En delegasjon fra forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT deltok på Samerettssymposiet.

Samerettssymposiet 2025 er et faglig symposium om samiske rettigheter, samepolitikk og aktuelle juridiske spørsmål som berører samiske interesser. Det arrangeres årlig av Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Symposiet samler forskere, jurister, studenter og andre fagpersoner med interesse for urfolksrett, samisk selvbestemmelse og rettslig regulering av samiske samfunnsinteresser. I år ble det arrangert 26. november 2025 på Domus Juridica ved Universitetet i Oslo. En delegasjon fra same- og urfolksrettsgruppa ved UiT var tilstede under symposiet.

Samiske rettigheter og grønn omstilling

Årets tema for Samerettssymposiet 2025 var samiske rettigheter og det grønne skiftet — altså hvordan det grønne skiftet, med fokus på klima, miljø og omstilling, påvirker samiske rettigheter, tradisjonell bruk av areal og ressursforvaltning. Symposiet tok opp spørsmål knyttet til forholdet mellom samiske rettigheter, miljø og klima i denne omstillingen. Årets symposium handlet om hvordan samiske rettigheter kan ivaretas og utfordringene som oppstår når det grønne skiftet krever tilgang til arealer og naturressurser som også er viktige for tradisjonell samisk bruk. Arrangementet ble delt inn i to deler:

Del 1 (på engelsk): Sápmi: Just transition or green colonialism? Blant annet diskusjon om «grønn kolonialisme» i relasjon til samiske rettigheter og det grønne skiftet.

Del 2 (på norsk): Samiske interesser og det grønne skiftet? Fokus på samiske interesser i det grønne skiftet.

Bidrag fra eksperter og ulike institusjoner 

Bidragsytere var forskere innenfor same- og urfolksrett fra både Norge, Finland og Sverige. Her var også same- og urfolksrettsgruppa ved UiT representert, ved førsteamanuensis Lena Schøning, ph.d.-student Berit Ballari og professor Øyvind Ravna. Førsteamanuensis Lena Schøning holdt et innlegg om det oppgitte emnet «Er norsk miljørett rusta for et grønt skifte i samiske områder?». Schøning beskrev norsk miljørett som et sammensatt og dynamisk rettskildebilde, preget av internasjonal rett og EØS-rett, og at miljøstatus er i negativ utvikling. Videre definerte Schøning det grønne skifte som overgangen til et samfunn med lavere miljøavtrykk. Hun fant at det er manglende tydelighet i Grunnloven og lov om at samfunnets samlede miljøpåvirkninger må reduseres. Schøning viste videre til at Sápmi rammes hardere av klimaendringer og naturnedbygging enn landet for øvrig, og at dette reiser mange miljø- og urfolksrettslige problemstillinger.

Videre var Høyesterett representert ved dommer Cecilie Østensen Berglund som holdt innlegg om det grønne skiftet i domstolene og om hvordan samiske interesser skal sikres. Wenche Pedersen, ordfører i Vadsø kommune, bidro med et innlegg om hvordan Finnmarkskommunene balanserer hensynet til samiske interesser mot andre interesser og hensynet til storsamfunnet. Sametinget stilte med seniorrådgiver Torvald Falch som holdt et innlegg med tittelen «Hvorfor har en moderne politisk institusjon som Sametinget ført en tradisjonsorientert næringspolitikk?»

On December 11, the Research Group for Sami and Indigenous Peoples Law in collaboration with the Research Group for Child Rights at Faculty of Law at UiT – The Arctic University of Norway hosted a seminar titled "Sámi Rights and Climate Justice: Legal Pluralism, Customary Law, and the Green Transition."

The event brought together researchers engaging with Indigenous, decolonial, and socio-legal perspectives to examine how Sámi rights and legal traditions are being challenged, interpreted, and reimagined amid Norway’s accelerating renewable energy transition. The seminar was organized and chaired by PhD Research Fellow Gilbert Ajebe Akame.

The seminar opened with a contribution from Associate Professor Marius Storvik, whose thought-provoking reframing of legal pluralism was shared at the event through his written reflections. Framed through the concept of the “Power of Faith,” the presentation drew on comparative insights from Sámi legal consciousness and customary justice systems in Ghana to challenge the rationalist bias of state law. It argued that all legal systems, including those of the state, derive their legitimacy from collective belief, not intrinsic rationality. In the context of climate justice, this lens revealed a deeper legal collision between state environmental policy and Sámi law as distinct systems of normative faith. The presentation called for a more equitable recognition of Sámi law as an autonomous source of legal authority.

Postdoctoral Researcher Apostolos Tsiouvalas’ presentation then shifted focus to the marine dimension of Sámi rights. His talk, titled “The Coastal Sámi Lawscape,” examined the customary governance of marine resources by Coastal Sámi communities in Northern Norway. Despite increasing recognition of Indigenous participation in marine governance, legal frameworks continue to be shaped by colonial doctrines such as mare nullius, which deny Indigenous authority at sea. The presentation emphasized the importance of extending legal pluralism to marine environments and showcased how ethnographic and historical research can help recover Sámi legal traditions and territorial relations along the coast.

Professor Christina Allard (Luleå University of Technology, Sweden), Professor Kamrul Hossain (University of Lapland, Finland), and Associate Professor Endalew Lijalem Enyew (UiT The Arctic University of Norway) have recently secured funding from the Nordic Joint Committee for Agriculture and Food Research (NKJ) to ensure the continuation of the Nordic Network of Researchers in Sami and Indigenous Peoples Law (NORSIL) for the period 2025–2027.

The NORSIL-NKJ project focuses on Sámi reindeer herding, with a comparative analysis of laws and policies across Norwegian, Swedish, and Finnish Sápmi (the reindeer herding areas). The project aims to enhance national cooperation at the Nordic level and foster transnational learning.

As part of the project’s planned activities, Christina organized the first NORSIL seminar, held from November 19–20, 2025, at Luleå University of Technology, Sweden. The seminar focused on the overarching theme: “Transnational Comparison and Learning – Current Cases, Legal Reforms, Strategies/Policies, and Research Findings.” Three members of the Research Group for Sámi and Indigenous Peoples’ Law at the Faculty of Law, UiT The Arctic University of Norway, participated in the seminar. They shared their reflections and impressions of the event as follows:

Ekaterina Zmyvalova

Associate Professor Endalew Lijalem Enyew, leader of the Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Law, UiT

NORSIL is an excellent platform for connecting with Nordic scholars and fostering academic discussions and engagement. It prioritizes the needs and interests of PhD students, which I greatly benefited from during my own PhD journey. It is now a privilege for me to collaborate with Christina Allard and Kamrul Hossain and to secure NKJ funding to ensure the continued engagement of Nordic researchers working on Sámi and Indigenous Peoples’ Law. As an emerging research leader, this collaboration provides me with a valuable opportunity to learn and develop essential leadership skills from Christina and Kamrul.

During the Luleå seminar, Christina and I introduced and officially launched the NORSIL-NKJ project. I also had the opportunity to present my ongoing research, titled “Norway’s Plan to Build Large-Scale Renewable Energy Projects in Finnmark: An Overview of Potential Impacts on Sámi People and the Framework to Address Them.” Additionally, I had the honor of moderating a session on “Mineral Extraction and Sámi Reindeer Herding.”

The seminar offered a unique platform for engaging in meaningful and intellectually stimulating discussions with Nordic experts specializing in Sámi and Indigenous Peoples’ issues. I also held individual discussions with research leaders to explore potential collaborations, both individually and as a group, which received positive responses from many participants. Overall, the Luleå seminar was truly inspiring, providing an opportunity to exchange ideas, build connections, and lay the groundwork for future collaborations.

It is also a great honor for me and the research group for Sámi and Indigenous Peoples’ Law to host the next NORSIL seminar, scheduled to take place from June 16–17, 2026, in Tromsø. We look forward to welcoming a diverse group of Nordic experts to Tromsø, and will share further details in due course.

Margherita P. Poto, Research Professor, Faculty of Law, UiT

The seminar organized by the NORSIL group in Luleå was an experience that will stay with me for a long time. Traveling with Endalew and Gilbert felt like being surrounded by a protective circle. Even after years of academic journeys, this trip stood out. They weren’t just colleagues; they genuinely cared, about my well-being, about the success of the initiative, and about making sure everything felt right. It was a rare and comforting feeling. Once in Luleå, Christina Allard and her team welcomed us with open arms. They had brought together an incredible group of Nordic researchers, each contributing something meaningful and impactful. It was inspiring to witness their dedication and brilliance in action.

