Greta Heim og Veronica Bergan hadde innlegg sammen med lærere fra Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter om uteskole
Samisk og urfolks utdanningskonferanse ble avholdt 6.-8.oktober på Sámi allaskuvla i Kautokeino med omlag 250 deltakere. HEL var representert der med Greta Heim og Veronica Bergan i NArENA-prosjektet. Vi hadde gleden av å avholde presentasjon sammen med to dyktige lærere fra Billefjord sjøsamiske oppvekssenter [Nordsamisk: Billávuona mearrasámi bajasšaddanguovddáš], Marte Eliassen og Renate Våg Boine.
Tittelen på presentasjonen var: How to integrate Sámi perspectives in Schools: a case study from a coastal Sámi context.
Våre funn viser at Billefjord skole samarbeider med lokale ressurspersoner og naturen/nærmiljøet for å få en praktisk tilnærming til sjøsamisk kultur i uterommet. Blant annet har skolen arrangert en SLÅTTEDAG som vi har fått være med på, der elevene har måttet samarbeide på tvers av alder om å slå gress med ljå, samle og lufte gresset, samt henge det opp til tørk på hærsja. Konferansedeltakerne fikk se en liten filmsnutt fra slåttedagen. Der så vi at elevene benyttet sjansen til å samle høy for å hoppe i det og en stilte spørsmål om hvorfor gresset måtte henge på de nederste radene før en fyllte på oppover. I tråd med samisk læringstradisjon og ideal om å gjøre barnet selvstendig, måtte eleven selv tenke og ressonere seg fram til svaret.
I tillegg jobbet elevene med å lage et lokalprodusert måltid på bål med selvdyrkede poteter, lammekjøtt, nykjernet smør fra fløte, tyttebærrømme og geitramssaft. Igjen var det den lokale bonden, familiemedlemmer og andre (vi forskere) som bidro med råvarer til måltidet. Faktisk hadde vi plukket tyttebær utfor hotellet i Lakselv dagen før slåttedagen som elevene renset for å lage tyttebærrømme.
Et siste viktig funn fra slåttedagen var at elevene selv tok initiativ til lek og mestring i og med natur. Blant annet lekte de med naturelementer i fjæra (fanget tanglopper, samlet stein og skjell, samt lekte butikk og kastet fiskesprett). Mearrasiida, det sjøsamiske kunnskapsentret i Billefjord, hadde også med skjell og sneglehus for å leke bondegård i fjæra, der elevene også lærte seg samiske navn på dyrene.
Oppvekstsentret fungerer som et samlende midtpunkt i Billefjord der ressurspersoner bidrar til elevenes læring og danning - og ikke minst for å bygge stolthet over egen lokalkultur og sjøsamiske identitet både for lærere, elever og øvrige medlemmer av bygda. Fremlegget vårt fikk veldig mange gode innspill og spørsmål, noe som kan tyde på at sjøsamisk kultur er lite beskrevet og forsket på.
Marte og Renate deltok også på en rundt-bordet-samtale på konferansen om "Land-based Indigenous knowledge" der de fikk vist mer om hvordan de integrerer samiske temaer gjennom hele året (sjøsamisk årshjul) på lag med naturens skiftinger og gjennom prosjekter sammen med bl.a. Mearrasiida og andre ressurspersoner i bygda.
Fra prosjektet "Fuglan veit" i samarbeid med Mearrasiida. Foto: Veronica Bergan.
Vi oppsummerer en veldig hyggelig tur til Kautokeino i nydelig vær og med mange spennende innlegg knyttet til utdanning basert i urfolkskunnskap. Konferansen hadde hentet inn veldig spennende keynote-talere, bl.a. professor Rauna Kuokkanen og distinguished professor Linda Tuhiway Smith. Det var spesielt stas å treffe professor emerita Asta Mitkijá Balto som har forsket og skrevet boken Samisk oppdragelse: Tradisjon, fornyelse og vitalisering og professor Gunvor Guttorm som forsker på samisk tradisjonskunnskap [árbediehtu ja árbemáhttu] og duodji (produktet) og nå også om duddjon (prosessen) i relasjon til stedet [váimmusguovlu]. Konferansen samlet altså mange av de viktigste stemmene innen utdanning for og med urfolk.
Key-note med distinguished Professor Linda Tuhiwai Smith fra Aotearoa New Zealand.
