Vulkanen er ny, fordi den ennå ikke har rukket
å bygge en kjegle. Men også de mange kjeglene
i området bobler og syder – det er økt jord-
skjelvaktivitet i Appenninene for tiden, og det
får vulkanene til å koke.
Eller ikke helt. Materien som kommer opp,
for det meste vann og leire, er faktisk kald og
behagelig å ta på, kaldere enn hudtemperaturen.
Boblene på overflaten er metangass. 80 prosent
av all gassen som slippes ut av disse vulkanene
er metan.
Det er 1100 kjente leirevulkaner på land.
Men sannsynligvis over 100 000 på havbunnen,
også i arktiske strøk (
se egen sak på side 42
). Som
så ofte handler geologi mye om å fortelle his-
torien om klima og miljø. Det meste vi vet om
fortidens klima og mye vi forventer skal skje i
fremtiden, er basert på geologisk forskning.
Vulkaner
har
tidligere
bidratt
til
klimaendringer, og leirevulkanene på havbun-
nen kan også i fremtiden være en viktig kilde
til metan.
– Vi kan ikke se individuelle leirevulkaner
med vår seismikk, men vi kan se store kraterom-
råder. Vi vil gjerne se langt nedi sedimentene,
det er de dype strukturene under havets bunn
som er interessante for oss. I seismisk gjen-
givelse kan vi derfor kun se geologiske trekk
som er flere hundre meter i diameter.
– For oss er det viktig å se dypt ned i sedi-
mentene for å kunne se hele strukturer. Så
vår oppløsning er ikke god nok til at vi kan se
detaljer. I fremtiden ønsker vi å ha et seismisk
system som lar oss se detaljene. Det vi kaller for
gasskorsteiner i seismikken, er flere forskjellige
strukturer - gasskorsteiner, karbonatstolper,
leire
vulkaner - som står ved siden av hverandre
og gir oss en uregelmessighet i signalene som vi
da må tolke, sier Faverola.
– Å se disse vulkanene i Nirano hjelper oss
å forestille oss hva det er vi egentlig ser i våre
seismiske kart. Dette gjelder også gasskorstein-
ene vi så ved Enza-elva. Vi kunne se at vi i et
område kan finne flere skorsteiner som er koblet
sammen til et og samme rørsystem. Det gir oss
noen ideer om hvordan de kan være koblet
sammen under havbunnen.
På land kan man også se hva som er inni
en gasskorstein eller leirevulkan. I en seismisk
gjengivelse kan du se lagene, men ikke hva de
består av.
– Du ser om det er leire, karbonater eller til
og med skjell somhar formet disse sedimentene.
Og du ser også hvordan sedimentene ble formet
av væskeutslipp, sier Andreia Faverola, som
mente at den italienske feltturen var vellykket.
39
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Midt i et skogholt tilhørende en enslig gård i Appenninene, kan man finne denne
30 meter høye karbonatstolpen. Slike steiner er tydelige tegn på langvarig metan-
utslipp, og inneholder ofte fossiler av skjell som trives i metanholdige miljø.
Landskap i Appenninene.
