.

Simulering: I simuleringssituasjoner trener studenten på ulike praksisnære scenarier ved hjelp av rollespill og bruk av simuleringsdukker i simuleringsrom, i samarbeid med studenter fra egen utdanning, og i tverrprofesjonelt sammensatte grupper. Simulering gir mulighet til å erfare og lære håndtering av medisinske tilstander, og arbeide i team med ledelse og kommunikasjon.

Casebasert undervisning: Casebasert undervisning er en arbeidsform som bidrar til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Det benyttes konstruerte caser som utgangspunkt for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon.

Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer: Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer bidrar til å utdype pensumlitteraturen, gi oversikts- og dybdekunnskap og til å oppnå læringsutbytte. Forelesningene skal være kunnskapsbaserte. I seminarene velges læringsmetoder etter hva som egner seg for temaet som belyses. Undervisningsmetodene kan være foredrag, fremlegg, diskusjoner, paneldebatter eller ekskursjoner. Studentene får trening i faglige debatter og utveksling av teoretisk og praktisk kunnskap.

Skriftlige arbeider: For å lære, må teoretisk kunnskap og praktisk erfaring bearbeides og reflekteres over, skriftlig og muntlig. Studenten skal gjøre seg kjent med fremgangsmåter for fagutvikling og forskning gjennom arbeidskrav, prosjektarbeid og faglig fordypning. Dette stimulerer studentaktivitet, kreativitet og bevisstgjøring, samt gir ferdigheter i skriving av fagtekster.

E-læring: Norges arktiske universitets digitale læringsplattform benyttes til informasjonsdeling, kommunikasjon med studenter, innleveringer og tilbakemeldinger. Deler av undervisningen kan foregå nettbasert i form av forelesninger, oppgaver eller andre e-læringsressurser.

Studentene vurderes skriftlig og/eller muntlig i forbindelse med undervisning, arbeidskrav, praksisstudier og eksamener.

For å få adgang til eksamen, må obligatorisk aktivitet være godkjent. Dette er nærmere presisert i emnebeskrivelsene. Eksamen gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Eksamen vurderes enten til bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.


Praksis

Praksisstudier og praksisrettet undervisning utgjør i alt 90 studiepoeng og er en integrert del av utdanningen. Omfanget av praksisstudiene er 2300 timer, i tråd med EUs profesjonsdirektiv (2005/36/ec).  

Praksisstudiene er planlagte og målrettede og skal gi studenten erfaring med sykepleie som yrke. Læring i praksisfeltet skal bidra til oppøving av praktiske ferdigheter og evne til å implementere fagkunnskaper og arbeide kunnskapsbasert i konkrete situasjoner. I praksisstudiene møter studenten pasienter og pårørende, og får muligheten til å studere ulike fenomener som inngår i sykepleie. De får arbeide med integrering av kunnskap og reflektere over holdninger, verdier og etikk. Studentene får også erfare arbeidsfellesskapet og samhandle tverrprofesjonelt med andre yrkesgrupper. Skriftlige arbeidskrav i og fra praksisstudiene bidrar til at studentene integrerer ulike kunnskapsformer og anvender forskning i utøvelsen av sykepleie. I løpet av praksisstudiene skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som tydeliggjøres i emnebeskrivelsen.  

Gjennom praksisstudiene vil studentene møte pasienter i alle aldre.

Studentene får primært erfaring med sykepleie til eldre i sykehjem på første studieenhet, i hjemmesykepleien og i siste praksis i siste studieenhet av studiet.

Helsefremmende og forebyggende sykepleie til barn gjennomføres som praksisprosjekt i 1. studieenhet.  

Ved praksisrullering deles hvert kull inn i fire grupper. Hver av gruppene fordeles så i praksisemner innen kirurgi, medisin, psykisk helsevern og hjemmesykepleie. Praksisrulleringen gjennomføres i 2. og 3. studieenhet, for heltidsstudiet vil dette si i 3. - 5. semester. Det gjennomføres fire praksisperioder med henholdsvis 8 praksisuker i hver.  

Praksisstudier er veiledet, hvilket innebærer at fagansatt ved utdanningen følger opp studentene i samarbeid med sykepleiere i praksisfeltet. Praksisstudiene vurderes til bestått eller ikke bestått.

Vurdering av praksisstudier

Alle praksisstudiene er obligatoriske og fravær ut over 10 % innebærer at sluttvurdering ikke kan gjennomføres. Det gjennomføres muntlig og skriftlig vurdering av studentene i praksisstudiene; midtveis og ved slutten av hver praksisperiode. I vurderingssamtalene er student, lærer og sykepleierveileder til stede, og vurderingsdokumentene skal signeres av alle parter. Vurderingen gjøres på bakgrunn av emnets læringsutbytter, studentens personlige målsetting, gjennomføring av praksisstudier, arbeidskrav og logg tilknyttet praksisperioden. 

Dersom studenten ikke viser tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse i forhold til emnets krav til yrkesutøvelse, handler ut over sitt kompetanseområde, eller ikke får godkjent arbeidskrav knyttet til praksisstudiene, medfører dette at praksisstudiene vurderes til ikke bestått. Praksisveileder vurderer studentene fortløpende gjennom praksisperioden, og innstiller til bestått/ikke bestått praksisperiode. Lærerveileder fra UiT har det endelige godkjenningsansvaret. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått, kan dette medføre endret studieprogresjon. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått to ganger, kan studenten fratas studieretten.  

Dersom en praksis blir avbrutt grunnet sykdom eller andre årsaker og studenten får endret studieprogresjon, må praksisen ved neste forsøk gjennomføres på nytt i sin helhet.

Utdanningen har inngått samarbeidsavtaler med praksisstedene, jamfør Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger §3 andre ledd. Disse omhandler planlegging av praksisstudiene og samarbeid om veiledning av studentene. Praksisstudiene er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU, i forhold til innhold og omfang.

Praksis avvikles primært i dekningsområdet til de aktuelle studiestedene. Studentene må påregne å gjennomføre praksis andre steder enn ved studiestedet. Studentene skal inngå i turnusordning gjeldende for praksisstedet.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Utveksling

Internasjonalisering er et satsingsområde ved bachelorprogrammet i sykepleie. Studenter kan etter søknad gis mulighet til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Søkeren vurderes ut fra faglige og personlige forutsetninger. Utenlandsopphold skal være ved universiteter eller høgskoler som det er etablert avtaler med.

Informasjon om ulike utvekslingsprogrammer og -avtaler finnes på UiTs hjemmeside under overskriften utveksling.


Jobbmuligheter

Som autorisert sykepleier, har du mange jobbmuligheter innen helsetjeneste i Norge eller internasjonalt. Mange sykepleiere arbeider med behandling og pleie av akutt eller kronisk syke, eller mennesker med psykiske lidelser. Andre velger forebyggende helsearbeid, ledelse, undervisning eller fagutvikling. Du vil kunne jobbe både i offentlig og privat sektor, og her er noen av mulighetene:

Kravene som er lagt inn i sykepleierutdanningen ved UiT tilfredsstiller rammene som EU har. Dette innebærer at autoriserte sykepleiere utdannet ved UiT kan arbeide i andre land innen EU.

Videre studier

Med bachelor i sykepleie, kan du også ta videreutdanning og spesialisere deg. Ved UiT Norges arktiske universitet, kan du for eksempel ta Master i sykepleie, studieretning Anestesisykepleie, Barnesykepleie, Intensivsykepleie, Kreftsykepleie eller Operasjonssykepleie. Du kan også bli helsesykepleier (tidligere kalt helsesøster) eller jordmor.