Medisin profesjonsstudium

1. - 4. STUDIEÅR:
De første fire studieårene gir deg en grundig innføring i menneskekroppens oppbygning og funksjon, fra de minste byggesteinene i kroppens celler til de ulike organene og deres samspill. Det første året er det særlig fokus på hvordan det friske mennesket fungerer, slik at du senere skal kunne forstå hva som skjer når sykdom og skade rammer et menneske. Senere får du god innsikt i de vanligste og de farligste sykdommene; hvorfor de oppstår, hvordan de kan forebygges, behandles og følges opp.

Legeyrket krever mye teoretisk kunnskap, men først og fremst er det et praktisk yrke. Som lege møter du pasienter i alle faser og situasjoner av deres liv - fra fødsel til død, fra de lykkeligste øyeblikkene til de mest fortvilte. For å kunne håndtere disse situasjonene er det viktig å komme i gang med praktisk og pasientnær undervisning så tidlig som mulig. Dette har vi tatt konsekvensen av ved medisinstudiet i Tromsø og det er lagt opp til en stor andel praktisk undervisning på sykehus og legekontor de fire første studieårene. Blant annet får du allerede en av de første ukene på studiet en grundig innføring i akutt førstehjelp av noen av Norges fremste akuttmedisinere.

Undervisningen er variert og tilpasset de ulike temaene for å gi best mulig læring. Forelesninger er naturligvis en viktig undervisningsform, men du vil også tilbringe mye tid i gruppearbeid, på laboratoriet, disseksjonssal, ferdighetssenteret og på de ulike avdelingene ved sykehuset for å møte og undersøke pasienter. Det helsevitenskapelige fakultet jobber også med å utvikle nye undervisningsarenaer i landsdelen.

5. OG 6. STUDIEÅR:
De to siste studieårene ved medisinstudiet i ved UiT skal gjøre deg klar for å ta fatt på legeyrket. For å sikre at alle studentene får sett, undersøkt og deltatt i behandlingen av så mange pasienter som mulig, blir du i femte studieåret utplassert 18 uker i sykehus (somatikk og psykiatri) og 8 uker hos allmennlege. I sykehus deltar du i den daglige driften ved sykehuset. Mye tid tilbringes i akuttmottaket sammen med turnus- og assistentlegene, der du deltar i håndteringen av et stort spekter av sykdommer og skader. Resten av tiden tilbringer du på avdelingene for å delta i utredningen, behandlingen og oppfølgingen av de innlagte pasientene. Deler av sykehuspraksis vil foregå ved et distriktspsykiatriske senter.

Ved fastlegekontoret får du eget kontor, egne pasienter og veiledning av en erfaren fastlege som skal gi deg en god introduksjon til hvordan arbeidet arter seg i helse-Norges førstelinjetjeneste. Siste del av femte studieår brukes til fullføre en vitenskapelige oppgave på 20 studiepoeng.

Sjette studieår gis det undervisning ved de kliniske avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset i Bodø eller i Finnmark med base ved Finnmarkssykehuset i Hammerfest. Med spesialister i de ulike fagfeltene ved din side er undervisningen fokusert rundt pasientkontakt og praktisk anvendelse av all den teoretiske kunnskapen du har lært i løpet av seks år. Etter bestått avsluttende eksamen dette året er du godt rustet for å ta fatt på din egen karriere som lege.

FORDYPNINGSMULIGHETER
Studiet har to valgfrie perioder der du gis muligheten til å fordype seg i ett eller flere tema. På femte studieår skal du skrive en 20-poengs oppgave om et selvvalgt tema. Studiet har også egen forskerlinje med opptak etter første studieår. Dette er et tilbud for de som ønsker å arbeide med forskning under studiet. Forskerlinjen benyttes ofte som starten på en doktorgrad.

• Det primære læringsmål er at den nyutdannede legen skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse nettverk av relasjoner som

• forårsaker lidelse
• gir behandlingsmuligheter og
• påvirker prognosen

Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre.

I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål.

Den nye lege skal kunne

• forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon (arbeide med posisjoner).
• klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutninger).
• søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon (arbeide med informasjon).
• utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger (arbeide med handling).

Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse.

Videre skal den nyutdannede legen kunne

• bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak).
• utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med livslang læring).

• 1.-3.studieår: 2 dagers praksis ved allmennlegekontor
• 5.studieår: 18 uker i sykehus (somatikk og psykiatri) og 8 uker hos allmennlege
• 6.studieår: Undervisning ved de kliniske avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset i Bodø eller ved Finnmarksykehuset i Hammerfest.

Simulering

I simuleringssituasjoner trener studenten på ulike praksisnære scenarier ved hjelp av rollespill, bruk av simuleringsdukker i simuleringsrom, i samarbeid med studenter fra egen utdanning og i tverrprofesjonelt sammensatte grupper. Simulering gir mulighet til å erfare og lære håndtering av medisinske tilstander, og arbeide i team med ledelse og kommunikasjon. Det forventes at du som student bidrar inn i slike roller i løpet av studiet.

Ved oppnådd grad i profesjonsstudiet i medisin får du autorisasjon som lege. Du kan da søke stilling som lege i spesialisering (LIS-lege). Her finnes et stort antall ulike fagfelt med meget varierte arbeidsoppgaver. Mange vil arbeide med pasienter, eksempelvis i allmennpraksis, på sykehus, i kommunehelsetjenesten eller som privatpraktiserende spesialister. Andre velger å arbeide for humanitære organisasjoner, Forsvaret eller innen medisinsk forskning. Man kan som lege også inneha administrative stillinger innen et departement, direktorat eller i helsevesenet for øvrig.

UiT har et tett samarbeid med Helse Nord og kommunene i våre to nordligste fylker. Det er også gode muligheter for å arbeide som lege i andre land.

Les mer om hva du kan jobbe med i UiTs egen yrkeskatalog.

Etter endt studium kan du utdanne deg til forsker ved å søke om opptak til UiTs doktorgradsprogram i helsevitenskap.

Er du spesielt interessert i forskning kan du starte med dette allerede under profesjonsstudiet. Du kan lese mer om dette på hjemmesiden UiTs forskerlinje i medisin. Den normerte studietiden blir forlenget med et forskningsår der du arbeider med et prosjekt. Du får opplæring i forskning som gir grunnlag for et videre ph.d.-studium. Forskerlinjen kan dermed bli innpasset med inntil to år i den påfølgende ph.d-utdanningen.

Profesjonsstudiet i medisin gir deg et grunnlag for å spesialisere deg innenfor mange ulike retninger, se Legeforeningens nettsider for informasjon om spesialiseringsmuligheter.