D
et er ingen operahus på Bjarkøya.
Det er 176 mennesker der, en
kirke fra 1700-tallet, en skole med
en gymsal.
Den ene øyperla etter den
andre ligger på en snor i Andfjorden utenfor
Harstad. For padlere er Bjarkøy og Helløy,
Sandøy og Meløyvær et paradis på jord. For
vikingene var øya et sentrum, Tore Hund levde
her. For oss i dag er Bjarkøya en utkant.
Du kan ikke bruke full zoom på Google
Maps for å finne Austnes på Bjarkøy. Fra satel-
litt ser man kun store piksler, en utydelig linje
mellom blått hav og grønn jord. Men den er der,
Hamida Miryam Kristoffersens favorittsted.
Ute i det majestetiske, nordnorske landska-
pet vokste sopranen opp, uten at et snev av et
operahus skjemmet utsikten.
– Da jeg vokste opp var det ingen rundt
meg som drev på med, eller hørte på, klassisk
musikk. Jeg var ikke utsatt for det i det hele tatt,
sier hun.
Tidligere i år var hun finalist i Dronning
Sonja Musikkonkurranse. Superlativene om
henne hagler fra alle kanter; en kommende
stjerne, innlevelse i rollen som kun de store
divaene har, et naturtalent.
– Jeg trodde ikke at jeg kunne synge da jeg
gikk på ungdomsskolen. Jeg kunne ikke noter
da jeg begynte på videregående.
Det er nesten umulig å tro på. For Hamida
Kristoffersen skinner. Uten store fakter, glitter
og strass, langt der oppe på en scene på Håloga-
land teater i Tromsø, briljerer hun som Desde-
mona i Verdis Otello.
Ave Maria, piena di grazia, eletta
Fra le spose e le vergini sei tu,
(Hill Maria, full av nåde, den utvalgte
Blant kvinner og jomfruer er du)
Synger hun mykt. Men så maner hun frem
desperasjon, frykt, sorg.
Hun ber for de uskyldige og de svake,
undertrykte. Men også de bedrøvelige mektige.
Én av dem, hennes sykelig sjalu mann Otello, er
på vei for å ta hennes liv.
Amen.
Og det er stille i salen i ett ladet sekund. Før
et brøl av en applaus fyller rommet.
Med sin stemme rørte Hamida Kristoffersen
publikum i en fullsatt sal.
Hvor kom dette talentet fra? Hvorfor klarer
hun å formidle det hun kaller for følelser i lyden
bedre enn andre? Det er ingen miljø for klassisk
musikk der hun vokste opp. Familien hennes
er glad i musikk, men ingen andre utøver den.
Brødrene har spilt gitar på gutterommet slik
som ungdommen gjør, men ikke særlig mer.
Men det var engang en bestefar som spilte
flere instrumenter i Divisjonsmusikken i Har-
stad. Kanskje det er i genene vi finner svaret?
Hva er gener?
«Denne strukturen har nye egenskaper som
er av betydelig biologisk interesse», skrev
12
10
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
ARV OG MILJØ
Hvor kom dette talentet fra? Det er
ingen
miljø for klassisk musikk
der
hun vokste opp.
