Skriv ut Lukk vindu


 

Arkeologi - bachelor

Fakta

Varighet:3 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i arkeologi
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 478

Beskrivelse av studiet

Arkeologer undersøker materielle spor etter både fortidige og moderne samfunn, for å gi svar på spørsmål som; Hvordan var livet i vikingtida? Hvordan og hvorfor skal vi ta vare på gamle ting?

Arkeologi er studiet av gjenstander, redskaper, bein- og avfallsrester, men også graver, spor etter boliger, fangstsystemer og religiøse anlegg. Med dette som utgangspunkt ser vi blant annet på utvikling og variasjon i fortidige samfunn, men vi studerer også hva moderne ting kan fortelle om vårt eget samfunn. For en arkeolog kan en steinøks fortelle om daglivet for mennesker for 5000 år siden, ikke helt ulikt det din mobiltelefon kan fortelle om hvordan du bruker dagen din. Vi griper inn i store spørsmål om grunnlaget for samfunnsendring og variasjon, for eksempel oppkomsten av jordbruk, utviklinga av hierarkiske samfunn, påvirkningen av miljøendringer og etniske relasjoner.

Arkeologi er et svært variert og tverrfaglig studium, som bygger på både feltarbeid, naturvitenskaplige teknikker og metoder samt studium av mennesker, samfunn og naturomgivelser.

Feltarbeid:

Innhenting av ny data til faget krever feltarbeid, som innebærer både kulturminneregistrering og utgravning. Kulturminner oppdages gjennom nøye inspeksjon av jordoverflaten for å finne spor etter for eksempel gamle hus, graver, fangstgroper, ildsteder, boplasser fra steinbrukende tid, bergkunst, osv. For å finne spor som ikke er synlig på overflaten må det foretas grundig prøvestikking ned gjennom de øverste jord- og torvlag. Droner og høypresisjons-GPS brukes ofte som dokumentasjonsverktøy.

Utgravninger gjennomføres for å innhente mer detaljert informasjon om kulturminner. Gjenstandsfunn og anlegg (ildsted, hus osv.) dokumenteres med digital innmåling og fotografering. Jordprøver tatt til senere analysering i laboratoriet kan brukes for å finne spor etter gamle planterester (f.eks. spor etter korn fra bygg fra jordbruksaktiviteter), for å utvinne mikroskopiske pollenkorn som kan fortelle om lokal vegetasjon i fortiden, eller til kjemiske analyser som kan fortelle om varierende aktiviteter på en boplass.

På feltarbeid kan man lære mer enn bare arkeologi: man utvikler landskapsforståelse, kunnskap om lokalsamfunnet, og ofte om seg selv.

Forskning og undervisning:

Ved UiT ligger forsknings- og undervisningsfokuset på det arktiske området og Nordkalotten. Les mer om forskning og forskningsgrupper på fagsida for arkeologi. Det legges her særlig stor vekt på den nordnorske/nordskandinaviske og den samiske fortida.

Studieprogresjon og valgemner:

I løpet av det første studieåret vil du tilegne deg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor arkeologi. Det første studieåret består av seks obligatoriske emner på ti studiepoeng hver, der du får innføring i hva arkeologi er, hvilke metoder som brukes i faget, samt en oversikt over den kulturhistoriske utviklingen fra steinalderen, jernalder og fram til nyere historisk tid.

2. og 3. studieår har du to obligatoriske emner, ett innenfor arkeologisk forskningshistorie samt bacheloroppgave i arkeologi der du selv velger hvilket tema du vi fordype deg i. I tillegg kan du velge en rekke forskjellige arkeologiske valgemner.

Valgemnene gir deg mulighet for å sette sammen din egen kombinasjon av fordypning innen ulike tema i arkeologien. Hvilke valgemner du tar er avhengig av interessefeltet ditt og bør også velges ut ifra hvilke planer du har for videre studier eller arbeid.

