Kilder til bibliometriske data
Kilder til bibliometriske data
Bibliometriske data kan hentes fra et bredt spekter av kilder, og det mest hensiktsmessige valget vil avhenge av forskningsspørsmålet du ønsker å besvare og de gjeldende konvensjonene innenfor ditt fagfelt. Under finner du en oversikt over de mest brukte datakildene.
Viktige hensyn:
Bibliografiske databaser behandler enorme mengder data, og forskerprofiler kan av og til inneholde administrative feil eller feil tilskrivning av dokumenter. Dette forekommer oftest når akademikere publiserer under ulike navnevarianter, med endrede initialer eller med vanlige etternavn. Dersom du oppdager en feil eller en feilplassert publikasjon i en database eller i din forskerprofil, kan du sende inn en elektronisk korrigeringsforespørsel direkte til databaseleverandørens brukerstøtte. Et effektivt forebyggende tiltak mot feil tilskrivning av publikasjoner er å synkronisere din ORCID iD med dine ulike databaseprofiler. Dette enkle tiltaket sikrer at publikasjoner korrekt tilskrives til din personlige forskningsprofil.
Kommersielle plattformer som Web of Science, Scopus og Dimensions utarbeider omfattende kataloger over fagfellevurdert litteratur som er tilgjengelige via institusjonelle abonnementer. De tilbyr omfattende bibliometriske data som gjør det mulig for brukere å undersøke systematiske siteringsdata, historiske forfatterfotavtrykk, institusjonstilhørigheter og samarbeidsnettverk på tvers av organisasjoner.
1. Kommersielle Siteringsindekser
Web of Science, Scopus og Dimensions er blant de største abonnementsbaserte databasene, og dekker tusenvis av fagfellevurderte kilder. De tilbyr omfattende bibliometriske data, inkludert siteringstall, samarbeidsnettverk, publiseringskanaler og forfattertilknytninger. UiT har abonnement på Web of Science, som man får tilgang til gjennom Oria.
| Fordeler | Begrensninger |
|---|---|
|
|
Les mer om alle de akademiske databasene som man har tilgang til gjennom UiT
2. Bibliografiske databaser med åpen tilgang
Offentlig tilgjengelige bibliografiske databaser gir fri tilgang til akademiske metadata og siteringsindikatorer uten lisensbegrensninger. Den mest omfattende av disse er OpenAlex, en åpen plattform som indekserer over 300 millioner vitenskapelige arbeider. I likhet med abonnementsbaserte alternativer dekker den artikkel- og tidsskriftmetadata, siteringsindikatorer og informasjon om forfattere og institusjoner, men dataene er gjort tilgjengelige under CC0, noe som gjør dem fritt tilgjengelig for forskning, tekstutvinning og institusjonell bruk uten kostnad.
Andre åpne databaser inkluderer:
- SciELO (Scientific Electronic Library Online), en siteringsindeks for regional litteratur fra Latin-Amerika, Spania og Portugal, som sikrer synlighet for vitenskapelige publikasjoner som ofte utelates fra de store databasene
- CORE, en global tjeneste som samler millioner av fulltekst-artikler med åpen tilgang, hentet direkte fra desentraliserte institusjonelle og fagspesifikke arkiver verden over
- OpenAIRE, et initiativ spesielt utformet for å samle, spore og fremme europeiske forskningspublikasjoner og åpen vitenskap
disse verktøyene krever ingen betalt innlogging eller institusjonslisens – enhver kan høste, dele eller kjøre tekstutvinningssskript på de rå bibliografiske dataene uten avgifter.
støtter transparens og reproduserbarhet ved å gjøre bibliografiske data åpent tilgjengelige, slik at forskere kan dele underliggende data og reprodusere bibliometriske studier.
| Fordeler | Begrensninger |
|---|---|
|
|
Nasjonalt vitenarkiv (NVA)
NVA skiller seg fra databasene beskrevet ovenfor. Forskere bruker NVA til å registrere publikasjonene sine, og institusjoner benytter systemet til å rapportere forskningsresultater for finansieringsformål. NVAs hovedfunksjon er imidlertid registrering av vitenskapelig litteratur, etterlevelse av krav og institusjonell rapportering, ikke sporing av siteringer eller bibliometrisk analyse. Som et system utviklet spesielt for norske institusjoner, er ikke NVA et verktøy for internasjonal sammenligning (benchmarking). Det bør heller ikke brukes som en erstatning for de andre databasene omtalt på denne siden.
Les mer om NVA
Snarveier
Spørsmål?
For spørsmål om publiseringsdata, hjelp med din egen bibliometriske analyse, eller råd om hvordan du administrerer forskerprofiler og øker synligheten av forskningen din, send en e-post til forskning@ub.uit.no.