Page 19 - Labyrint nr. 1 - 2013

omsorgsarbeid verdsettes må den lønnes, Og
dette må lovfestes. Det som kommer til å skje er
at enkelte menn ikke vil ha råd til å lønne kvin-
nene. De vil måtte ta sin del av omsorgsarbeidet
i hjemmet. Samtidig vil kvinnene måtte ta større
økonomisk ansvar.
Dette i sin tur vil ha ringvirkninger for hvor-
dan arbeidsmarkedet reguleres. Om kvinnene i
dag forholdt seg til arbeidsmarkedet sommenn,
ville omsorgen for barna falle til et uakseptabelt
lavt nivå. Er menn mer delaktig i omsorgen, blir
også arbeidsmarkedet mer tilpasset omsorgsbe-
hovet i samfunnet.
Dette kan virke som en ganske vågal frem-
gangsmåte for å oppnå ideell likestilling. Enkelte
vil mene at familielivet er regulert nok som det
er. Og at ekteskap handler om kjærlighet og er
et privat anliggende.
– Dette er faktisk en deregulering. Innhol-
det i ekteskapet blir det enkelte par gjør det til.
Det eneste man sikrer med lov er at barna får
den omsorgen de trenger. Lovendringer tvinger
frem holdningsendringer, også i private forhold.
Da fedrekvoten ble innført ble det ramaskrik.
Men på grunn av den gikk andelen av fedre som
deltok i omsorgen for barna i permisjonstiden
opp fra to til 90 prosent. Og da lønnet det seg
plutselig for arbeidsgiverne og familien at far
var hjemme, mener Brækhus.
Så, hvem vant kjønnskampen? Er menn blitt
de nye taperne i samfunnet fordi kvinnene
dominerer i høyere utdanning? Nei. Gapene
mellom kjønnene i Norge er sakte med sikkert
i ferd med å lukkes. Arbeidslivet endres, men
tradisjonelle kjønnsrollemønstre står fortsatt
sterkt: menn har fortsatt det økonomiske over-
taket, mens kvinner eier omsorgen i hjemmet.
Skal vi oppnå ideell likestilling, må vi kanskje ty
til loven.
Hege Brækhus.
Professor i juss. Dekan vedDet juridiske fakultet.
Medlemav regjeringens likelønnskommisjon og
diskrimineringslovutvalg. Foto:Torbein Kvil Gamst.
Omsorgsyrker i Norge er dårligere
lønnet enn ­tekniske yrker, selv om
utdanningene er like lange
Kvinnelige
forskerpionerer
Ada Lovelace (1815–1852)
Matematiker. Historiens første data-
programmerer.
Rachel Carson (1907–1964)
Biolog. Grunnlegger av miljøbeve-
gelsen.
Cecilia P. Gaposchkin (1900–1979)
Astrofysiker. Oppdaget hva Sola
består av.
Rosalind E. Franklin (1920–1958)
Biofysiker. Avgjørende for oppdagel-
sen av DNA-strukturen.
Mary Anning (1799–1847)
Paleontolog. Gjorde flere banebry-
tende fossilfunn.
Joclyn Bell Burnell ( 1947- )
Astrofysiker. Oppdaget den første
pulsar (pulserende nøytronstjerne).
Lise Meitner (1878–1968)
Fysiker. Avgjørende for oppdagelsen
av atomfisjon (spalting av uran).
Her er forskere få har hørt om, men
som har kommet med store bidrag
til den moderne vitenskapen. Alle er
kvinner som i sin tid fikk liten offent-
lig anerkjennelse. Flere av dem måtte
stå på sidelinjen og se på mens menn
mottok æresbevisninger for forskning
de gjorde i fellesskap.
Sjekk vår magasinetlabyrint.tumblr.
com eller uit.no/nyheter for mer om
disse bemerkelsesverdige forskerne.
Kilde: snl.no, Norsk Fysisk Selskap.
19
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø