Arkeologi - bachelor

Studiet er faglig og teoretisk i front av utviklingen innen arkeologien, og benytter moderne undervisningsmetoder. Det tilbys flere praktiske emner der du får testet ut hvordan det er å jobbe som arkeolog. Undervisningen er koblet opp til forskningen som de ansatte holder på med, og vi samarbeider tett med arbeidslivet.

Til forskjell fra for eksempel historie og andre kultur- og samfunnsfag, tar arkeologer for seg hele det lange tidsrommet fra istidas slutt til nåtid. Du vil bli kjent med ulike arkeologiske teorier som hjelper deg til å forstå den store variasjonen som finnes i fortid og samtid.

Ved UiT vil du lære mest om de nordlige områdene av Norden. Samisk fortid og arkeologi er et sentralt tema, men vi har også emner som tar opp våre nasjonale minoriteter, der UiT har et særlig ansvar for kvensk kulturhistorie. Selv om du lærer mest om nordlige strøk, har studiet også et internasjonalt preg.

Arkeologer anvender forskjellige feltmetoder for å samle inn data, som å lete etter synlige kulturminner ute i landskapet. Vi foretar også utgravinger. Etter at du har vært på utgraving det andre semesteret, vil du gjennom flere praktiske emner følge det utgravde materialet. Du vil eksempelvis kunne analysere jordprøver eller katalogisere gjenstander som du selv har vært med på å ta/finne.

Flere emner omhandler fagområder som er viktige for mange arkeologers yrkeskarrierer innen kulturminneforvaltning og museumsfeltet.

Etter bestått studieprogram skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten

• Har bred kunnskap om den store variasjonen i arkeologiske temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, metoder og teknikker.
• Har bred kunnskap om viktige trekk av Nordens fortid, og spesielt det nordligste området.
• Har bred innsikt i hvordan arkeologi brukes i kulturminneforvaltning og på museer.
• Har kunnskap om arkeologiens faghistorie, egenart og hvordan fortida er en del av dagens samfunn.
• Har bred kunnskap om veien fra problemstilling til vitenskapelig tekst.
• Vet hvordan man holder seg oppdatert på arkeologisk forskning.

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan kjenne igjen kulturminner i landskapet.
• Har grunnleggende ferdigheter knyttet til utgravings- og dokumentasjonsteknikker.
• Kan gjenkjenne ulike arkeologiske gjenstander.
• Kan de elementære rutinene i minst ett utvalgt arkeologisk praksisfelt.
• Behersker relevante arkeologiske teoretiske og metodiske verktøy og teknikker.
• Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det svarer på en konkret arkeologisk problemstilling.
• Kan reflektere over egen faglighet og justere denne under veiledning.
• Kan anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske. og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
• Kan gi ei vurdering av vitenskapelige tekster.

Generell kompetanse

Kandidaten

• Har innsikt i relevante arkeologiske problemstillinger og etiske utfordringer.
• Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og sammen med andre.
• Kan formidle arkeologisk fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger skriftlig, muntlig og på digitale arenaer.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og dermed bidra til et godt studiemiljø.
• Kjenne til nytenking i arkeologisk teori, metode og praksis.
• Kan samle og syntetisere data og kunnskap.
• Har innsikt i hvordan man formulerer en vitenskapelig tekst.

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, prosjektarbeid, ekskursjoner og praktiske øvelser, inklusiv laboratorieundervisning.

Dette betyr at du som student gjennom forelesninger blir presentert for de lange linjer og viktige sider ved arkeologifaget. På de kulturhistoriske innføringsemnene inngår også materialkurs. Her får du som student nærkontakt med ekte arkeologiske gjenstander og lærer hvordan du selv kan datere og analysere arkeologisk kildemateriale.

Ved UiT har vi også et særlig søkelys på studentaktivitet og arbeidslivsrelevans for faget. Dette betyr at det på noen av våre emner kommer ansatte fra ulike arbeidsplasser som forteller om fortidas betydning i deres jobber. I tillegg til ekskursjoner til for eksempel museer, har vi også emner som innebærer praksisopphold ute hos en bedrift.

De praktiske emnene er intensivkurs, hvor studentene tilbringer mye tid sammen og jobber i grupper. Emnene gir på den måten deg som student erfaring med faglig samarbeid og anledning til å bli godt kjent med dine medstudenter.

Eksamen varierer mellom blant annet hjemmeeksamen, mappevurdering og vurdering av praktisk arbeid.

Mappevurdering betyr at du før du leverer inn din besvarelse, får en tilbakemelding fra fagansatt på hva du kan gjøre bedre. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav som må være levert og godkjent før endelig eksamen kan leveres. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala på fem trinn fra A-E, hvor A er beste karakter, E er dårligst, og F er ikke bestått. De fleste praksisemnene vurderes som bestått/ ikke bestått.

Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er hovedsakelig norsk eller et annet skandinavisk språk. Det kan søkes om å få levere eksamen på engelsk.

En del pensumlitteratur vil foreligge på engelsk.

Det er mulig å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Det legges da til femte semester. Dette gjør at du kan få kunnskaper om temaer som det ikke undervises i ved UiT.

Studieprogrammet har utvekslingsavtaler med flere utenlandske universitet og du kan også utveksle til partnere i Nordplus-nettverket, som omfatter mange universitet i Norden. HSL-fakultetet har dessuten avtaler med andre universiteter verden rundt.

For oppdatert oversikt over hvilke universitet studieprogrammet i arkeologi har avtale med vises det til UiTs nettside om internasjonalisering.