And then, there was this moment: a serendipitous one, really. Standing in the Luleå University of Technology, I noticed the glass windows etched with a helicoidal pathway. It struck me deeply.

This was the topic of my presentation, exploring the path towards investigating climate justice through Indigenous law by following a helicoidal pathway. That pathway seemed to mirror my own journey, from my research on the Arctic Council to my current work. It was as if the universe was reflecting back the interconnectedness of it all, reminding me of the purpose behind the path I have taken.

This trip left me energised and inspired to continue pushing forward with Indigenous Methodology, building on the incredible work of Kristina Labba and Aila Selfors. Following in the footsteps of powerful Sámi women, I feel a renewed sense of purpose and hope for what’s to come.

Gilbert Ajebe Akame, PhD researcher, Faculty of Law, UiT

This year’s NORSIL seminar was exceptionally rich and deeply relevant, offering valuable insights for my research. I presented my upcoming article “Living Law Through Children’s Eyes: South Sámi Climate Consciousness and Legal Pluralism in Norway” and received important feedback that will strengthen the paper’s conceptual and methodological clarity.

My presentation highlighted the importance of Sámi norms and relational worldviews in the context of today’s escalating climatic and environmental challenges. I argued for the need to take Sámi customary law seriously as law, drawing on critical legal pluralism to rethink how normative orders generated within Sámi communities, including those articulated by children, can be recognised alongside state law. The discussion that followed was particularly stimulating. Questions about terminology, such as the distinctions between Sámi norms, customs, Sámi law, and Sámi customary law, provided a useful prelude to the seminar I am organizing at the Faculty on 11 December 2025, where these issues will be explored in greater depth.

Since my first attendance in May 2024, NORSIL has been an invaluable arena for meeting, interacting, and networking with Sámi researchers across disciplines. This year’s program was especially diverse, with presentations on international legal instruments, Sámi norms and customary law, mineral extraction and its implications for reindeer herding, climate change and the green transition, and sustainability litigation. The variety of approaches, ranging from doctrinal and policy-oriented perspectives to socio-legal and interdisciplinary methodologies, greatly contributed to the richness of the event.

The Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Rights received funding through the UiT Talent Research Environment Boost Scheme. The UiT Talent project aims, among other things, to enhance the group’s competence in research leadership and external funding applications, thereby strengthening its competitiveness in securing and managing external funding. In implementation of the plans of the project, the Group organized a workshop on project development on 13 November 2025.  The workshop was a full-day event featuring a range of activities, including expert presentations on external funding applications. Associate Professor Endalew Lijalem Enyew, leader of the Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Law, opened the workshop by welcoming participants and outlining its objectives.

Expert Presentations

Theresa Mikalsen, Senior research advisor for EU external financing at UiT The Arctic University of Norway, delivered a detailed presentation on funding opportunities under the EU’s Horizon Europe framework program. While highlighting the three pillars under the Horizon Europe program, Mikalsen’s presentation focused on Pillar One, which includes the European Research Council (ERC) and Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) funding applications. Her presentation covered the main requirements for these funding schemes and highlighted the UiT support programs available to assist applicants.

Inger Lin Uttakleiv Ræder, Senior advisor for the research and innovation at UiT The Arctic University of Norway, spoke about funding opportunities available at the Research Council of Norway. While highlighting funding opportunities for different categories of projects, her presentation focused on the FRIPRO (groundbreaking research) funding scheme, detailing its requirements and recent changes implemented since 2023.

Senior researchers also shared their experience on external funding applications and highlighted relevant tips and tricks for success in funding applications. Ketil Lener Hansen, Professor in Health Science at UiT and mentor for the Research Group in the UiT-Talent project, presented different opportunities for establishing research centers through external funding.  He elaborated, among other things, on the Research Council’s Center of Excellence scheme and opportunities at private foundations such as the Trond Mohn Foundation. He further emphasized the importance of learning from the experiences of other research centers.

Margherita P. Poto, Research Professor at the Faculty of Law of UiT, gave a presentation titled “A Journey in the World of External Funding”. She shared her extensive experience in applying for funding from various funding organizations. She also provided essential tips and lessons she recently gained from an intensive bootcamp.

Brainstorming Session

In the afternoon, the workshop transitioned into a brainstorming session. Group members were tasked with identifying and discussing potential research areas, themes, and topics for future external funding applications. They also discussed which potential funding sources to target. Emphasizing that successful funding applications require strong internal collaboration, participants discussed measures and incentives to ensure active contributions from all group members during the application-writing process.

