Sykepleie - bachelor

Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og kunnskapsbasert og sikre at studenten utvikler kunnskaper, kompetanse og ferdigheter som danner grunnlaget for å utøve sykepleie til mennesker i alle aldre, både enkeltpersoner og grupper. Sykepleierens kompetanse skal sikre likeverdige tjenestetilbud for alle i samfunnet, deriblant ivareta samers status som urfolk med fokus på deres rettigheter til språklige og kulturelt tilpassede tjenester.

Utdanningen er organisert fra det grunnleggende, til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående tema som etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse ivaretas i flere emner, både teoretisk og praktisk, gjennom hele utdanningsforløpet.

Første studieenhet består av teoretiske og praktiske emner som gir en basisforståelse for menneskekroppen, grunnleggende sykepleie til eldre og ledelse av eget fag.

Andre studieenhet omfatter sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom.

Tredje studieenhet omfatter sykepleie til mennesker med komplekse og sammensatte lidelser, samt sykepleiefaglig ledelse, kvalitetssikring, pasientsikkerhet og pasientenes forløp i behandlingskjeden. Praksisstudiene gjennomføres primært i kommunehelsetjenesten.

Kunnskaper

• Ha bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon.
• Ha kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse og innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer.
• Kunne redegjøre for sykepleieyrket som profesjon, samt reflektere over sykepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering, demokrati og deltakelse.
• Ha bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie, vitenskapsteori og forskningsmetoder, og kunnskap om hvordan man kan oppdatere egen fagkunnskap.
• Ha kunnskap om, og forholder seg til, helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.
• Ha kunnskap om samers rettigheter, og forståelse for samenes status som urfolk.
• Ha kunnskap om ledelse, organisering og innovasjonsprosesser i helsetjenesten, og kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende.

Ferdigheter

• Kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kunne treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
• Kunne anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov.
• Kunne identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ og miljø, samt dokumentere og iverksette relevante tiltak i forhold til disse.
• Kunne fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten.
• Kunne anvende kunnskap om lærings, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell.
• Kunne beherske relevant teknologi, faglige verktøy, prosedyrer og kommunikasjonsformer samt ivareta informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
• Kunne reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger.
• Kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer.

Generell kompetanse

• Kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet, kritisk refleksjon og bred kunnskap om personsentrert sykepleie.
• Ha innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet.
• Kunne planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet, samt planlegge og lede kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.
• Kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhandtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk.
• Kunne vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten

Utdanningens arbeidsomfang tilsvarer 180 studiepoeng over tre år på heltid, og fire år for deltidsutdanning. Dette innebærer at heltidsstudentenes arbeidsinnsats i teori og praksisstudier omfatter omtrent 40 timer pr. uke for å oppnå læringsutbytte.

I den pedagogiske tilretteleggingen vektlegges læring som prosess, ansvar for egen læring og ulike studentaktiviteter. Lærings- og studieaktiviteter foregår individuelt og kollektivt. Gjennom deltakelse i tilrettelagte læresituasjoner ved studiestedet og i praksisfeltet, får studenten mulighet til å tilegne seg et faglig og personlig grunnlag for utøvelse av profesjonell sykepleie.

Arbeid i studiegrupper: Studentene tilknyttes ulike studiegrupper som samarbeider om gruppeoppgaver i seminarer og ferdighetstrening. Gruppeprosesser skal bidra til at studentene lærer å samarbeide. Det forventes at studentene er aktive og gir rom for hverandres meninger.

Forberedelse, ferdigheter og refleksjon over praksis (FFR): Ferdighetstrening i utdanningen gir studentene trening i praktiske sykepleieferdigheter og prosedyrer. Studentene veksler på å ha sykepleier- og pasientroller, samt benytter simuleringsmodeller. Arbeidet følger prinsippene for utøvelse av sykepleie. Observasjon, forberedelse, håndlag, analyse, vurdering og refleksjon vektlegges.

Simulering: I simuleringssituasjoner trener studenten på ulike praksisnære scenarier ved hjelp av rollespill og bruk av simuleringsdukker i simuleringsrom, i samarbeid med studenter fra egen utdanning, og i tverrprofesjonelt sammensatte grupper. Simulering gir mulighet til å erfare og lære håndtering av medisinske tilstander, og arbeide i team med ledelse og kommunikasjon.

Casebasert undervisning: Casebasert undervisning er en arbeidsform som bidrar til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Det benyttes konstruerte caser som utgangspunkt for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon.

Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer: Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer bidrar til å utdype pensumlitteraturen, gi oversikts- og dybdekunnskap og til å oppnå læringsutbytte. Forelesningene skal være kunnskapsbaserte. I seminarene velges læringsmetoder etter hva som egner seg for temaet som belyses. Undervisningsmetodene kan være foredrag, fremlegg, diskusjoner, paneldebatter eller ekskursjoner. Studentene får trening i faglige debatter og utveksling av teoretisk og praktisk kunnskap.

Skriftlige arbeider: For å lære, må teoretisk kunnskap og praktisk erfaring bearbeides og reflekteres over, skriftlig og muntlig. Studenten skal gjøre seg kjent med fremgangsmåter for fagutvikling og forskning gjennom arbeidskrav, prosjektarbeid og faglig fordypning. Dette stimulerer studentaktivitet, kreativitet og bevisstgjøring, samt gir ferdigheter i skriving av fagtekster.

E-læring: Norges arktiske universitets digitale læringsplattform benyttes til informasjonsdeling, kommunikasjon med studenter, innleveringer og tilbakemeldinger. Deler av undervisningen kan foregå nettbasert i form av forelesninger, oppgaver eller andre e-læringsressurser.