Det som er unikt ved UiT er at du på bachelorstudiet kan velge mellom en rekke praktiske emner som lærer deg å registrere og grave ut arkeologiske spor. Du kan også velge å få mer kunnskap om hvordan vi behandler gjenstandene når vi kommer tilbake fra feltarbeid og få praksis ved Lofotr vikingmuseum. Innføring i laborativ arkeologi og jordkjemiske analyser samt bruk av 3D-teknologi er også emner som du kan velge.

Du kan også velge mellom flere yrkesrettede emner innen tema som GIS (Geografisk informasjonssystem), kulturminnevern og museum som vil gi deg innsikt i områder av faget som er viktige for mange arkeologers yrkeskarriere.

Det tilbys også valgemner som samtidsarkeologi og industriell arkeologi. Gjennom slike emner blir du ikke bare kjent med det som skjedde for lenge siden, men hvordan materielle spor etter mennesker også er en viktig del av vårt moderne samfunn.

I tillegg oppfordres det til å ta relevante emner fra andre fag, som f.eks. sosialantropologi, historie, kunsthistorie, religionsvitenskap, medie- og dokumentasjonsvitenskap eller geologi. Forhør deg nærmere med de faglige ansatte og studiekonsulenten.

Det er også mulig å dra på utveksling til ett av våre utenlandske læresteder i høstsemesteret på ditt 3. studieår (5. semester). Les mer om dette under «Utveksling.»


Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
2. semester (vår)
Obligatoriske sikkerhetskurs 2. semester (vår)
Sommer mellom 2. og 3. sem.
Ev.
Oppmeldingsfrist 1. februar!
Ev.
Oppmeldingsfrist 1. februar!
3. semester (høst)
Arkeologisk/fritt valgemne
Arkeologisk/fritt valgemne/praksisemne(r)
4. semester (vår)
Yrkesrettet/fritt valgemne
Yrkesrettet/fritt valgemne
Yrkesrettet valgemne/praksisemne(r)
5. semester (høst)
Arkeologisk/fritt valgemne
Utveksling
Arkeologisk/fritt valgemne
Utveksling
Arkeologisk/fritt valgemne/praksisemne(r)
Utveksling
6 semester (vår)
Yrkesrettet/fritt valgemne
Yrkesrettet/arkeologisk/fritt valgemne

Hva lærer du?

I korte trekk gir studiet i arkeologi deg bred kunnskap om sentrale kulturhistoriske tema, problemstillinger og prosesser samt fagets metoder, teorier og teknikker.

Studiet gir grunnleggende kunnskap om fortida i hele Norden, men du vil lære mest om de nordlige områder av Skandinavia og tilstøtende deler av Finland og Russland. Den samiske fortida og arkeologi blir gitt et spesielt fokus. Gjennom praksisemnene lærer du deg hvordan innsamling av arkeologiske data gjennomføres, hvordan kulturminner registreres, hvordan utgraving gjennomføres og hva man jobber med på museum. Du kan også velge yrkesrettede emner som gir deg kunnskap som er særlig etterspurt på arbeidsmarkedet.

Du vil også lære om arkeologiens faghistorie og utvikling av de forskjellige teoretiske perspektivene som arkeologer har brukt som utgangspunkt for å fortolke fortiden, og hvordan endringer i disse perspektivene kan relateres til sosiale og politiske forhold i samtida.

Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidatene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

 

Ferdigheter

Kandidaten:

 

Generell kompetanse

Kandidaten:


Undervisning og eksamen

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, materialkurs, prosjektarbeid, ekskursjoner og praktiske øvelser, inklusiv laboratorieundervisning.

Forelesningene gir studentene grunnlag for forståelse av arkeologiens ulike tema og arbeidsfelt, samt innføring i teori og metode. På seminarer og gruppearbeid får studentene mulighet til å drøfte ulike spørsmål og legge frem oppgaver. Gjennom materialkurs og prosjektarbeid får studentene nærkontakt med originale arkeologiske gjenstander og lærer hvordan man kan datere og analysere det arkeologiske kildematerialet. Noen emner har også obligatoriske ekskursjoner som er viktige for å forstå kulturminner og deres kontekst.