Outcomes and Next Steps

The workshop provided valuable insights into external funding opportunities and strategies for successful applications. The general presentations on EU and RCN funding schemes, as well as the practical tips shared by senior researchers, were particularly beneficial for the group. Based on the discussions and identified research topics/themes, the Research Group plans to begin developing a funding application in the coming year. The knowledge and strategies gained from the workshop will be applied at appropriate stages to enhance the quality and competitiveness of future applications.

Generally, the workshop marked an important step in advancing the Research Group’s capacity to secure external funding and foster collaborative research efforts.

Den 17. November arrangerte same- og urfolksrettgruppen skrivesamling i forbindelse med UiT Talent-prosjektet.

Forsker gruppen hadde også gleden av å ønske Marit Heier Lajord, en gjest PhD forsker og medlem av Samerettsgruppen ved Universitetet i Oslo (UiO), velkommen til arrangementet. Skrivesamlingen ga en produktiv og forfriskende avveksling fra arbeid på individuelle kontorer, og den unike og inspirerende atmosfæren på Árdna ga dagen en spesiell ramme. Gruppen planlegger å fortsette med lignende arrangementer neste år.

Forskergruppen for same- og urfolksrett arrangert et seminar om «Betydningen av Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030»

Den 14. januar 2025 vedtok regjeringen en Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030. Handlingsplanen identifiserer tre hovedsatsingsområder og inneholder 32 konkrete tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe hets og diskriminering av samer. Men hovedspørsmålet er: Hva er egentlig betydningen av handlingsplanen for samiske rettigheter og samfunnsutvikling i lys av anbefalingene fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport? For å diskutere dette temaet arrangerte Forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet et seminar den 24. oktober 2025. Seminaret fokuserte på handlingsplanens innhold, inkludert de tre hovedsatsingsområdene og de foreslåtte tiltakene, samt hvordan planen relaterer seg til anbefalingene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Arrangementet fant sted på UiT Norges arktiske universitet, campus Tromsø, og var åpent for alle interesserte.

Følgende eksperter presenterte på seminaret:

• Ketil Zachariassen: Førsteamanuensis i moderne historie med et særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie, UiT; Medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen 2018-2023, og medlem av Universitetsstyret, UiT (2021-2025 og 2025-2029).
• Ketil Lenert Hansen: Professor i helsevitenskap med spesialisering i urfolksepidemiologi, UiT. Ansvarlig for forskning på samiske barn og unges levekår og psykososial helse. Mentor for forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet i UiT Talent forskningsmiljøløftet prosjekt.

Handlingsplan som del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Ketil Zachariassen, medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen og ekspert på urfolks- og minoritetshistorie, holdt en presentasjon med tittelen «Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer – Del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen». I presentasjonen redegjorde han for utviklingen av den nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer, og satte dette arbeidet i sammenheng med tidligere generelle handlingsplaner samt Sametingets spesifikke handlingsplan mot samehets (2022–2025).

Zachariassen ga en grundig og detaljert gjennomgang av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, rapportens innhold, hovedfunn og foreslåtte tiltak. Han belyste konsekvensene av den langvarige fornorskningspolitikken, fornorskningsprosessen og ulike teorier om kultur og kulturell endring, på samer, skogfinner og kvener/norskfinner. Han understreket at selv om fornorskningspolitikken formelt ble avviklet i 1963, ble den nye samepolitikken aldri fullt ut implementert. Dette implementeringsgapet førte til en passiv minoritetspolitikk, som igjen bidro til at fornorskningen av samer, skogfinner og kvener fortsatte.

Avslutningsvis presenterte Zachariassen kommisjonens «fem-pilarer» tiltak for videre forsoning. Han fremhevet betydningen av å følge opp disse tiltakene for å oppnå reell forsoning.

Et folkehelseperspektiv på konsekvenser av hets og diskriminering av samer

Professor i helsefag med spesialisering i urfolksepidemiologi, Ketil Lenert Hansen, som også er mentor for forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT Talent-prosjektet, holdt en presentasjon med tittelen «Konsekvenser av etnisk diskriminering, samehets og fornorskning i et folkehelseperspektiv». Hansen delte sine erfaringer fra ulike initiativer som bidrar til utviklingen av en egen handlingsplan mot samehets. Han påpekte at både voksne samer, samiske barn og ungdom ofte opplever etnisk diskriminering, hatytringer og mobbing. Videre fremhevet han at samer som ikke behersker samisk språk, kvener og nordmenn som bor i områder der samer er i flertall, også kan føle seg diskriminert. Samtidig understreket han at samer som lever som minoritet i sine lokalsamfunn, opplever en særlig høy grad av hets og diskriminering.

