Hvorfor er det slik?
Jeg har et spørsmål angående hverdagshygi-
ene på kjøkkenet. Når oppvasken er ferdig
skyller jeg oppvaskklut/børste i varmt vann
og avslutter i kaldt vann. Andre mener det
kun skal være varmt vann. Jeg mener å ha
lest at mikroorganismer trives bedre i den
kluten som har blitt skylt i varmt vann og
som holder seg lunken over tid.
Med vennlig hilsen T. Bjørnerøy
Hei, interessant spørsmål.
For meg blir dette mest
spekulasjon, eller en kva-
lifisert gjetning, om du
vil. Slik jeg ser det er det
problemer med begge
strategier. 1) Antagelsen
om at kaldt vann er ufor-
delaktig med hensyn til
bakterievekst
stemmer
nok i utgangspunktet,
men kun fram til kluten har nådd romtem-
peratur. Mange mikrober vokser godt ved
romtemperatur. 2) Skylling i varmt vann
høres OK ut, men det avgjørende her er
hvor varmt. Om vannet er over 65 grader
drepes en del mikrober og jo høyere opp
mot 100 grader, jo bedre. Sannsynligheten
er stor for at man ved skylling i springvann
opp mot 65 grader ikke klarer å ta livet av
alle bakteriene, og at de raskt begynner å
formere seg når kluten når romtemperatur.
Et annet moment man bør vurdere, er at
varmt vann lettere løser opp fett og smuss
på kluten, noe mange bakterier kan bruke
som næring. Dette skjer i mindre grad i
kaldt vann. Så min konklusjon blir: Skyll i
varmt vann og bytt klut hyppig. Et viktigere
moment er egentlig hvilke matvarer kluten
har vært indirekte i kontakt med. Om man
har hatt rå kylling på kjøkkenet og brukt
klut, ville jeg aldri fortsatt og bruke denne
kluten. Det er fordi mikrobene som av og
til assosieres med kylling kan være ekle
(f.eks. Campylobacter). Ideelt sett burde
slike kluter ved gjenbruk behandles med
klor (altså legges i klor og vann). Selve mat-
varen er OK siden den varmebehandles.
F
ørsteamanuensis
i
mikrobiologi
P
ål
J. J
ohnsen
Lurer du på noe? Hvorfor er det slik?
Send spørsmål til:
eller
Labyrint, UiT, 9037 Tromsø.
av hendene, og ved hjelp av kameraet kunne
man se hendenes oppvarmingsmønster. Rett
etter vinterøvelsen i mars,
Cold Response
, skal
soldatene igjen fotograferes med varmekamera.
Da skal forskerne se om noen har fått kuldeska-
der eller frostskader, og sammenligne resultatet
med de første bildene som ble tatt.
– Jeg tror det er en fordel å være en var-
mepinne, noe somer engenetisk arvelig egenskap.
NIKOTIN ØKER RISIKOEN FOR KULDESKADER
Et annet dilemma man sliter med i forsvaret
med tanke på nedkjølingsskader på hender og
føtter, er den økende bruken av snus. Mercer har
nemlig gjort forskning som viser at nikotin, som
man finner store mengder av i snusen, gir dårlig
blodsirkulasjon i hender.
– Varmekameraet kan kartlegge dette, og vi har
bevist at kun noen minutter etter at en person
tar seg en snus, blir hendene kalde. Med tanke
på at flere og flere snuser, og gjerne i flere timer
sammenhengende, så vil kanskje også risikoen
for å få kuldeskader bli høyere. Snusende solda-
ter ute på øvelse er ekstra utsatt, sier Mercer, og
legger til at soldatenes nikotinbruk vil bli regis-
trert i studien han gjør på Setermoen.
Dette er
kulderekor-
den på
norsk fast-
land, målt i
Karasjok i 1886.
-93,2°C
-51,4°C
-273,15°C
Kaldeste
temperatur
som er målt
på jordoverfla-
ten: -93,2 °C
på Valkyrjedo-
men i
Dronning
Maud Land i
Antarktis i
2013.
Frostskadet hud varmes mot
varm hud (aldri massasje), i
varmt rom eller i lunkent til
varmt vann.
Ikke varm opp frossen
hud rett foran
peisbål eller
varmeovn.
Kalde fakta om kulde
Mennesket reagerer slik på kulde: huden blir blek, hvitaktig og
etter hvert følelsesløs.
Mest utsatt
Fingre
Ører
Nese
Kinn
Tær
Kilder: Meteorologisk institutt, Store norske leksikon
1300 mennesker bor i en av verdens
kaldeste byer,
Verkhojansk
i Øst-Sibir.
Kulderekorden her er
-67,8°C
Selv lette forfrysnin-
ger kan gi varige
skader på hud og
nerver. Alvorlige
skader medfører ofte
amputasjon.
Kaldeste, teoretisk mulige temperatur er på
kelvinskalaen eller -. °C på celsiusskalaen.
41
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Illustrasjon: colourbox.no
