oppgradere sine kvalifikasjoner og tro på dem.
Men det er ikke bare kvinnene det skal stå på.
Han oppsummerer: Kvinners kvalifikasjo-
ner bedømmes strengere og de tilbys lavere
lønn. Og dette gjelder uansett om det er menn
eller kvinner som bedømmer kvalifikasjonene.
For eksempel viste en studie at kvinner må ha
2,5 ganger så mange publikasjoner som menn
for å bli vurdert som like godt kvalifiserte av
komiteen på Swedish Medical Research Coun-
cil, sier Rice.
– Det er et viktig steg på veien å innrømme
at diskriminering eksisterer. Bevisstgjøring
alene har vist seg som effektiv middel da dette
ofte er ubeviste prosesser. Men det mest effek-
tive tiltaket mot diskriminering er kvotering.
Dessverre så møter man sterk motstand med en
gang man snakker om kvotering. Særlig blant
yngre kvinnelige studenter, som ønsker å bli
vurdert på bakgrunn av sine kvalifikasjoner.
Men problemet er at de blir vurdert etter andre
standarder enn menn.
– Hvis man tenker seg at intelligensen er
noenlunde likt fordelt mellom menn og kvin-
ner, og et arbeidsmiljø består av 90 prosent
menn så har ærlig talt kvoteringa pågått i mange
år, forteller Curt Rice.
På mange måter handler det også om valgene
kvinnene tar, og som systemet ikke verdsetter.
På Det helsevitenskaplige fakultet er det
oftere kvinner som tar ansvar for undervis-
ninga, forteller professor Kirsti Ytrehus. Og
undervisninga gir ikke like stor uttelling som
forskningsresultater når man søker om opprykk
til høyere stilling, mener Rice.
I tillegg er det forskjeller på hvilke felt kvin-
ner og menn er interesserte i. Kvinner velger
spesialisering i samfunnsmedisin. Menn vel-
ger eksperimentell forskning. Akkurat som at
barnepsykiatere gjerne er kvinner. Kirurger er
gjerne menn.
mammafellen
Samtidig har det blitt argumentert for at kvin-
ner ikke er villige til å investere like mye tid i
forskning etter at de får barn. Mammafellen
kaller man det.
Rice kjøper ikke helt argumentet om at
morsrollen spiller så stor rolle for kvinners vilje
eller evne til å gjøre karriere i forskning. Det
som spiller en rolle er at mødre dømmes stren-
gere enn kvinner som ikke har barn. De blir
rett og slett straffet. Om de blir borte, syk eller
med syke barn, så skylder man på morsrollen,
selv om de ikke har flere fraværsdager enn sine
barnløse kolleger, forteller han.
I forskningsgruppa som Kirsti Ytrehus leder
er kjønnsfordelinga ganske jevn, med tremenn og
to kvinner. Hun mener kjønn ikke nødvendigvis
er til hinder. Skal man hevde seg som forsker må
Curt Rice.
Professor i lingvistikk. Prorektor for forskning og
utvikling
. Foto: Torbein Kvil Gamst
Kvinnelige leger velger gjerne å bli barne­
psykiatere
, mens menn gjerne blir kirurger
16
14
labyrint
•
kunskapsmagasinet
fra
universitetet
i
tromsø
TEMA:
LIKESTILLING
1...,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13 15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,...52