Skriv ut Lukk vindu


 

Arkeologi - bachelor

Fakta

Varighet:3 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelorgrad i arkeologi
Opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Det anbefales at man har gode kunnskaper i engelsk, da en god del av pensum er på engelsk.

Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 478

Beskrivelse av studiet

Arkeologer jobber med mange ulike spørsmål og på mange forskjellige måter, men vi tar utgangspunkt i materielle spor etter både fortidige og nyere samfunn. Vi ser blant annet på utvikling og variasjon i fortidige samfunn, samt hva moderne ting kan fortelle om vårt eget samfunn. Vi anvender forskjellige feltmetoder for å innsamle data fra befaringer og utgravninger og en rekke laboratoriemetoder for etterbehandling av funnmaterialet. Forskjellige teoretiske perspektiver gir ulike måter å fortolke det arkeologiske materialet på.

Bachelorstudiet gir grunnleggende kulturhistorisk kunnskap om fortida i hele Norden, men du vil lære mest om de nordlige områdene av Skandinavia og i noen grad om tilstøtende deler av Finland og Russland. Tidsrammen strekker seg fra slutten av siste istid for ca. 11 000 år siden, og fremover til nyere tid. Samisk fortid og arkeologi er et sentralt tema i studieprogrammet. En grunnleggende innføring i teoretiske og metodiske verktøy samt faghistorie står også sentralt. Studiet har også et internasjonalt preg; Nordens arkeologi situeres innenfor en internasjonal metodisk og teoretisk ramme. Mye faglitteratur er på engelsk, og vi har emnetilbud på engelsk for både norske og utenlandske studenter.

Førstehåndserfaring med arkeologiens metoder tilbys i emner som fokuserer på feltmetodikk, slik som registrering og utgravning, og også ulike laboratoriemetoder. Derved utvikler studenten ferdigheter i identifiseringen av typiske artefakter/ gjenstander og kulturminner og arkeologiske arbeidsrutiner. Andre emner rettes mot fagområder som er viktige for mange arkeologers yrkeskarrierer i kulturminneforvaltning og museumsarbeid. Emner i GIS (geografisk informasjonssystem) bygger teknisk kompetanse som er ettertraktet i forskning, forvaltning, og i bransjer utenfor arkeologifaget.

Samlet sett tilegner du deg bred kunnskap om sentrale kulturhistoriske temaer i Norden og fagets metoder, teorier og teknikker gjennom en bachelorgrad i arkeologi. I tillegg lærer man hvordan arkeologisk kunnskap brukes i forskning og formidling. Graden gir et godt grunnlag for ulike typer arbeid relatert til kulturarv, samt for videre studier, både lokalt og internasjonalt.

Oppbygging av studiet

Studiet tilbys som et heltidsstudium ved UiTs studiested i Tromsø. Det er mulig å registrere seg på enkeltemner dersom man besitter den nødvendige forkunnskapen. Noen emner kan følges digitalt. Det er mulig å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Se eget avsnitt om internasjonalisering og utveksling.

Bachelorprogrammet i arkeologi består av 60 studiepoeng obligatoriske emner. I tillegg kreves det ytterligere 30 studiepoeng i arkeologiske valgemner. Du må ha minst ett emne fra hver av valgemnegruppene arbeidslivsrelaterte valgemner, praktiske emner/ praksisemner og andre arkeologiske valgemner.

I tillegg må studenten bestå 10 studiepoeng i ex.phil og 10 studiepoeng i arkeologivarianten av ex.fac. 70 studiepoeng kan velges fritt blant valgemner i arkeologi eller andre fag.

De obligatoriske emnene gir en innføring i arkeologisk kulturhistorie i Norge og Norden, samt arkeologisk metode og teori. Emnene danner grunnlag for fordypninger i de arkeologiske valgmener. Bacheloroppgaven med selvvalgt tema er obligatorisk.

ARK-1019 Ex.fac. arkeologivariant er en egen variant av ex.fac-emnet tilrettelagt spesielt for arkeologistudenter. Her får studenten en introduksjon til hvordan arkeologser oppnår kunnskap ut fra sitt spesielle kildemateriale, og det gis en innføring i å skrive og analysere arkeologiske vitnekapelige tekster. Dette settes i sammenheng med en mer generell forståelse for vitenskapsteori og vitenskapshistorie.