Praksisemnene er stort sett tilrettelagt som intensivkurs, hvor studentene tilbringer mye tid sammen og jobber i grupper, noe som gir betydningsfull erfaring med faglig samarbeid og anledning til å bli godt kjent.

Undervisningsformene i de ulike emnene kan variere, og det er viktig å lese emnebeskrivelsene nøye.

Eksamen varierer mellom hjemmeeksamen, semesteroppgaver og mappevurdering, alt etter det enkelte emnets innhold og læringsmål. I mappevurderingene inngår en rekke ulike skriftlige oppgaver som varierer fra korte essays og tekstanalyser, til rapporter fra praktiske øvelser. De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning og eksamen foregår hovedsakelig på norsk eller et annet skandinavisk språk. Enkelte valgemner gis på engelsk.

En del pensumlitteratur vil foreligge på engelsk.


Utveksling

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont.

Studiet i arkeologi legger til rette for utenlandsopphold i femte semester (høstsemester).

Arkeologi har egne utvekslingsavtaler, og det anbefales at studenter bruker disse:

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med utenlandske læresteder.

Instituttet er også partner i Nordplus-nettverket (Archaeology og Culture Heritage Studies), som gir mulighet til å studere ved mange universiteter i Norden og Baltikum.

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må studenten ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper studenten å velge emner som skal godkjennes som en del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret: 1. februar.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, og stipendmuligheter finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde.


Jobbmuligheter

Når det skal bygges en vei eller for eksempel et nytt industrianlegg på et område hvor det ligger en fredet boplass eller grav, blir det satt i gang en arkeologisk undersøkelse for å sikre at gjenstander og andre levninger blir dokumentert og bevart for ettertiden. Spor etter folk som har levd før oss er en sårbar og ikke-fornybar ressurs. Arkeologi er derfor et yrke som på denne måten også handler om miljøvern og det å ivareta landskapet og materielle spor av fortida for de som kommer etter oss. Mange arkeologer jobber derfor med å grave ut kulturminner som står i fare for å bli ødelagt av moderne inngrep. Etter en bachelorgrad i arkeologi vil du kunne jobbe som assistent på utgravinger og kulturminneregistrering i felt.

Arkeologer jobber ofte med vern og forvaltning av kulturminner, både for allmenheten og for framtidas samfunn, og mange jobber på museer, som er sentrale i fortolkningen og formidlingen av fortida til publikum.

Også i kulturnæringssektoren er kompetansen til arkeologer etterspurt. For eksempel i media, bibliotek, teater eller museer, der formidling av kunnskap står sentralt. Kunnskapsformidling er viktig også i nye og voksende bransjer slik som reiselivsnæringen, der kunnskap om vår fortid er en viktig del av opplevelsen som besøkende er ute etter.

Kunnskapen og ferdighetene du får på studiet kan brukes i en rekke ulike bransjer. Kompetanse innen databaser, GIS (Geografisk informasjonssystem), innmåling, lover og forskrifter knyttet til kulturminnevern og formidling er noe mange arbeidsgiver etterspør. Tidligere studenter på arkeologi ved UiT arbeider nå blant annet som kartverksmedarbeider i Tromsø kommune, arealplanlegger i Ingeniørservice, rådgiver i Fiskeridirektoratet, hos Statens vegvesen, i forlagsbransjen og hos Norsk institutt for kulturminneforskning for å nevne noen.

Les mer om arbeidsmulighetene i våre karriereintervju.

Videre studier

Med bachelorgrad i arkeologi kan du søke opptak til mastergrad i arkeologi. Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C (2,5) eller bedre på alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget og et absolutt karakterkrav C eller bedre på bacheloroppgaven for opptak til mastergraden. Se under opptakskrav på mastergradsprogrammet for mer informasjon.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.