Hansen argumenterte for at fordommer, negative holdninger og stereotypier er grunnlaget for all form for hets og diskriminering mot samer. Han understreket at slik etnisk diskriminering har alvorlige konsekvenser for folkehelsen, og kan føre til psykiske helseproblemer som depresjon, angst og stress blant samer.

Til slutt fremhevet Hansen viktigheten av en handlingsplan mot samehets, som inkluderer:

i) Styrking av rettsvern: Utvikle bedre lovgivning, sikre effektiv håndhevelse og styrke beskyttelsen mot diskriminering og hatkriminalitet.

ii) Bevisstgjøring i rettsvesenet: Øke kunnskapen om samisk kultur, språk og rettigheter blant jurister, dommere og politi for å sikre rettferdig behandling.

iii) Forebygging av hatkriminalitet: Forbedre registrering og oppfølging av diskriminerende lovbrudd, samt sikre passende straff for slike handlinger.

iv) Styrking av samiske rettigheter: Fremme og beskytte samiske rettigheter i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgivning.

v) Lik tilgang til rettssystemet: Sikre at samer får rettferdig behandling og tilgang til rettshjelp uten diskriminering.

vi) Signalverdi og samfunnsansvar: Klargjøre at hets og diskriminering av samer er uakseptabelt, og fremme et inkluderende og respektfullt samfunn.

vii) Implementering av internasjonale forpliktelser: Sørge for at Norge oppfyller sine forpliktelser til å beskytte urfolks rettigheter i tråd med internasjonale avtaler.

Hver presentasjon ble etterfulgt av spørsmål og diskusjon. Seminaret ga deltakerne en verdifull mulighet til å lære merog reflektere over om hvordan norske myndigheter planlegger å bekjempe hets og diskriminering av samer, samt hvordan samiske rettigheter og levekår kan styrkes.

Forskergruppen for same- og urfolksrett har mottatt finansiering fra UiTs sentraladministrasjon gjennom UiT Talent forskningsmiljøløft-ordningen. UiT Talent-prosjektet har som mål å styrke gruppens kompetanse innen forskningsledelse og søknader om ekstern finansiering, og dermed øke konkurranseevnen for å sikre ekstern finansiering og lede forskningen effektivt. Økonomiskstøtten gir driftsmidler for fem år, samt en fast stilling finansiert av prosjektet i inntil tre år, som senere vil bli videreført av fakultetet. I tillegg inkluderer prosjektet en mentor-ordning der gruppen vil motta veiledning og støtte fra en erfaren seniorforsker, samt en stipendiatstilling knyttet til mentoren. For å styre arbeidet har forskergruppen utarbeidet en omfattende femårig handlingsplan som skisserer ulike tiltak for å støtte gruppens vekst og utvikling. Det overordnede målet for forskergruppen er å etablere et Nordisk senter for same-, urfolks- og minoritetsrett.

For å markere den offisielle oppstarten av UiT Talent-prosjektet, organiserte forskergruppen for same- og urfolksrett en kick-off workshop den 30. april 2025. Workshopen ble holdt på Scandic Ishavs Hotel i Tromsø. Den startet med en felles frokost som samlet alle medlemmene av forskergruppen og prosjektets mentor, professor Ketil Lenert Hansen. Leder for forskergruppen, Endalew Lijalem Enyew, åpnet workshopen med å ønske deltakerne velkommen og reflektere over hovedmålene for prosjektet.

Flere presentasjoner og aktiviteter ble gjennomført under workshopen.

Strategi og målsettinger 

Endalew Lijalem Enyew holdt en innledende presentasjon om UiT Talent-prosjektet, med fokus på dets hovedmål: å styrke forskergruppen for same- og urfolksrett. Han skisserte tre sentrale strategier for effektiv implementering av femårs handlingsplanen. Enyew understreket viktigheten av å strategisk rekruttere PhD-studenter og faste ansatte med kompetanse innen same- og urfolksrett, styrke gruppens kompetanse i utarbeidelse av søknader om ekstern finansiering og forskningsledelse, samt bygge nasjonale og internasjonale nettverk. Disse tiltakene er avgjørende for å fremme gruppens utvikling og realisere visjonen om å bli et Nordisk senter for same-, urfolks- og minoritetsrett i nær fremtid. Han fremhevet også betydningen av samarbeid og lagarbeid for å oppnå dette målet.

