Arkeologi - bachelor

Arkeologer jobber med mange ulike spørsmål og på mange forskjellige måter, men tar utgangspunkt i materielle spor etter både fortidige og nyere samfunn. Vi ser blant annet på utvikling og variasjon i fortidige samfunn, samt hva moderne ting kan fortelle om vårt eget samfunn. Vi anvender forskjellige feltmetoder for å innsamle data fra befaringer og utgravninger, og en rekke laboratoriemetoder for etterbehandling av funnmaterialet. Forskjellige teoretiske perspektiver dyrker alternative måter å fortolke det arkeologiske materialet på.

Bachelorstudiet gir grunnleggende kulturhistorisk kunnskap om fortida i hele Norden, men du vil lære mest om de nordlige områdene av Skandinavia og i noen grad om tilstøtende deler av Finland og Russland. Tidsrammen strekker seg fra slutten av siste istid, ca. 11.000 år siden, og fremover til nyere tid. Samisk fortid og arkeologi er et sentralt tema i studieprogrammet. En grunnleggende innføring i teoretiske og metodiske verktøy samt faghistorie står også sentralt. Studiet har også et internasjonalt preg; Nordens arkeologi situeres innenfor en internasjonal teoretisk og metodisk ramme. Mye faglitteratur er på engelsk og vi har emnetilbud på engelsk for både norske og utenlandske studenter.

Førstehåndserfaring med arkeologiens metoder tilbys i emner som fokuserer på feltmetodikk, slik som registrering og utgravning, og også ulike laboratoriemetoder. Derved utvikler studenten ferdigheter i identifiseringen av typiske artefakter/gjenstander og kulturminner, og også arkeologiske arbeidsrutiner. Andre emner rettes mot fagområder som er viktige for mange arkeologers yrkeskarrierer i kulturminneforvaltning og museumsarbeid. Emner i GIS (geografisk informasjonssystem) bygger teknisk kompetanse som er ettertraktet i forskning, forvaltning, og i bransjer utenfor arkeologifaget.

Samlet sett tilegner du deg bred kunnskap om sentrale kulturhistoriske temaer i Norden, og fagets metoder, teorier og teknikker gjennom en bachelorgrad i arkeologi. I tillegg lærer man hvordan arkeologisk kunnskap brukes i forskning og formidling. Graden gir et godt grunnlag for ulike typer arbeid relatert til kulturarv, samt for videre studier, både nasjonalt og internasjonalt.

Oppbygging av studiet

Studiet tilbys som et heltidsstudium ved UiTs studiested i Tromsø. Det er mulig å registrere seg på enkeltemner dersom man besitter den relevante forkunnskapen. Noen emner kan følges digitalt.

Det er mulig å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Se eget avsnitt om internasjonalisering og utveksling.

Bachelorprogrammet i arkeologi består av 80 studiepoeng obligatoriske emner. Av disse er 60 studiepoeng i arkeologi, samt 10 studiepoeng ex.phil og 10 studiepoeng ex.fac. I tillegg kreves det ytterligere 30 studiepoeng i arkeologiske valgemner. Du må ha minst ett emne fra hver av valgemnegruppene arbeidslivsrelevante valgemner, praktiske emner/praksisemner og andre arkeologiske valgemner.

70 studiepoeng kan velges fritt blant valgemner i arkeologi eller andre fag

De obligatoriske emnene i arkeologi gir en innføring i arkeologisk kulturhistorie i Norge og Norden samt arkeologisk metode og teori. Disse emner danner grunnlag for fordypninger i de arkeologiske valgemner. Bacheloroppgaven med selvvalgt tema er også obligatorisk.

De arbeidslivsrelevante arkeologiske valgemner tar opp temaer som er direkte relevante for en rekke vanlige arkeologiske arbeidsplasser innen forvaltning og museum, men som også er nyttige i en bredere sammenheng i og utenfor arkeologien. Dette gjelder for eksempel GIS-emnene (geografiske informasjonssystem) som benyttes innen både offentlig og privat planlegging.

Under gruppen «Andre arkeologiske valgemner» finnes fordypningsemner som gir utvidet innsikt i aktuelle arkeologiske problemstillinger og forskning innen blant annet kulturminneforskning, samtidsarkeologi, kulturhistorie, teori og metode. To av disse gis som engelskspråklige emner.

De arkeologiske praktiske emnene som tilbys er alle på 5 studiepoeng. Dette er tilbud som gir studenten praktisk erfaring innen et utvalg av arkeologiske kompetansefelt knyttet til arkeologisk feltarbeid, laboratoriearbeid og museumsvirksomhet.

Obligatoriske emner (alle 10 studiepoeng)

EXF-0714 Examen facultatum ved HSL-fakultetet

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten

ARK-1014 Hva er arkeologi?

