Page 12 - Labyrint nr. 1 - 2013

samfunn hvor kvinner på langt nær er så like-
stilt som i Norge, igjen ifølge World Economic
Forum.
diskriminerer skoleverket guttene?
Er Rosins argumenter overførbare til en norsk
virkelighet? Delvis.
Man kan spørre seg hva som har endret seg
fra den tiden da menn dominerte medisinstu-
diet. Lite, i følge Kirsti Ytrehus – opptakskravene
til medisin har stått ganske uendret i flere tiår.
Det er mange årsaker til kvinnedominansen
i Auditorum 1. Men den mest umiddelbare
grunnen er at opptaket til studiet er utelukkende
basert på karakterer fra videregående skole. Og
der gjør jentene det bedre enn guttene.
Gjennomstrømningen i videregående skole
holder seg stabil på 70 prosent i 2012, skriver
Statistisk sentralbyrå. Det vil si at 30 prosent
faller fra. Og guttene dominerer frafalls­
statistikken.
Betyr dette at skoleverket i dag bevisst tilrette-
legger bedre for jenter enn for gutter?
–Det finnes ikke en bevisst pedagogisk stra-
tegi til fordel for jenter i norsk skole. En stund
var det stor fokus på jenter som underpresterte
i skolefag, og tiltak ble gjort for å rette på dette.
Og vi er kanskje fortsatt ikke vant til å tenke
at guttene mestrer skolen dårligst. Men nå har
det snudd, forteller professor Unn-Doris Bæck
som for tiden forsker på frafall i videregående
skole.
Det kan virke som om ting har forandret
seg kolossalt til kvinners fordel på tretti år. Men
Bæck forteller at de tradisjonelle kjønnsstruk-
turene fortsatt står veldig sterkt. Norge har et av
Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder.
– Ni av ti elever på helse- og sosialfag er
jenter, mens nesten alle elevene på studieret-
ning for byggfag er gutter. Og de aller fleste
kampanjer som har prøvd å få jenter og gutter
til å velge utradisjonelle yrker har hatt liten
effekt. Så man kommer ikke utenom kjønns-
roller. Eller sosial bakgrunn. Disse to er tett
knyttet til hverandre.
Bæck skrev sin doktorgradsavhandling om
unges utdanningsvalg. Og der hører man et
kjent omkved: Det er viktigere for jenter enn for
gutter at et yrke kan kombineres med familieliv.
Jenters utdanningsvalg er også mer preget av et
ønske om å hjelpe andre mennesker. Guttene
legger svært liten vekt på omsorg.
Unge kvinner skal tjene penger, samtidig
som de skal tilegne seg kompetanse de kan
bruke som mødre og hustruer, oppsummerer
Bæck i avhandlinga. De skal kort sagt ha en
dobbel identitet.
Cecilie Thoresen Krog var Norges første kvinnelige student. Hun kjempet for retten til å ta examen artium i 1881
og fikk tillatelse til å studere gjennom et privat lovforslag i Stortinget i 1882. Først i 1884 kom en lov som ga
kvinner full adgang til universitetet. Foto: Nasjonalbiblioteket
12
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
itromsø
TEMA: LIKESTILLING