Trekk de vanligvis må bruke avansert utstyr for
å få et bilde av på havbunnen i Arktis.
Det er nemlig ikke mange steder i verden man
kan finne så mange ulike geologiske trekk knyttet
til gassutslipp innenfor et avgrenset område.
I tillegg finner man fossiler etter store bio-
logiske samfunn som trives i metanholdige
områder – som skjell og mikrofossiler. Alt dette
er interessant for våre forskere innen biologi,
geokjemi, geofysikk og geologi, forteller Panieri.
I tillegg er fordelen med denne delen av
Italia at mange geologiske spor er eksponerte og
lette å komme til. Mye av feltarbeidet her gjøres
faktisk der utbygging av golfbaner, veiarbeid
eller rydding av skog for jordbruk, har gjort
strukturene synlige.
SKYTER SEISMIKK
Men hvorfor er det viktig for forskere å se slike
strukturer med egne øyne? Kan de ikke se de
hjemme i Arktis?
Ikke riktig på samme måte. Havbunnen er
et enormt uutforsket område. Det er ikke ofte at
forskere kan komme seg ned til havbunnen for
med selvsyn å observere den. De er avhengige av
ubåter og fjernstyrte observasjonsfartøy for å se.
Men somoftest er bildet de får av havbunnen
i Arktis hentet ved å skyte seismikk. Ved UiT har
forskere faktisk utviklet et helt eget apparat for
seismiske målinger som gir et tredimensjonalt
bilde av havbunnen.
– Vi benytter oss av såkalt P-kabel. Det er
faktisk flere kabler som trekkes samtidig bak
forskningsfartøyet
Helmer Hanssen
. Kablene
som står ganske tett på hverandre, sender lyd
ned til havets bunn. Lyden treffer havbunnen,
sendes så tilbake og blir lest av våre data-
maskiner og gjort om til bilder. Siden kablene
står tett sammen, får vi nok data til at vi kan
skape et 3D-bilde av havets bunn, sier geofysi-
ker Andreia Plaza Faverola ved CAGE.
Det er ikke alltid like enkelt å tolke disse
bild
ene, som ofte fremstår som lag i en veldig
stor kake. Å se hva utslipp av gass fra jordas
indre, gjorde med vår planet, rent konkret, hjel-
per forskere som skal tolke seismiske bilder.
LEIREVULKANER I NIRANO
Så var det de vulkanene da. Hvorfor er de
interessante?
Veien i Nirano er dekket av fint blålig støv
som virvles opp av bilene på en tørr og varm
dag. Støvet er tørket leire blåst ut av en ny leire-
vulkan, som dekker skogholtet på siden av
veien med et tykt teppe av flytende grå masse.
38
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
FORSKING PÅGÅR
3D - seismikk: Disse bildene er de arktiske havforskerne mer vant til. De tredi-
mensjonale seismiske bildene gir indikasjoner på hva som finnes på og under
havbunnen i Arktis. Det hjelper å ha sett de geologiske strukturene på land, for
å kunne tolke slike bilder. Foto: Andreia Plaza Faverola
Disse rørene ble tilfeldigvis oppdaget på banken av Enza-elva i Parma for noen
år siden. De kalles gasspiper og er én million år gamle spor av gassutslipp fra
havbunnen. Slike detaljerte rørsystemer er det vanskelig å se med seismikk, selv
om man vet at de finnes på havbunnen.