ARK-1012 Fra istidsjegere til jordbrukere

ARK-1013 Høvdingdømmer og stater, samer og nordmenn

ARK-1006 Arkeologisk metode

ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie

ARK-2027 Bacheloroppgave i arkeologi

Arbeidslivsrelevante arkeologiske valgemner (10 studiepoeng)

ARK-2015 Kulturminnevern: Mellom offentlige og private strategier

ARK-2023 Museum: Mellom forskning, forvaltning og formidling

SVF-2005 GIS I (geografiske informasjonssystemer)

SVF-2006 GIS II

To nye GIS-emner er under utvikling og vil tilbys fra våren 2024

De arbeidslivsrelevante emnene tilbys i vårsemestrene og anbefales for fjerde og sjette semester.

Andre arkeologiske valgemner (10 studiepoeng)

ARK-1035 Arctic Rock Art (engelskspråklig)

ARK-2029 Mellom søppel og kulturarv: Introduksjon til samtidsarkeologi

ARK-2030 Nordlig kulturhistorie: Data, analyser og tolkninger

ARK-2032 Zooarchaeology (engelskspråklig)

Nye valgemner er under utvikling og vil tilbys frå våren 2024

Disse emnene tilbys primært i høstsemestre og anbefales for tredje, femte og eventuelt sjette semester.

Arkeologiske praktiske og praksisemner (5 studiepoeng)

ARK-1020 Registrering av kulturminner (sommerkurs)

ARK-1021 Arkeologisk utgravning (sommerkurs)

ARK-1016 Fra utgravning til museum (høstemne)

ARK-1015 Innføring i laborativ arkeologi og jordkjemisk analyse

ARK-1017 3D-arkeologi: Dokumentasjon, formidling og forsking

ARK-1018 Museumspraksis (våremne)

Ett nytt praksisemne innen digital samlingsdokumentasjon er under utvikling og vil tilbys fra høsten 2023.

Undervisningen i sommerkursene ARK-1020 og ARK-1021 legges til mai/juni og kommer ikke i konflikt med undervisning og eksamener på andre emner. De anbefales tatt 2. semester. De øvrige praktiske og praksisemner bør tas senere i studieforløpet.

Praksis

Bachelorstudiet i arkeologi inneholder ingen obligatorisk praksis, men vi tilbyr valgemner som gir praktisk erfaring med arkeologisk registrering, utgravning, etterarbeid etter utgravning, laborativt arbeid og digitale verktøy. Vi tilbyr et valgemne med arbeidspraksis, ARK-1018 Museumspraksis og vil tilby ytterligere ett praksisemne innen digital samlingsdokumentasjon fra høsten 2023.

ARK-1018 inkluderer forberedende undervisning ved UiT i Tromsø. Selve praksisen kan gjennomføres digitalt eller ved et fem-dagers opphold ved Lofotr Vikingmuseum. Vi anbefaler studentene å ta emnet i løpet av 2. eller 3. studieår.

Merk at ikke alle valgemner gis hvert semester. Oppdatert emnebeskrivelse og oversikt over hvilke emner som gis det aktuelle semesteret finnes i emnekatalogen på nett.

Etter bestått studieprogram har kandidatene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

• har bred kunnskap om mangfoldet av arkeologiske temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, metoder og teknikker.
• har bred kunnskap om sentrale aspekter i den nordiske og spesielt den nord-skandinaviske arkeologiske kulturhistorie.
• har bred innsikt i arkeologiens praktiske anvendelse innen museum og kulturminneforvaltning, herunder lovverk.
• har kunnskap om arkeologiens faghistorie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
• har bred kunnskap om, og forståelse av, prosessen fra problemstilling til ferdig akademisk tekst.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor arkeologien.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor arkeologi.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan gjenkjenne og identifisere kulturminner i landskapet.
• kan gjenkjenne typiske arkeologiske artefakter.
• kan de elementære rutinene i minst ett utvalgt arkeologisk praksisfelt.
• behersker relevante arkeologiske teoretiske og metodiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en konkret arkeologisk problemstilling.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innen arkeologien og justere denne under veiledning.
• kan anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
• Kan gi en kritisk vurdering av vitenskapelige tekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• har innsikt i relevante arkeologiske problemstillinger og yrkesetiske utfordringer.
• Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer for arkeologi.
• Kan formidle sentralt arkeologisk fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og på digitale arenaer.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre i arkeologifaget, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kan samle og syntetisere data og kunnskap.
• Har innsikt i hvordan man formulerer en vitenskapelig tekst.

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, materialkurs, prosjektarbeid, ekskursjoner og praktiske øvelser, inklusiv laboratorieundervisning.

