Folk flest klarer ikke å styre seg og spiser for mye av det som er usunt.
Det går ut over vekt og helse. Derfor må Norge stramme inn lovver-
ket, mener noen. Men så enkelt er det ikke, for vi må også forholde
oss til det EU bestemmer.
Tekst: Randi M. Solhaug
35
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
usunn
mat
Norge har allerede et av verdens
strengeste regelverk når det gjelder salg av helse-
skadelig mat og drikke. På tross av det spiser vi
stadig mer. Spørsmålet om vi skal stramme inn
lovverket enda mer dukker derfor ofte opp, og
diskusjonen har gått høyt om man for eksempel
bør forby markedsføring eller øke prisene på
slike produkter.
– Helseskadelig mat og drikke kan deles i to
kategorier. Den første omfatter såkalt berikede
næringsmidler, det vil si mat og drikke som er
tilsatt vitaminer og/eller mineraler. Det kan for
eksempel være energidrikker tilsatt vitamin C.
Norske myndighetene tillater bare salg av noen
slike produkter, fordi de mener et frislipp av slike
varer kan føre til at vi får i oss for mye vitaminer
og mineraler – og det kan være skadelig. Den
andre kategorien omfatter mat og drikke som
inneholder mye fett og sukker, som sjokolade,
potetgull og brus. Her ønsker man å begrense
bruken fordi vi spiser alt for mye av det, samtidig
som vi vet at det ikke er bra for kroppen, for-
teller universitetslektor Marin Hennig ved Det
juridiske fakultet.
Han har skrevet doktoravhandling om
Norges og EUs regelverk angående frihandel
med helseskadelige rus- og næringsmidler.
Han har kommet fram til at de to regel-
verkene på mange områder kommer i konflikt
med hverandre. For Norges del betyr det at vi
på enkelte områder ikke kan bestemme alt selv.
KAN IKKE FORBY ALT
Når det gjelder berikede næringsmidler, så har
EFTA-domstolene påpekt at Norge ikke kan
forby alt. Noen slike produkter må vi tåle og der-
for mener EFTA at Norge i stedet for må vurdere
hvert enkelt produkt for seg.
Det har ført til at flere berikede næringsmid-
ler enn før er å få kjøpt i butikken, og man kan
forvente flere i framtida. Martin Hennig mener
EFTA-domstolen har et poeng når de mener
Norge må tillate flere slike produkter.
– Jeg er nok ikke like kritisk til berikede
næringsmidler som norske myndigheter. For å
stanse salg må man dokumentere at det er farlig,
og det er vanskelig i dette tilfellet. Det er tross
alt snakk om næringsmidler, og det er ikke det
samme som for eksempel tobakk som vi vet helt
sikkert er skadelig for helsa.
SAMMENSATT BILDE
Folk ser ikke ut til å få nok av sukker- og fett-
holdig mat og drikke, også barn spiser mer
enn de har godt av. I 2012 foreslo derfor Helse
departementet å forby markedsføring av usunn
mat og drikke rettet mot barn og unge under 18
år. Bakgrunnen var at fedme er blitt mer vanlig
blant norske barn. Reaksjonene lot ikke vente på
seg, og motstanden var stor.
– I 2013 ble forslaget
utsatt, blant annet
fordi man for-
sto at det
ble van-
skelig
å forsvare et slikt markedsføringsforbud i hen-
hold til EØS-retten. Også her mangler man til-
strekkelig med bevis for å fastslå at det er den
usunne maten som er hovedårsaken til fedme
blant barn og unge. Bildet ser nemlig ut til å
være mer sammensatt, hvor mangel på mosjon
ser ut til å bidra sterkt.
– Og så lenge det ikke finnes god nok doku-
mentasjon på at det er den usunne maten som er
hovedårsaken til helseproblemer og fedme hos
barn, så blir det problematisk å innskrenke mar-
kedsføring og salg av slike produkter, avslutter
Martin Hennig.
Foto: colourbox.com
