Page 10 - Labyrint nr. 1 - 2013

K lokka er åtte på morgenen, men
summingen av stemmer er allerede
intens da jeg kommer inn i Audito-
rium 1 på Det helsevitenskapelige
fakultet. De morgentrøtte studen-
tene sitter i klynger, mange har av uforklarlige
grunner beholdt luene sine på. I dag skal de lære
om det bankende hjertet.
Det skal ikke jeg, selv om det høres herlig
poetisk ut. Jeg er her for å observere 2012-kullet
av medisinstudenter. Et kull som består av 63
prosent kvinner.
Det er menn der, selvsagt. De sitter spredt
på auditoriets fremste rader, stille, stirrende på
dataskjermer. Én mannlig sjel har forvillet seg
midt i mylderet av de lyse kvinnestemmene på
femte rad. Han holder rundt en lyslugget jente.
Professor Kirsti Ytrehus har erfart den store
endringa i studentmassen på nært hold. Da hun
ble uteksaminert ved Universitetet i Oslo i 1980,
det året jeg ble født, var kun hver fjerde medisin­
student kvinne.
Ytrehus mener at det er åpenbare grunner
til at kvinner velger legeutdanningen i dag. For
eksempel er det en utdanning hvor man kom-
mer seg ut i trygg og godt betalt jobb.
– De unge legene i dag har en mye bedre
regulert arbeidstid enn da jeg var ferdig utdanna.
De rå vaktene som knapt lot seg kombinere med
et familieliv er borte. Det er også en utdanning
som appellerer til folk som har lyst å drive på
med omsorgsarbeid.
vi har kommet langt, kjære.
Men hvorfor er jeg egentlig i auditoriet til medi-
sinstudentene? På tannlegestudiet er kvinnedo-
minansen mer påfallende. Kun 18 prosent av
studentene der er menn!
Jeg er på medisinstudiet fordi det tidlig
utmerket seg som en mannsbastion. I 1881
sendte Det medisinske fakultetet ved Univer-
sitetet i Oslo et brev til regjeringa, der de var
sterkt kritiske til opptak av kvinner til høyere
utdanning:
«Regelen er vel den, at Kvinder, der kommer
ind paa disse Aandslivets felter, der ligesom af
Naturen ikke er anviste dem, taber sin Kvinde-
lighet, at deres Intelligens udvikles på Bekost-
ning af deres Gemytsliv.»
Synet på kvinners og menns naturlige til-
stand er påvirket av ideene til Aristoteles, for-
teller professor i antikkens kultur og litteratur
Synnøve des Bouvrie. Aristoteles definerte kvin-
nen som en defekt mann.
Han mente også at forplantningen og
besjelingen av fosteret kun skjedde via mannens
sæd – en ubestridt sannhet frem til Karl Ernst
von Bahr observerte eggcellen i 1827.
Des Bouvrie går så langt som å si at antik-
kens medisinske teorier opp gjennom tidene
har vært en medvirkende årsak til den skjeve
kjønnsfordelinga i den vestlige verden.
– Da Aristoteles ble gjenoppdaget i middel-
alderen, ble hans ideer spredd av kirketeoretike-
ren Thomas Aquinas, som tolket dem slik at de
passet inn i den kirkelige ideologien. Aquinas
videreførte tanken om kvinnen som en mislyk-
ket mann, uegnet til å være leder.
Høyere utdanning har i hundrevis av år vært
likelydende med kirkelig utdanning, understre-
ker des Bouvrie. Studenter var fortrolige med
Aristoteles’ ideer og andre medisinske teorier
helt frem til for 150 år siden. Så å forstå antik-
kens tankeverden er et nødvendig supplement
Kvinner har nå utklasset menn
på alle nivå i det amerikanske
utdanningssystemet.
10
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
itromsø
TEMA: LIKESTILLING