De arbeidslivsrelevante arkeologiske valgemner tar opp temaer som er direkte relevante for en rekke vanlige arkeologiske arbeidsplasser innen forvaltning og museum, men som også er nyttige i en bred sammenheng i og utenfor arkeologien. Dette gjelder for eksempel GIS-emnene (geografisk informasjonssystem) som benyttes innen både offentlig og privat planlegging.

Under gruppen "Andre arkeologiske valgemner" finnes fordypningsemner som gir utvidet innsikt i akutelle arkeologiske problemstillinger og forskning innen blant annet kulturminneforskning, samtidsarkeologi, kulturhistorie, teori og metode. To av disse gis som engelskspråklige emner.

De arkeologiske praktiske emnene som tilbys er alle på 5 studiepoeng. Dette er tilbud som gir studenten praktiske erfaring innen et utvalg av arkeologiske kompetansefelt knyttet til arkeologisk feltarbeid, laboratoriearbeid og museumsvirksomhet.

Obligatoriske emner (alle 10 studiepoeng)

I tillegg er ARK-1019 Ex.fac. arkeologivariant og FIL-0700 Ex-phil. obligatoriske.

Arbeidslivsrelevante arkeologiske valgemner (10 studiepoeng)

De arbeidslivsrelevante emnene tilbys i vårsemestrene og anbefales for fjerde og sjette semester.

Andre arkeologiske valgemner (10 studiepoeng)

Disse emnene tilbys primært i høstsemestre og anbefales for 3., 5, og evt. 6. semester.

Arkeologiske praktiske og praksisemner (5. studiepoeng)

Undervisningen i sommerkursenen ARK-1020 og ARK-1021 legges til juni og kommer ikke i konfllikt med undervisning og eksamener på andre emner. De anbefales tatt i 2. semester. De øvrige praktiske og praksisemnene bør tas senere i studieforløpet.

Praksis

Bachelorstudiet i arkeologi inneholder ingen obligatorisk praksis, men vi tilbyr valgemner som gir praktisk erfaring med arkeologisk registrering, utgravning, etterarbeid etter utgravning, laborativt arbeid og digitale verktøy. Vi tilbyr et valgemne med arbeidspraksis: ARK-1018 Museumspraksis. ARK-1018 inkluderer forberedende undervisning ved UiT i Tromsø. Selve praksisen kan gjennomføres digitalt eller ved et fem-dagers opphold ved Lofotr Vikingmuseum. Vi anbefaler studentene å ta emnet i løpet av 2. eller 3. studieår.

Merk at ikke alle valgemner gis hvert semester. Oppdatert emnebeskrivelse og oversikt over hvilke emner som gis det aktuelle semesteret finnes i emnekatalogen på nett.

 

 


Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
2. semester (vår)
Obligatoriske sikkerhetskurs 2. semester (vår)
Sommer mellom 2. og 3. sem.
Ev.
Oppmeldingsfrist 1. februar!
Ev.
Oppmeldingsfrist 1. februar!
3. semester (høst)
Arkeologisk/fritt valgemne
Arkeologisk/fritt valgemne/praktiske/praksisemne(r)
4. semester (vår)
Arbeidslivsrettet/fritt valgemne
Arbeidslivsrettet/fritt valgemne
Arbeidslivsrettet valgemne/praktiske/praksisemne(r)
5. semester (høst)
Arkeologisk/fritt valgemne
Evt. utenlandsopphold
Arkeologisk/fritt valgemne
Evt. utenlandsopphold
Arkeologisk/fritt valgemne/praktiske/praksisemne(r)
Evt. utenlandsopphold
6 semester (vår)
Arbeidslivsrettet/fritt valgemne
Arbeidslivsrettet/arkeologisk/fritt valgemne

Hva lærer du?

Etter bestått studieprogram har kandidatene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

 

Ferdigheter

Kandidaten:

 

Generell kompetanse

Kandidaten:


Undervisning og eksamen

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, materialkurs, prosjektarbeid, ekskursjoner og praktiske øvelser, inklusiv laboratorieundervisning.

Forelesningene gir studentene grunnlag for forståelse av arkeologiens ulike tema og arbeidsfelt, samt innføring i teori og metode. Forelesningene inkluderer bruk av ulike student-aktiviserende elementer som summegrupper og responssystemer, og de suppleres med seminarer, gruppearbeid og praktiske øvelser. På seminarene og i gruppearbeid får studentene mulighet til å drøfte ulike tema og legge fram oppgaver. Gjennom materialkurs og prosjektarbeid får studentene nærkontakt med originale arkeologiske gjenstander og lærer hvordan man kan datere og analysere det arkeologiske kildematerialet. Noen emner har også obligatoriske ekskursjoner som er viktige for å forstå kulturminner og deres kontekst.