Forelesningene gir studentene grunnlag for forståelse av arkeologiens ulike tema og arbeidsfelt, samt innføring i teori og metode. Forelesningene inkluderer bruk av ulike student-aktiviserende elementer som summegrupper og responssystemer, og de suppleres med seminarer, gruppearbeid og praktiske øvelser. På seminarene og i gruppearbeid får studentene mulighet til å drøfte ulike tema og legge fram oppgaver. Gjennom materialkurs og prosjektarbeid får studentene nærkontakt med originale arkeologiske gjenstander og lærer hvordan man kan datere og analysere det arkeologiske kildematerialet. Noen emner har også obligatoriske ekskursjoner som er viktige for å forstå kulturminner og deres kontekst.

Praksisemnene er stort sett tilrettelagt som intensivkurs, hvor studentene tilbringer mye tid sammen og jobber i grupper. Emnene gir på den måten studentene betydningsfull erfaring med faglig samarbeid og anledning til å bli godt kjent og integrert.

Læringsformene innen de ulike emnene kan variere, og det er viktig å sette seg godt inn i emnebeskrivelsene.

Eksamen varierer mellom hjemmeeksamen, semesteroppgaver, mappevurdering, og vurdering av praktisk arbeid. I mappevurderingene inngår en rekke ulike skriftlige oppgaver som varierer fra korte essays, logg-tekster og tekstanalyser til rapporter fra praktiske øvelser. Eksamenformen er tilpasset det enkelte emnets art og innhold, og ulike skriftlige øvelser er valgt for å prøve studenten i forksjellige typer kunnskap samt gi dem en mulighet til å utvikle sin kompetanse i et utvalg av skriftlige presentasjoner. Flere emner har evalueringsformer som krever at studentene jobber problem - og prosjektbasert, men presentasjon i form av muntlig fremlegg eller paper.

De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav som må være levert og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Disse inkluderer utover ulike skriftlige oppgaver også deltagelse i gruppearbeid og muntlige presentasjoner.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala på fem trinn fra A-E, hvor A er beste karakter, E er dårligst, og F er ikke bestått. Praksisemnene vurders som bestått/ ikke bestått.

Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Det foreligger sensorveiledninger til alle deleksamener.

Undervisning og eksamen foregår hovedsakelig på norsk eller et annet skandinavisk språk. Enkelte valgemner gis på engelsk.

En del pensumlitteratur vil foreligge på engelsk.

Det er mulig å ta deler av bachelorgraden i utlandet, enten for å bli gjort kjent med temaer som undervises i ved UiT i en annen kontakst, eller for å supplere programmet med temaer som ikke kan studeres hos oss. Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i bachelorprogrammet ved UiT før en kan få godkjent et utvekslingsopphold i et annet land.

Studieprogram i arkeologi har utvekslingsavtaler med flere utenlandske universiteter, hvor studenten skal ta emner som skal godkjennes som en del av studiet etterpå. Det anbefales at utenlandsopphold legges til 5. semester. Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby.

I tillegg til spesifikke avtaler, er instituttet også partner i Nordplus-nettverket, som gir mulighet til å studere ved mange universiteter i Norden. Studentene kan også benytte seg av HSL-fakultetets avtaler med universiteter verden rundt.

Det anbefales at en utvekslingsopphold gjennomføres gjennom eksisterende avtaler med instituttets samarbeidspartnere, men andre alternativer kan godkjennes etter vurdering av instituttet. Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som en del av studentens utdanningsplan, og det kreves at en studerer arkeologi eller andre relevante emner. Før utreise må studenten ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper studenten med å finne emner som kan godkjennes som en del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

For oppdatert oversikt over hvilke universiteter studieprogrammet i arkeologi har avtale med, vises det til UiTs nettside om internasjonalisering. Studenten kan også ta kontakt med internasjonal koordinator.

Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor museer og kulturminnevern, herunder også som assistent på utgravninger og kulturminneregistrering i felt, samt på laboratorium. Utdannelsen gir også grunnlag for arbeid innen kultursektoren generelt, for eksempel innen reiseliv, samt innen kommunal og annen offentlig planlegging og forvaltning.

Programmets akademiske oppdatering sikres gjennom våre faglige forskningsnettverk, både lokalt og internasjonalt. Studiets relevans for arbeidslivet blir vedlikeholdt gjennom faglige kontakter med blant annet fylkeskommunene, Sametinget, Riksantikvaren, NIKU (Norsk institutt for kulutrminneforskning) og regionale og lokale museer.

Studiet har generell arbeidslivsrelevans ved at det bidrar til å utvikle studentenes evner til kritisk tenkning, til innsamling, systematisering og syntetisering av data og kunnskap og til å utforme ulike typer tekst.