til det dype området under jordskorpa. Det er
der vulkanen henter gass og leire fra. Vi tror at
det muligens finnes et system av kamre som fyl-
les opp og tømmes. Det vil si at gassen og leiren
går gjennom flere oppsamlingsområder før vi
får en utblåsning. I de enkelte kamrene, som kan
være så dypt som 1000 meter under havbunnen,
kan jordskjelv aktivisere dette stoffet. Men også
tidevannet og forandringer i trykk spiller en
rolle for aktiviteten til
Håkon Mosby
leirevulkan.
HAR SEILT DE FLESTE HAV
Jürgen Mienert har hatt en lang karriere som
maringeolog. Han har seilt de fleste hav, vært på
tokt over 100 ganger med 50 forskjellige fartøy,
jobbet for verdensledende institusjoner som
Columbia University i New York og Woods
Hole Oceanographic Institution. Han har også
vært med på å bygge opp GEOMAR, det aner-
kjente tyske havforskningssenteret i Kiel. Så
hvordan endte han opp i Tromsø med å forske
på, blant annet, vulkanaktivitet?
– I 1998 holdt jeg et innlegg på en kongress
i San Francisco da en hyggelig dame ( prof.
Karin Andreassen, red.anm.) spurte meg om
jeg hadde lyst å søke på en professorstilling i
Tromsø. Det arktiske havområdet er spennende
og utfordrende å forske i, og det å bo så nært
forskningsområdet var fristende. Så jeg slo til.
Siden 2012 har Mienert bygget opp CAGE –
et senter for fremragende forskning på miljø og
klima ved UiT.
– Vi er et team av geologer, biologer, geo-
fysikere og kjemikere som forsker på hva det er
som skjer med metanutslippene i Polhavet. Vul-
kanen
Håkon Mosby
kan gi oss veldig detaljert
lokalkunnskap om en anomali. Den kan ikke
fortelle noe om hva som skjer med metanreser-
voarene generelt.
– Metanhydratene, som er metan frosset til
is under havbunnen, er lite utforsket i Arktis.
Hva som skjer med metangassen som frigjøres
fra disse hydratene avhenger av vanntempera-
tur, havstrømmer, vannkjemi og mikroorga-
nismer i havet. Vi undersøker alt dette i nåtid,
samtidig som vi ser på fortidsdata lagret i sedi-
mentene, for å kunne komme med generelle
svar. Det er et vesentlig bidrag til forståelsen
av de globale klimaendringene vi står ovenfor,
understreker Mienert.
Kilde:
Character of seismic motion at a location of a gas
hydrate-bearing mud volcano on the SW Barents Sea
margin,
P. Franek, J. Mienert, S. Buenz og L. Géli
43
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
FAKTA om metan:
• I en kubikk metanis er det fanget 164
kubikk metangass. Lave havtemperaturer
og trykk holder isen stabil, men vil gassen
frigjøres til atmosfæren når havet blir
varmere som følge av global oppvarming?
• Metan er en mye sterkere drivhusgass enn
CO
2
samtidig som den omdannes til CO
2
en stund etter utslipp.
• Målet for CAGE er å kartlegge hva et utslipp
fra de store undersjøiske lagrene av metan
kan bety for global oppvarming.
Kilde: Store norske leksikon
Illustrasjon: Jill Moursund
