tvangsevakuering
«Håret er klippet ned til røt-
tene. Hun virker rastløs, på vakt og unnvikende,
og hun besvarer mine spørsmål kjapt. Rømt
flere ganger og vært borte i flere dager. Hun
danset naken og i godt humør i korridoren med
menn i nærheten. Hun er noen ganger aggressiv
og forteller at hun ble engstelig sist høst og at det
var årsaken til at hun klipte håret sitt selv. Hun
forteller at hun er født og oppvokst i Finnmark,
men at hun ikke aner hvor hun er nå.»
Slik lød den nedslående beskrivelsen av en
ung kvinne fra Finnmark, skrevet av en lege
som traff på henne i et internat utenfor Oslo i
1948. Det var da gått hele tre år siden krigens
slutt. I ettertid kom noe av historien til kvinnen
fram; at hun i 1940 ble psykisk syk og innlagt
på pleiehjemmet i Hammerfest, før hun ett år
seinere ble overført til forpleining hos en familie
i nærområdet. Her bodde hun fram til tvangs
evakueringa sørover i 1944.
Historien kunne også fortelle at da hun levde
i forpleining hos familien ble hun beskrevet som
både livlig, flittig med å sy og strikke og med et
stort hjerte for barn. Men at de enorme påkjen-
ningene ved tvangsevakueringa åpenbart hadde
satt dype spor.
Kvinnens skjebne er ikke unik.
ET MARERITT
Gjennom forskningsprosjektet «Living the war»
har Åshild Fause, førsteamanuensis i sykepleie
ved UiT Norges arktiske universitet, avdelings-
leder og historiker Nina Planting Mølmann
og sosialantropolog Heidi Stenvold ved Gjen-
reisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms,
sett på levekår og helse i nordområdene under
andre verdenskrig og under gjenreisningen.
I den forbindelse har Fause nylig skrevet en
artikkel som tar for seg livene til de sinnslidende
under og etter tvangsevakueringa av Finnmark.
– I Tyskland og landene rundt er det esti-
mert at rundt 300.000 sinnslidende ble tatt av
dage i løpet av krigen. Dette gjorde meg interes-
sert i å se på hvordan denne gruppenmennesker
ble behandlet i Norge, sier Fause.
– Det generelle bildet her til lands er heldig-
vis langt fra like bekmørkt som i Sør-Europa.
Holdningen til de norske myndighetene og
medisinerne, var å forsøke å ta vare på disse
menneskene. Dette var en del av røttene til den
norske velferdsstaten. Likevel, under tvangs
evakueringa opplevde særlig denne gruppa
mye dramatikk. Om tvangsevakueringa var et
mareritt for befolkningen generelt, så var den
om mulig enda verre for de psykisk syke.
Grusom skjebne
for de sinnslidende under
tvangsevakueringa
26
25
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Om tvangsevakueringa fra Finnmark var et mareritt for befolkningen
generelt, så var den om mulig enda verre for de psykisk syke. Og
mange fikk aldri komme hjem igjen.
Tekst: Christine Kristoffersen Hansen
