Vernepleie - bachelor

Vernepleie, heltid er på 180 studiepoeng og gjennomføres over 3 år. Studieprogrammet består av 15 emner, 50 studiepoeng er praksisstudier og 130 studiepoeng er teoristudier.

Vernepleierutdanningen er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer deg som utøver av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv.

Som vernepleier hjelper du mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Du bidrar til å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Vernepleierutdanningen er praksisorientert og gir deg særlig kunnskap innen:

• miljøterapeutisk arbeid
• habilitering og rehabilitering
• helsefremming og helsehjelp

Utdanningen inkluderer tre praksisperioder, én per studieår, for å forberede deg på arbeidslivet.

Fullført utdanning danner grunnlag for å få offentlig autorisasjon som helsepersonell.

Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

• kan gjøre rede for vernepleieyrket som profesjon, samt reflektere over vernepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering, demokrati og deltakelse
• kan gjøre rede for, og drøfte, ulike former for kommunikasjon, samhandling og samarbeid, samt hvordan tilrettelegge for å skape og vedlikeholde gode relasjoner
• kan gjøre rede for, begrunne og foreslå ulike former for miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• kan forklare og diskutere sammenhenger mellom helse, funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i et individ-,samfunns- og livsløpsperspektiv
• kan gjøre rede for sentrale juridiske og samfunnsmessige strukturer, forvaltningen, samt det politiske beslutningssystem
• kan gjøre rede for sentrale forskningsmetoder, samt kriterier for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende ulike former for kommunikasjon i samhandling med tjenestemottaker, pårørende og andre aktuelle samarbeidspartnere
• kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling
• kan anvende og vurdere anerkjente metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere tjeneste mottakerens mål og behov som grunnlag for tiltak
• kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse og deltakelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
• kan anvende oppdatert kunnskap om juridiske, organisatoriske og samfunnsmessige forhold i tjenesteutøvelsen for å sikre deltakelse, inkludering, likeverd og faglig forsvarlig tilbud til tjenestemottakerne
• kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe begrunnede valg

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan møte andre mennesker med empati og respekt ut fra et perspektiv om likeverd, demokrati og deltakelse uavhengig av funsksjonsevne, alder, kjønn, etnisitet, kultur, livssyn og seksuell orientering
• kan redegjøre for relevante faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse, og identifisere, reflektere over og håndtere disse gjennom anvendelse av faglig skjønn
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med tjenestemottakere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes forutsetninger, verdighet og behov
• kan utøve koordinert, sammenhengende og kunskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering. Dette med utgangspunkt i tjenestemottakers ønsker, verdier, behov, forutsetninger, bakgrunn og utgangspunkt
• kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til ulike gruppers rettigheter, for å bidra til deres selvbestemmelse og likeverdige samfunnsdeltakelse
• kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforberedene arbeidsprosesser i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

Undervisning

Unvervisningen vil være basert på

• forelesninger
• prosjekt- og gruppearbeid
• rollespill
• simulering
• veiledning

For at studentene skal lære faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre er arbeid i grupper en sentral arbeidsform. Noen av læringsaktivitetene vil ha obligatorisk oppmøte og deltakelse.

I studiet inngår det tre obligatoriske praksisperioder. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene.

Utover kostnader til semesteravgift og pensumlitteratur, må du regne med utgifter til bolig, reiseutgifter og lignende i forbindelse med samlinger og praksis. Du må også ha egen datamaskin, webkamera og mikrofon.

Eksamen

Eksamen kan være både fysisk på campus og som hjemmeeksamen. Eksamensformene er praktisk, muntlig og skriftlig, enten individuelt eller i gruppe.

Hvilken type eksamen det er i et emne, finner du i emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Eventuelle arbeidskrav må være bestått før man kan gå opp til eksamen.Emnene vurderes enten med bokstavkarakterer A-F, eller til bestått/ikke bestått.

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for studier og eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Studiet har tre praksisperioder - én i hvert studieår.

Praksis 1 - Kommunikasjon og relasjoner i praksis. Varer i 9 uker. Aktuelle praksissteder kan være: boliger, dagsenter, avlastning, og andre tjenester for personer med utviklingshemming, vekstbedrifter, skole og barnehage.

Praksis 2 - (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis. Varer i 9 uker. Aktuelle praksissteder kan være: sykehjem, hjemmesykepleie og omsorgsleiligheter med heldøgns omsorg.

Praksis 3 - Velferdsendring i praksis. Varer i 12 uker. Aktuelle praksissteder kan være: tjenester innen rus og psykiatri, skole og barnehage, vekstbedrifter, flyktningetjenester og mottak, barne- og ungdomstjenester, samt tjenester for personer med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne.

Praksisperiodene gjennomføres i Harstad kommune, nabokommuner, og øvrige avtalekommuner i Nord-Norge. Studenter må påregne å ha minst en praksisperiode utenfor Harstad og nærområdet. Studenter kan ikke regne med å ha praksis ved eget hjemsted, men det kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune. Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet og den enkelte student har ikke anledning til å skaffe praksisplass selv. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene. Du må regne med utgifter til bolig, reise og lignende i forbindelse med praksis.

For mer informasjon om praksis på vernepleiestudiet, se nettsiden for praksis.

Du kan søke om å få gjennomføre praksis 3 i utlandet - les mer om dette under Utveksling.

Vil du oppleve en annen kultur og et annet språk? Frister det å tilegne seg verdifull kunnskap og erfaring som du ikke vil få hjemme? Ved å reise på utveksling vil du få nye perspektiver, bli en mer attraktiv arbeidstaker og lære å bli mer selvstendig.

På vernepleie heltid kan du søke om å få dra på utvekslingsopphold i femte semester.

Ønsker du å reise ut, er det lurt å begynne planleggingen i god tid. Informasjon om søknadsfrist, søknadsprosessen og stipendmuligheter finner du på universitetets sider om utveksling. Trenger du mer informasjon om utveksling/utenlandsopphold, ta kontakt med internasjonal koordinator

Med en bachelor i vernepleie får du kompetanse innen både helse- og sosialfaglig arbeid. Det er et bredt spekter av spennende og varierte yrkesmuligheter for mange ulike brukergrupper.

Å jobbe som vernepleier er spesielt knyttet opp mot personer med funksjonsnedsettelse, men en kan også finne mange vernepleiere i:

• Skole
• Barnehage
• Barnevern
• Eldreomsorg
• Integreringstjenesten/Flyktningtjenesten
• Habiliterings- /rehabiliteringstjenesten
• Hjemmetjenesten
• Miljøterapeutisk arbeid
• NAV
• Oppsøkende ungdomsarbeid
• Psykisk helsearbeid
• Rusomsorg

Etter fullført bachelorgrad kan du få autorisasjon som vernepleier.

Du kan lese mer om vernepleieryrket på nettsiden UiTs yrkeskatalog.

Etter en fullført bachelor i vernepleie kan du søke opptak til ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger.

Blant annet Master i velferdsendring som tilbys ved UiT, Harstad.

Aktuelle fagområder for videreutdanning kan være blant annet: miljøarbeid, veiledning, psykisk helse, rehabilitering, rus, folkehelse, pedagogikk/spesialpedagogikk, sosialt arbeid, administrasjon og ledelse.