Kunsthistorie - bachelor

Kunsthistorie forandrer seg med tiden og er et fag som omfatter mye. Det er lenge siden kunsthistorie bare handlet om ‘det skjønne og det vakre’, om stilepoker og finkultur. I dag omfatter faget alt fra brukskunst og populærkultur til kunstpolitikk. Selv om kunsten fremdeles finner form i marmor og på lerret, blir den i samtida til gjennom helt andre materialer og teknologier, som fotografi, video, performance, stedsspesifikke arbeider, readymades, multimediale uttrykk og sosiale relasjoner. Kunsthistoriefaget ser også ut over kunsten i det sentrale Europa, og ved UiT tilbys emner med særlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Undervisningen omfatter billedkunst og arkitektur fra antikken fram til i dag, og preges av faggruppens forskningsinteresser innen arkitektur, fotografi, populærkultur, postkolonial teori, miljøhumaniora, urfolkskunst og -metodologi.

Studiet er historisk og tematisk. Du får en innføring i antikkens kunst, greske skulpturer og templer fram til romerske keiserfora, monumenter, helligdommer, by- og forsvarsanlegg. Du lærer om middelalderens kirkebygg, om ikoner og andre religiøse gjenstander, og om kunsten fra renessansen til vår tid. Fra og med middelalderen legges det også vekt på kunsthistorien i Norge, nordområdene og Sápmi. Du får dessuten innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet som del av samfunnslivet (så som museet, akademiet, juryen, utstillingen, kunstkritikken, kunstmarkedet, osv.), og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

Du lærer om ulike forståelser av kunst, om begreper som visuell kultur, estetikk, urfolk, om kunst og kjønn og om behovet for tverrfaglige tilnærminger. Du vil også få innføring i fagtermer og fagets grunnleggende metoder og tenkemåter. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Etter bestått studieprogram skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper
Kandidaten har:

• basiskunnskap og forståelse av biledkunst, kunsthåndverk og arkitektur
• grunnleggende kunnskaper om kunst- og arkitekturhistorie fra antikken til i dag, med vekt på Europa, samt kunst og arkitekur i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi
• kunnskaper om fagets sentrale begreper, metoder og teorier

Ferdigheter
Kandidaten kan:

• dokumentere kunst og arkitektur, herunder finne relevante kilder
• beskrive og analysere kunstverk, bygninger og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, både skriftlig som muntlig

Generell kompetanse
Kandidaten kan:

• bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, skriftlig som muntlig
• plassere kunstverk i kontekst og historisk tid eller epoke
• redegjøre for sentrale teorier og metoder i kunsthistorisk forskning og formidling
• bruke tilegnet kunnskap og ferdighet på nye eller ukjente områder i faget, inkludert evne til kritisk å reflektere over kunsthistoriske spørsmål

Undervisningen består hovedsakelig av forelesning, seminar, og lokalt feltarbeid. To av de obligatoriske emnene er nettbaserte, der all undervisning (inkludert forelesninger, gruppearbeid og seminarer) foregår på nett og all undervisningsmateriell ligger tilgjengelig på læringsplattformen (Canvas). I alle emner strømmes klasseromsundervisning (i Teams).

De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og mindre prosjekter, enten individuell eller i gruppe. Eksamensformen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte varianten. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes en karakterskala med fem trinn fra A-E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Undervisningsspråket er norsk. Deler av pensumlitteraturen er på engelsk.

Eksamensbesvarelser leveres på norsk, et annet skandinavisk språk eller på engelsk.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.

Utvekslingsoppholdet kan være på ett eller et halvt år. Det tilrettelegges for utvekslingsopphold 3. semester (høst) med eventuell forlengelse i 4. semester (vår).

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må du ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper deg å velge emner som skal godkjennes som del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Kunsthistorie egne avtaler med:

• Københavns Universitet, Danmark
• Universitetet i Freiburg, Tyskland
• Gettysburg College, Pennsylvania, USA
• Det norske institutt i Roma, Italia
• Det norske institutt i Athen, Hellas

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september/høstsemesteret 1. februar

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt
fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde

Med en bachelorgrad i kunsthistorie kan du søke opptak til toårig

mastergradsstudium i kunsthistorie.

Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng fordypning i kunsthistorie for opptak til masterprogrammet.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i

Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.