UiT | Labyrint Nr. 3 - 2013 - page 12

biologene James Watson og Francis Crick i en
artikkel i
Nature
i 1953.
En selvsikker uttalelse om en revolusjo-
nerende oppdagelse. Strukturen Watson og
Crick beskrev i artikkelen var DNA-molekylets
dobbeltspiral, svaret på mysteriet om hvordan
genetisk materiale oppbevares i cellene og ned-
arves fra generasjon til generasjon. Koden for
alt som er levende på Jorda.
Dette var daggryet for det som vi nå kaller
molekylær biologi.
Etter det gikk det slag i slag. I 2003 hadde
man klart å kartlegge hele det menneske-
lige genomet. Altså alle bokstavene, basene, i
DNA-koden hos ett menneske.
Et gen er en del av genomet. Det defineres
som den sekvensen av DNA-tråden som koder
for proteiner. Proteiner er byggesteiner i krop-
pens celler, dine byggesteiner. Så man trodde at
det fantes et gen for alt vi er. Og siden mennes-
ker er kompliserte vesener, forventet man at vi
hadde over 100.000 gener.
Det var ikke tilfelle. Vi har mellom 20.000 og
25.000 gener. Omtrent like mange som en mus.
I tillegg oppdaget man at mesteparten av vårt
DNA, som inneholder tre milliarder basepar,
ikke kodet for noe.
– Over 98 prosent av DNA-et er ikke gener.
Enkelte har kalt dette for «junk DNA». Men det
har alltid vært innlysende at dette var mer enn
bare søppel. Kroppen lager sjeldent ting som
ikke har noe funksjon, det er altfor energikre-
vende, forteller professor i medisinsk genetikk
Øivind Nilssen.
I 2012 ble 30 artikler publisert som forteller
om funksjonen til «junk DNA». Det bestemmer
hvordan genene reguleres, den skrur genene av
og på, forsterker eller demper dem og bestem-
mer på den måten hvilket uttrykk de gir. For
eksempel bestemmer det om genene koder for
en levercelle eller en hjertecelle.
Mye tyder på at denne reguleringen i tillegg
kan påvirkes av miljøet. Og at miljøets påvirk-
ning kan arves.
Oppdaget musikk-gen
Fullsekvensering av genomet har blitt storin-
dustri i USA. Du kan sende litt av ditt blod til
et laboratorium og få hele oppskrifta skrevet ut,
alle tre milliarder bokstaver.
Teoretisk kan Hamida Kristoffersen faktisk
finne ut om hun har gen for musikalsk bega-
velse.
Forskere ved Universitetet i Helsinki og
Sibelius Academy har nemlig funnet det. Fra
2008 til 2011 publiserte de flere artikler i
Journal
of Medical Genetics
hvor de avslører at genvari-
anten AVPR1A er tilstede blant familier hvor
musikalsk begavelse er tydelig. I den seneste
studien viste de at den også var tilstede blant
mennesker som opplever stor musikkglede, selv
om de ikke utøver musikk.
Men å forutse individuelle egenskaper
utfra genene, er problematisk på mange måter,
mener genetikkprofessor Øivind Nilssen.
– Det er vanskelig, om ikke umulig, for en
genetiker å se på dine gener og tolke hvorvidt
du er i stand til å utvikle enkelte evner, forteller
han.
I en leder i januar i år oppfordret
Nature
genetikere til å komme sterkere på banen for å
tydeliggjøre for folk hva genetikk kan gi svar på.
Anledningen var at University of Connecticut
fikk i oppdrag å sekvensere DNA-et til Adam
Lanza. De skulle lete etter ondskapsgenet i
12
labyrint
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
ARV OG MILJØ
Dette er det første bildet av DNA-molekylet. Det ble tatt av Rosalind
Franklin i 1953, ved hjelp av såkalt røntgendiffraksjon. Bildet var vesentlig
for Watson og Cricks forståelse av DNA- strukturen. Det er kun i senere
tid at Franklins bidrag til denne oppdagelsen har blitt behørig anerkjent.
Foto: Science Photo Library
14
Vi har mellom
20.000 og 25.000
gener.
Omtrent like
mange som en mus.
1...,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11 13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,...52
Powered by FlippingBook