Lederens innledende presentasjon ble etterfulgt av et gruppearbeid om aktiviteter og planer for implementeringen av UiT Talent-prosjektet. Deltakerne ble delt inn i grupper for å drøfte to sentrale spørsmål: i) hvilke tiltak kan iverksettes for å fremme tettere samarbeid mellom medlemmene i forskergruppen for same- og urfolksrett? og ii) hvilke kortsiktige og langsiktige aktiviteter bør gruppen gjennomføre, i tråd med de tre strategiene i UiT Talent-prosjektet, for å styrke forskergruppen og arbeide mot etableringen av et senter? Innsiktene og forslagene som kom frem under gruppediskusjonene vil danne grunnlaget for å utvikle en omfattende langsiktig plan for gjennomføring av UiT Talent-prosjektet.

Søtte og veiledning fra erfaren mentor

Mentoren for UiT Talent-prosjektet, professor Ketil Lenert Hansen, holdt en presentasjon med tittelen «UiT Talent Mentor’s Talk: Insights into Sámi Health Research and Collaborative Approaches.» Professor Hansen, som har oppnådd betydelig suksess med å lede og samarbeide med ulike forskergrupper, delte sin omfattende erfaring og sine prestasjoner. I tillegg til å fortelle om sine inspirerende suksesshistorier, ga han praktisk veiledning og råd om strategier forskergruppen kan ta i bruk på sin vei mot å bli et senter. Hansens innsikter og erfaringer var en verdifull kilde til inspirasjon og motivasjon for gruppen.

Teambuilding 

Til slutt holdte Margherita Paola Poto, forskningsprofessor ved Det juridiske fakultet og medlem av gruppen, et innlegg med tittelen «Team Dynamics: The Role of Individual Members for the Success of a Research Group.» I stedet for en tradisjonell presentasjon valgte Poto en kreativ og interaktiv tilnærming gjennom en gruppeøvelse kjent som «Circle of Empathy».

I denne øvelsen dannet deltakerne en sirkel, med én person stående i midten. Hver enkelt i sirkelen ga positiv tilbakemelding – uttrykte sin takknemlighet og beundring for personen i midten, både på et personlig og akademisk nivå. Personen i midten lyttet aktivt uten å avbryte eller svare. Denne urfolksinspirerte metoden for å anerkjenne personlige kvaliteter og verdsette hvert medlems bidrag bidro til å fremme gjensidig forståelse og styrke kollegiale relasjoner. Øvelsen, som var forankret i genuin validering og aktiv lytting, ga en varm og emosjonell avslutning på programmet.

Workshopen ble avsluttet med en felles lunsj på Scandic Ishavs Hotel. Alt i alt var kick-off-workshopen en svært vellykket start på det femårige UiT Talent-prosjektet. Presentasjonene og aktivitetene var utformet for å styrke gruppens følelse av samhold og inspirere til en samarbeidsånd, og la dermed et solid grunnlag for tett samarbeid i årene som kommer.

Den 11. april 2025 holdt Camilla Brattland, som er førsteamanuensis i samisk kulturarv ved Norges arktiske universitetsmuseum (UiT), en gjestepresentasjon for medlemmene av forskergruppen for same- og urfolksrett. Tittelen på presentasjonen hennes var: «Rettigheter for elver i Sápmi? Status for samisk deltakelse og lederskap i forvaltning av laksevassdrag». 

Basert på sitt tidligere arbeid med urfolks deltakelse i forvaltning av lakseelver, som er publisert i en rapport og i hennes kommende artikkel i «Arctic Anthropology», ga Brattland en detaljert presentasjon om statusen for samisk deltakelse og lederskap i lakseforvaltning i Sápmi. Her er Njâuddam- og Deatnu-elvene de to viktigste caseområdene. Hun gikk videre inn på viktige spørsmål rundt fri, forhåndsinformert samtykke i forskningsdeltakelse, spesielt med hensyn til samiske samfunn i Finland og Norge. 