Studentene vurderes skriftlig og/eller muntlig i forbindelse med undervisning, arbeidskrav, praksisstudier og eksamener.

For å få adgang til eksamen, må obligatorisk aktivitet være godkjent. Dette er nærmere presisert i emnebeskrivelsene. Eksamen gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler og forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Eksamen vurderes enten til bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Praksisstudier og praksisrettet undervisning utgjør i alt 90 studiepoeng og er en integrert del av utdanningen. Omfanget av praksisstudiene er 2300 timer, i tråd med EUs profesjonsdirektiv (2005/36/ec).

Praksisstudiene er planlagte og målrettede og skal gi studenten erfaring med sykepleie som yrke. Læring i praksisfeltet skal bidra til oppøving av praktiske ferdigheter og evne til å implementere fagkunnskaper og arbeide kunnskapsbasert i konkrete situasjoner. I praksisstudiene møter studenten pasienter og pårørende, og får muligheten til å studere ulike fenomener som inngår i sykepleie. De får arbeide med integrering av kunnskap og reflektere over holdninger, verdier og etikk. Studentene får også erfare arbeidsfellesskapet og samhandle tverrprofesjonelt med andre yrkesgrupper. Skriftlige arbeidskrav i og fra praksisstudiene bidrar til at studentene integrerer ulike kunnskapsformer og anvender forskning i utøvelsen av sykepleie. I løpet av praksisstudiene skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som tydeliggjøres i emnebeskrivelsen.

Gjennom praksisstudiene vil studentene møte pasienter i alle aldre.

Studentene får primært erfaring med sykepleie til eldre i sykehjem på første studieenhet, i hjemmesykepleien og i siste praksis i siste studieenhet av studiet.

Helsefremmende og forebyggende sykepleie til barn gjennomføres som praksisprosjekt i 1. studieenhet.

Ved praksisrullering deles hvert kull inn i fire grupper. Hver av gruppene fordeles så i praksisemner innen kirurgi, medisin, psykisk helsevern og hjemmesykepleie. Praksisrulleringen gjennomføres i 2. og 3. studieenhet, for heltidsstudiet vil dette si i 3. - 5. semester. Det gjennomføres fire praksisperioder med henholdsvis 8 praksisuker i hver.

Praksisstudier er veiledet, hvilket innebærer at fagansatt ved utdanningen følger opp studentene i samarbeid med sykepleiere i praksisfeltet. Praksisstudiene vurderes til bestått eller ikke bestått.

Vurdering av praksisstudier

Alle praksisstudiene er obligatoriske og fravær ut over 10 % innebærer at sluttvurdering ikke kan gjennomføres. Det gjennomføres muntlig og skriftlig vurdering av studentene i praksisstudiene; midtveis og ved slutten av hver praksisperiode. I vurderingssamtalene er student, lærer og sykepleierveileder til stede, og vurderingsdokumentene skal signeres av alle parter. Vurderingen gjøres på bakgrunn av emnets læringsutbytter, studentens personlige målsetting, gjennomføring av praksisstudier, arbeidskrav og logg tilknyttet praksisperioden.

Dersom studenten ikke viser tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse i forhold til emnets krav til yrkesutøvelse, handler ut over sitt kompetanseområde, eller ikke får godkjent arbeidskrav knyttet til praksisstudiene, medfører dette at praksisstudiene vurderes til ikke bestått. Praksisveileder vurderer studentene fortløpende gjennom praksisperioden, og innstiller til bestått/ikke bestått praksisperiode. Lærerveileder fra UiT har det endelige godkjenningsansvaret. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått, kan dette medføre endret studieprogresjon. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått to ganger, kan studenten fratas studieretten.

Dersom en praksis blir avbrutt grunnet sykdom eller andre årsaker og studenten får endret studieprogresjon, må praksisen ved neste forsøk gjennomføres på nytt i sin helhet.

Utdanningen har inngått samarbeidsavtaler med praksisstedene, jamfør Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger §3 andre ledd. Disse omhandler planlegging av praksisstudiene og samarbeid om veiledning av studentene. Praksisstudiene er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU, i forhold til innhold og omfang.

Praksis avvikles primært i dekningsområdet til de aktuelle studiestedene. Studentene må påregne å gjennomføre praksis andre steder enn ved studiestedet. Studentene skal inngå i turnusordning gjeldende for praksisstedet.

Internasjonalisering er et satsingsområde ved bachelorprogrammet i sykepleie. Studenter kan etter søknad gis mulighet til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Søkeren vurderes ut fra faglige og personlige forutsetninger. Utenlandsopphold skal være ved universiteter eller høgskoler som det er etablert avtaler med.

Informasjon om ulike utvekslingsprogrammer og -avtaler finnes på UiTs hjemmeside under overskriften utveksling.

Som autorisert sykepleier, har du mange jobbmuligheter innen helsetjeneste i Norge eller internasjonalt. Mange sykepleiere arbeider med behandling og pleie av akutt eller kronisk syke, eller mennesker med psykiske lidelser. Andre velger forebyggende helsearbeid, ledelse, undervisning eller fagutvikling. Du vil kunne jobbe både i offentlig og privat sektor, og her er noen av mulighetene:

• Ambulansetjeneste
• Bedriftshelsetjeneste
• Bistandsarbeid
• Cruiseskip
• Folkehelse og helseopplysning
• Forsvaret
• Helsehus
• Hjemmesykepleie
• Legepraksis
• Oljeplattform
• Omsorgsbolig
• Rehabilitering
• Sykehjem
• Sykehus

Kravene som er lagt inn i sykepleierutdanningen ved UiT tilfredsstiller rammene som EU har. Dette innebærer at autoriserte sykepleiere utdannet ved UiT kan arbeide i andre land innen EU.