Global Challenges, Local Solutions - on wellbeing and sustainability in teacher education
Bridges-prosjektet (2020-2024) har endelig gitt frukter i form av publikasjoner i antologien "Global Challenges, Local Solutions: A Bridge to Tomorrow's Tearchers". Fra HEL har arbeidspakkeleder Kristin E. W. Bjørndal og Yvonne Sørensen har bidratt til to kapittel (1 og 5) og Veronica Bergan har bidratt til kapittel 7. I tillegg har flere andre fra ILP også bidratt: Svein-Erik Andrassen, Siri S. Madsen, Bengt A. Haugseth og Line Husjord. Bokens redaktører var ledere av BRIDGES - Karl Christian Alvestad og Heidi Biseth.
Boken som helhet kan leses her.
Kapittel 1 har tittel: Global Challenges and Local Solutions through Teacher Education: Contextualizing the BRIDGES Project. Her forteller forskerne om hvilke resultater som ble produsert i det 4-årige BRIDGES prosjektet. Kristin og Yvonne fra HEL er medforfattere.
Kapittel 3 har tittel: Interdisciplinarity in the Norwegian Curriculum LK20 – a Myth? Svein-Erik, Kristin og Siri er medforfattere fra UiT.
Kapittel 5 har tittel: How Do We Do It? Public Health and Life Skills. Yvonne, Kristin, Bengt og Line er medforfattere fra UiT.
Kapittel 7 har tittel: How Do We Do It? Sustainable Development. Veronica er medforfatter fra HEL, UiT.
Boken bidrar med praksisnære vingnetter fra lærerutdanningen og barnehagelærerutdanningen som bidrar til tverrfaglig arbeid med folkehelse og livsmestring samt bærekraftig utvikling.
Vi gratulerer forfatterne og redaktørene i BRIDGES-prosjektet!
En analyse av masteroppgaver om skolehage for mer praktisk skole
Veronica Bergan har sammen med Unni Eikeseth fra NTNU og Anna Marie Holand fra Nord Universitet skrevet en artikkel i temanummeret om mer praktisk skole med tittel: Mulighetsrom for skolehagen som praktisk læringsarena – en kvalitativ innholdsanalyse av norske masteroppgaver 2020–2025.
Studien er publisert i Norsk Pedagogisk Tidsskrift sitt doble temanummer om "En mer praktisk skole".
Studien om skolehager baserer seg på empiri fra 16 norske masteroppgaver og viser både fordeler og utfordringer knyttet til undervisning og drift av skolehager. Likevel løfter studien opp mulighetsrommet for å benytte skolehager som en praktisk læringsarena knyttet til faglig kompetanse, helse, relasjonsbygging, bærekraft og motivasjon hos elever.
Du kan lese studien og hele temanummeret her.
Saken er også blitt til et innlegg i Utdanningsnytt og kan leses her.
Målet med helhetlig eller holistisk utdanning er å fasilitere utvikling av hele mennesket og støtte dets relasjonelle forbindelse til å ivareta seg selv, andre mennesker og naturen (Miller et al., 2019). Helhetstanken har spunnet ut fra urfolksperspektiver der natur og mennesker ikke er separate, men utgjør en helhet som gjensidig påvirker hverandre og er relasjonelt forbundet (Virtanen et al., 2020). Helhetlige tilnærminger til læring handler om å støtte utviklingen av barnets mange ulike egenskaper og intelligenser (fysiske, sosiale, emosjonelle, kognitive, kreative, moralske og individuelle) (Gardner, 2000). I følge Parker & Thomsen (2019) kjennetegnes helhetlige læringsprinsipper som:
Helhetlig læring er et motsvar til instrumentell og intellektuell læring. Her anerkjennes spesielt kroppslige og stedlige erfaringer (John Dewey), nytenking og refleksjon (Francis Parker), samt å finne mening og hensikt med læringen gjennom selvrealisering (Abraham Maslow). Helhetstenking bygger blant annet på pedagogiske perspektiver fra Friedrich Fröbel (1782-1852), John Dewey (1859-1952) og Maria Montesorri (1870-1952), og har med prinsipper og verdier som ivaretar medmenneskers verdighet, livskvalitet, glede og mening i et globalt og bærekraftig perspektiv.
Tanken er at barn lærer best når de er engasjert i læringsopplevelser som er meningsfulle og morsomme. Helhetlig læring oppmuntrer elevene til å utforske interessene sine og uttrykke seg kreativt på flere måter. Her understrekes også betydningen av nærmiljø, natur og fellesskap, samt å gi barn tro på seg selv til å bli autentiske og ansvarlige medborgere.
Referanser
Alle publikasjoner i HEL siden 2019 kan sees her.
Bjerknes et al., (under review). Promoting Interdisciplinary Excellence in Teacher Education. Social Sciences & Humanities Open.