Ettersom det foreløpig ikke finnes noen anerkjente saker om naturens rettigheter i Sápmi (og svært få i Europa), diskuterte Brattland også sannsynligheten for at rettigheter for elver kan bli anerkjent i Sápmi. Til slutt delte Brattland innsikt om et urfolksledet forskningsprosjekt hun er medleder for, kalt «Sharing Our Knowledge», som fokuserer på rollen til urfolkskunnskap i håndtering av klimarisiko og motstandsdyktighet. 

Hennes presentasjon ble etterfulgt av en interaktiv diskusjon med medlemmene av forskergruppen for same- og urfolksrett som deltok på arrangementet. 

En delegasjon bestående av 50 ambassadører, som representerer land i Europa og andre kontinenter, besøkte UiT Norges arktiske universitet 3. april. Besøket ble organisert av Utenriksdepartementet og var en del av en årlig studietur for ambassadører stasjonert i Oslo, med mål om å fremme forståelse for norske interesser og politiske prioriteringer i Arktis. Ambassadørene ble ønsket velkommen av rektor Dag Rune Olsen og universitetets administrative stab. 

Paneldiskusjon

Som en del av besøket organiserte og ledet professor Torjer Andreas Olsen, direktør av Senter for samiske studier, en paneldiskusjon om internasjonal forskning på same og urfolk. Forskere som representerte ulike forskningsmiljøer med fokus på samiske og urfolksrelaterte spørsmål deltok i paneldiskusjonen.

Grønn energiomstilling og urfolks rettigheter

Endalew Lijalem Enyew, leder av forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet, deltok i paneldiskusjonen. Han belyste aktuelle utfordringer og juridiske problemstillinger som samer og urfolk står overfor. Enyew diskuterte spesielt de komplekse konsekvensene av staters grønne energiomstilling, særlig utviklingen av storskala fornybare energiprosjekter på urfolks tradisjonell områder, som vannkraft, vindkraftverk, solenergi og utvinning av kritiske mineraler, for rettighetene til samer og urfolk. Han understreket viktigheten av å balansere grønne energi omstillingen og urfolks rettigheter for å sikre at omstillingen blir rettferdig og bærekraftig. Enyew møtte også ambassadørene i et åpent fagtorg etter paneldiskusjonen, hvor han diskuterte flere spørsmål knyttet til urfolks rettigheter og muligheter for fremtidig samarbeid.

Du kan lese mer om besøket av delegasjonen av ambassadører i artikkelen «50 ambassadors visited UiT».

Den 11. mars 2025 holdt Larry Ibrahim Mohammed, en Ph.d.-kandidat ved Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, en gjestepresentasjon for medlemmer av Forskergruppen for same- og urfolksrett.

Medlemmer av forskergruppa deltok på en rekke arrangementer under markeringen av samenes nasjonaldag og «Samisk uke» ved UiT. 

Den 6. februar markeres samenes nasjonaldag, og feires over hele Sápmi—det tradisjonelle landområdet til det samiske folket—som strekker seg over de nordlige delene av Norge, Finland, Sverige og Kolahalvøya i Russland. Denne dagen minnes det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim, Norge, i 1917. UiT Norges arktiske universitet dedikerer den første uken i februar til det de kaller «Samisk uke», hvor det organiseres ulike aktiviteter for å feire den rike kulturen, arven og prestasjonene til det samiske folket, samtidig som vi minner deres kamper og motstandskraft. Forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet deltok aktivt i flere av arrangementene under «Samisk uke».

Samisk fokus

Forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet deltok aktivt i flere arrangementer under «Samisk uke». Den 4. februar deltok medlemmer av forskergruppen på Samisk fagtorg, organisert av Senteret for samiske studier. Fagtorget, den første av sitt slag i år, samlet ulike forskningsmiljøer, forskere, studenter og ansatte med interesse for samiske temaer på tvers av disipliner og fakulteter ved UiT, samt samiske organisasjoner utenfor UiT. Medlemmer av Forskergruppen for same- og urfolksrett presenterte vår forskning, prosjekter og aktiviteter, og viste frem noen av gruppens nyeste publikasjoner på en stand. Fagtorget var en utmerket mulighet ikke bare til å presentere vårt arbeid, men også til å knytte kontakter med andre forskere og forskningsmiljøer som fokuserer på samiske forhold og urfolksspørsmål ved UiT, samt andre interessenter. Det ble også servert Bidus, en tradisjonell samisk suppe.