Praksisemnene er stort sett tilrettelagt som intensivkurs, hvor studentene tilbringer mye tid sammen og jobber i grupper. Emnene gir på den måten studentene betydningsfull erfaring med faglig samarbeid og anledning til å bli godt kjent og integrert.

Læringsformene innen de ulike emnene kan variere, og det er viktig å sette seg godt inn i emnebeskrivelsene.

Eksamen varierer mellom hjemmeeksamen, semesteroppgaver, mappevurdering, og vurdering av praktisk arbeid. I mappevurderingene inngår en rekke ulike skriftlige oppgaver som varierer fra korte essays, logg-tekster og tekstanalyser til rapporter fra praktiske øvelser. Eksamenformen er tilpasset det enkelte emnets art og innhold, og ulike skriftlige øvelser er valgt for å prøve studenten i forksjellige typer kunnskap samt gi dem en mulighet til å utvikle sin kompetanse i et utvalg av skriftlige presentasjoner. Flere emner har evalueringsformer som krever at studentene jobber problem - og prosjektbasert, men presentasjon i form av muntlig fremlegg eller paper.

De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav som må være levert og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Disse inkluderer utover ulike skriftlige oppgaver også deltagelse i gruppearbeid og muntlige presentasjoner.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala på fem trinn fra A-E, hvor A er beste karakter, E er dårligst, og F er ikke bestått. Praksisemnene vurders som bestått/ ikke bestått.

Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

Det foreligger sensorveiledninger til alle deleksamener.


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning og eksamen foregår hovedsakelig på norsk eller et annet skandinavisk språk. Enkelte valgemner gis på engelsk.

En del pensumlitteratur vil foreligge på engelsk.


Utveksling

Det er mulig å ta deler av bachelorgraden i utlandet, enten for å bli gjort kjent med temaer som undervises i ved UiT i en annen kontakst, eller for å supplere programmet med temaer som ikke kan studeres hos oss. Studenten må ha bestått 60 studiepoeng i bachelorprogrammet ved UiT før en kan få godkjent et utvekslingsopphold i et annet land.

Studieprogram i arkeologi har utvekslingsavtaler med flere utenlandske universiteter, hvor studenten skal ta emner som skal godkjennes som en del av studiet etterpå. Det anbefales at utenlandsopphold legges til 5. semester. Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby.

I tillegg til spesifikke avtaler, er instituttet også partner i Nordplus-nettverket, som gir mulighet til å studere ved mange universiteter i Norden. Studentene kan også benytte seg av HSL-fakultetets avtaler med universiteter verden rundt.

Det anbefales at en utvekslingsopphold gjennomføres gjennom eksisterende avtaler med instituttets samarbeidspartnere, men andre alternativer kan godkjennes etter vurdering av instituttet. Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som en del av studentens utdanningsplan, og det kreves at en studerer arkeologi eller andre relevante emner. Før utreise må studenten ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper studenten med å finne emner som kan godkjennes som en del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

For oppdatert oversikt over hvilke universiteter studieprogrammet i arkeologi har avtale med, vises det til UiTs nettside om internasjonalisering. Studenten kan også ta kontakt med internasjonal koordinator.


Jobbmuligheter

Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor museer og kulturminnevern, herunder også som assistent på utgravninger og kulturminneregistrering i felt, samt på laboratorium. Utdannelsen gir også grunnlag for arbeid innen kultursektoren generelt, for eksempel innen reiseliv, samt innen kommunal og annen offentlig planlegging og forvaltning.

Programmets akademiske oppdatering sikres gjennom våre faglige forskningsnettverk, både lokalt og internasjonalt. Studiets relevans for arbeidslivet blir vedlikeholdt gjennom faglige kontakter med blant annet fylkeskommunene, Sametinget, Riksantikvaren, NIKU (Norsk institutt for kulutrminneforskning) og regionale og lokale museer.

Studiet har generell arbeidslivsrelevans ved at det bidrar til å utvikle studentenes evner til kritisk tenkning, til innsamling, systematisering og syntetisering av data og kunnskap og til å utforme ulike typer tekst.

 

Videre studier

Studiet kvalifiserer for opptak til mastergradsprogram i arkeologi for de som oppfyller det faglige minstekravet om karaktersnitt C eller bedre innenfor 90 studiepoeng i arkeologifaglige emner (dvs. 60 studiepoeng obligatoriske emner + 30 studiepoeng arkeologiske valgemner).