LEIREVULKANER?
Norge har to aktive vulkaner. Den ene er
verdens nord-
ligste vulkan Beerenberg på øya Jan Mayen
. Den andre er
knappe seks timers båttur fra Tromsø.
Håkon Mosby
leirevulkan er en enestående vul-
kan på havets bunn. Den ble oppdaget ved en
tilfeldighet i 1989 av forskere ved Universitetet i
Bergen. De gjorde undersøkelser av havbunnen
på kontinentalmarginen i Barentshavet, som
er den delen av havbunnen som ligger mellom
landområdene og dyphavet. Og der fant de vul-
kanen, på 1300 meters dybde.
– Vanligvis finner man slike vulkaner på
havbunnen på aktive kontinentalmarginer, der
havbunnsplaten presses under kontinental-
platen. Men dette skjer ikke her. Dette er en
passiv kontinentalmargin. Vi finner veldig sjeld-
ent vulkaner på passive kontinentalmarginer.
Håkon Mosby
er en helt unik vulkan så vidt vi
vet, sier professor Jürgen Mienert.
SPYR UT LEIRE OG METANGASS
Vulkanen, som fikk navnet sitt etter havforsk-
eren Håkon Mosby, har blitt målt av det som
måle kan.
– All mulig sensorteknologi har blitt brukt
på denne lille vulkanen. Mange av de store
internasjonale, maringeologiske institusjonene
har gjort undersøkelser der. Jeg har selv vært
på havbunnen med russiske undervannsfartøy
MIR1 og MIR 2, for å se vulkanen. Og fortsatt er
vulkanen på mange måter et mysterium for oss.
Det forskere vet, er at vulkanen har vært
aktiv i alle fall i 40 år. Og at den har blåst ut
store mengder varm leire og metangass. Det er
særlig metanboblene som interesserer Mienert.
Han lurer på hva det er som gjør vulkanen så
aktiv, og hva som skjer med metangassen når
den slipper ut.
– Metan er en veldig potent klimagass, det
vil si at den bidrar sterkt til drivhuseffekten.
Og det er store mengder metan lagret under
havbunnen. Hva vil skje med globalt klima hvis
denne gassen slipper ut i atmosfæren?
Vulkanutbrudd har tidligere bidratt sterkt til
dramatiske klimaendringer, men det er forskjell
på vulkaner på overflaten og under havet.
– Reaksjonene til metangass i atmosfæren,
er annerledes enn reaksjonene i vannsøylen.
Rundt
Håkon Mosby
ser man blant annet at
spes
ielle bakterier spiser gassen opp.
– Metangassen kan løses opp i vannet og
føres rundt med havstrømmene, og aldri nå
atmosfæren. Men det er også flere undersøkel-
ser som tyder på at gassen faktisk kan nå hav-
overflaten og dermed atmosfæren. Så hva er det
som får boblene opp i utgangspunktet?
FÅR JORDSKJELV VULKANEN I GANG?
Jordskjelv og vulkaner er trofaste ledsagere, og
det er ofte jordskjelv som får vulkanene til å
blåse ut. Men det er sjelden jordskjelv i Norge.
– Passive kontinentalmarginer opplever ikke
jordskjelv så ofte. Vi har hatt seismiske målinger
ved
Håkon Mosby
i over to år for å se på frekven-
sen av jordskjelv og om de påvirker vulkanen.
Og fortsatt må vi si at det er uklart om det er den
seismiske aktiviteten som styrer utblås
ninger
fra
Håkon Mosby
.
– Det er ingen direkte vei fra havbunnen og
Tekst:
Maja Sojtarić
42
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
HVORFOR VALGTE DU
Jürgen Mienert
Direktør ved CAGE, et senter for fremragende
forskning på miljø og klima ved UiT.
Forsker på hvordan en økende temperatur i
Polhavet kan destabilisere reservoarene av
metanis (hydrater) i arktisk havbunn. Dette
kan potensielt føre til utslipp av metan fra
havet til atmosfæren. Et metanutslipp i havet
kan for eksempel føre til forsuring av havet
og endringer i økosystemet. Slipper denne
klimagassen ut i atmosfæren, vil den bidra
betydelig til å øke den globale temperaturen.
Foto: Maja Sojtarić