Sápmi og UiT - Sápmi Ja UiT

Den 6. februar deltok førsteamanuensis Aila Biret Henriksen Selfors i en serie med miniforedrag under arrangementet «Sápmi og UiT - Sápmi Ja UiT». Hun presenterte hovedkonklusjonene fra doktorgradsavhandlingen sin med tittelen «Anerkjennelse av samiske landrettigheter».

Invitert til barneskole

Foredrag om samerett

På ettermiddagen organiserte forskergruppen for same- og urfolksrett et foredrag kalt: «Hva er samerett?» Bendik Midtkandal, jurist ved NAV Klageinstans Midt-Norge, og førsteamanuensis Aila Biret H. Selfors holdt foredraget sammen. Det var et fullt rom, med studenter, fakultetsansatte og gjester.

Forskere på gjestebesøk

Fra 10-14. februar besøkte forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Det juridiske fakultet ved UiT. Blant dem var Marit Heier Lajord, medlem av den nyetablerte faggruppen for samerett ved UiO. Forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT organiserte et miniseminar med de besøkende forskerne tirsdag 11. februar på Árdna.

Forskerne på besøk og medlemmer fra forskergruppa vår delte fra sin egen forskning. Endalew Lijalem Enyew, leder av forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT, presenterte gruppens forskningsprofil, aktiviteter og pågående prosjekter. Marit Heier Lajord presenterte arbeidet til faggruppen for samerett ved UiO og hennes pågående doktorgradsprosjekt, som ble fulgt av en åpen diskusjon. Samlingen var vellykket. Den forbedret vår forståelse av hverandres arbeid og la grunnlaget for fremtidige samarbeid, både individuelt og som gruppe.

Lørdagsuniversitetet

Som en fortsettelse av Samisk uke arrangerte UiT Lørdagsuniversitetet den 15. februar i Rødbanken, i byens sentrum, for å formidle ulike forskningsprosjekter om samiske spørsmål til allmennheten. Førsteamanuensis Aila Biret H. Selfors deltok med miniforedraget «Anerkjennelse av samiske landrettigheter».

Hektisk måned 

Oppsummert var februar en travel, men produktiv måned for forskergruppen for same- og urfolksrett. Gruppen deltok aktivt i ulike aktiviteter og fikk vist sin rolle som et senter for produksjon og formidling av kunnskap om rettslige spørsmål som angår samiske og urfolk.

Med seg har de masterstudentene Oda og Otilie som dekker det hele på det juridiske fakultet sin instagramprofil (@uitlaw). 

Ikke vær redd, du kan laste ned enkelte av presentasjonene her!

Den seksogtyvende januar arrangerte forskergruppa i same- og urfolksrett seminaret "Samiske språkrettigheter - ivaretas de på en bærekraftig måte?". Seminaret satt blant annet søkelyset på Sametingets språkpolitikk og målsettinger for språkrettigheter, retten til barnehagetilbud på samisk, samt undervisning i og på samisk.

Magnhild Haugen, doktorgradsstipendiat ved UiT og medlem av forskergruppa for same- og urfolksrett holdt en presentasjon med tittelen "Samiske elevers rett til opplæring i og på samisk i grunnskole og videregående skole", den kan lastes ned her!

Ved UiT Norges arktiske universitet, Det juridiske fakultet, er det ledig stipendiatstilling for søkere som ønsker å ta graden philosophia doctor (ph.d.) i rettsvitenskap. Stillingen er øremerket same- og urfolksrett, og tilknyttet forskergruppen i same- og urfolksrett ved fakultetet.

Søknadsfristen er 27. februar, 2022. Du kan lese mer om, og søke på stillingen på Jobbnorges nettsider. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til;

• prodekan Bjørn Løtveit, tlf +47 77 62 08 62, e-post: bjorn.lotveit@uit.no 

Eller

• leder for samerettsgruppa professor Øyvind Ravna, tlf 77 64 65 10, e-post: oyvind.ravna@uit.no

Same- og urfolksrettsgruppen gjennomførte 10. juni et miniseminar hvor temaet var eiendomshistorien i Sápmi. 

Gunnar Eriksen, professor ved det juridiske fakultet på UiT innledet seminaret ved å redegjøre for den rettshistoriske konteksten den pågående debatten om samisk rett og rettshistorie kan sees i. Eriksen trakk linjer fra middelalderen til den pågående Karasjoksaken.