Målet med helhetlig eller holistisk utdanning er å fasilitere utvikling av hele mennesket og støtte dets relasjonelle forbindelse til å ivareta seg selv, andre mennesker og naturen (Miller et al., 2019). Helhetstanken har spunnet ut fra urfolksperspektiver der natur og mennesker ikke er separate, men utgjør en helhet som gjensidig påvirker hverandre og er relasjonelt forbundet (Virtanen et al., 2020). Helhetlige tilnærminger til læring handler om å støtte utviklingen av barnets mange ulike egenskaper og intelligenser (fysiske, sosiale, emosjonelle, kognitive, kreative, moralske og individuelle) (Gardner, 2000). I følge Parker & Thomsen (2019) kjennetegnes helhetlige læringsprinsipper som:
Helhetlig læring er et motsvar til instrumentell og intellektuell læring. Her anerkjennes spesielt kroppslige og stedlige erfaringer (John Dewey), nytenking og refleksjon (Francis Parker), samt å finne mening og hensikt med læringen gjennom selvrealisering (Abraham Maslow). Helhetstenking bygger blant annet på pedagogiske perspektiver fra Friedrich Fröbel (1782-1852), John Dewey (1859-1952) og Maria Montesorri (1870-1952), og har med prinsipper og verdier som ivaretar medmenneskers verdighet, livskvalitet, glede og mening i et globalt og bærekraftig perspektiv.
Tanken er at barn lærer best når de er engasjert i læringsopplevelser som er meningsfulle og morsomme. Helhetlig læring oppmuntrer elevene til å utforske interessene sine og uttrykke seg kreativt på flere måter. Her understrekes også betydningen av nærmiljø, natur og fellesskap, samt å gi barn tro på seg selv til å bli autentiske og ansvarlige medborgere.
Referanser
Alle publikasjoner i HEL siden 2019 kan sees her.
Bjerknes et al., (under review). Promoting Interdisciplinary Excellence in Teacher Education. Social Sciences & Humanities Open.