Illustrasjonsbilde

Kilder til bibliometriske data

Våre bibliotek Kurs og undervisning Fagsider

Kilder til bibliometriske data English flag

Bibliometriske data kan hentes fra en rekke kilder, og det mest hensiktsmessige valget avhenger av spørsmålet du ønsker å besvare, og av fagområdets etablerte praksis. Nedenfor følger en oversikt over de mest brukte kildene.

1. Abonnementsbaserte databaser

Web of Science, Scopus og Dimensions er blant de største abonnementsbaserte databasene, og dekker tusenvis av fagfellevurderte kilder. De tilbyr omfattende bibliometriske data, inkludert siteringstall, samarbeidsnettverk, publiseringskanaler og forfattertilknytninger. UiT har abonnement på Web of Science, som man får tilgang til gjennom Oria.

Fordeler Begrensninger
  • tilbyr kuraterte og relativt stabile bibliografiske data og siteringdata

  • tilbyr omfattende dekning av vitenskapelige publikasjoner, særlig tidsskriftsartikler

  • støtter avansert sammenligning (benchmarking) av forfattere, forskningsgrupper og institusjoner
  • Dekningen av bøker, bokkapitler og konferansebidrag er mer begrenset, noe som kan være en ulempe for fagområder der slike publiseringstyper står sentralt.

  • Dekningen kan favorisere vestlige og engelskspråklige publikasjoner, noe som betyr at forskning fra andre regioner eller publisert på andre språk kan være underrepresentert.

  • Ulike databaser indekserer ulike kilder, slik at indikatorene kan variere mellom databaser.

  • Forfatter- og publiseringsposter kan inneholde feil, spesielt når forfattere har brukt ulike navnevarianter i ulike publikasjoner. Feil i tilskrivning av forfatterskap kan rapporteres direkte til databaseleverandøren; å knytte en ORCID iD til forskerprofilen bidrar også til å redusere slike unøyaktigheter.

Les mer om alle de akademiske databasene som man har tilgang til gjennom UiT

2. Bibliografiske databaser med åpen tilgang

Databaser med åpen tilgang gir gratis og transparent tilgang til bibliografiske metadata og indikatorer. OpenAlex, som ble lansert i 2021, er en av de største åpne databasene (nest størst etter Google Scholar) og katalogiserer metadata for over 300 millioner publikasjoner. Databasen dekker et bredt spekter av bibliometriske data, inkludert siteringer, forfatterbidrag, institusjonell tilknytning, forskningstemaer, status for åpen tilgang mm.

Andre sentrale plattformer inkluderer OpenAIRE, som fokuserer på europeiske forskningsresultater og publikasjoner med åpen tilgang; SciELO (Scientific Electronic Library Online), en stor database for latinamerikansk, portugisisk og spanskspråklig forskning, som ofte er underrepresentert i abonnementsbaserte databaser; og CORE, som samler millioner av artikler med åpen tilgang fra vitenarkiver over hele verden.

Fordeler Begrensninger
  • fritt tilgjengelig: dataene kan lastes ned, gjenbrukes og analyseres uten abonnementsavgifter

  • støtter transparens og reproduserbarhet ved å gjøre bibliografiske data mer tilgjengelige

  • kan gi en bredere dekning av fagområder, regioner, språk og publikasjonstyper som kan være underrepresenterte i kommersielle databaser
  • Metadata kan være ukomplette eller inkonsekvente på tvers av bibliografiske poster.

  • Mindre omfattende kvalitetssikring kan påvirke datakvaliteten og påliteligheten for noen typer analyser.

  • Dekning og datakvalitet kan variere mellom plattformer og forskningsområder.

Nasjonalt vitenarkiv (NVA)

NVA skiller seg fra databasene beskrevet ovenfor. Forskere bruker NVA til å registrere publikasjonene sine, og institusjoner benytter systemet til å rapportere forskningsresultater for finansieringsformål. NVAs hovedfunksjon er imidlertid registrering av vitenskapelig litteratur, etterlevelse av krav og institusjonell rapportering, ikke sporing av siteringer eller bibliometrisk analyse. Som et system utviklet spesielt for norske institusjoner, er ikke NVA et verktøy for internasjonal sammenligning (benchmarking). Det bør heller ikke brukes som en erstatning for de andre databasene omtalt på denne siden.

Les mer om NVA

Snarveier

Spørsmål?

For spørsmål om publiseringsdata, hjelp med din egen bibliometriske analyse, eller råd om hvordan du administrerer forskerprofiler og øker synligheten av forskningen din, send en e-post til forskning@ub.uit.no.

Kunnskapsartikler (FAQ) TOPdesk: Brukerstøtte Ansatte (Søk)
chat loading...