APA 7: Henvisninger i teksten
APA 7: Henvisninger i teksten
Bruk av parenteser i teksten og alfabetisk litteraturliste, kalles for Harvard-systemet. Innenfor dette systemet finnes det mange stilarter. De varierer med tanke på tegnsetting og andre stiltrekk.
Her har vi benyttet APA-stilen, og laget en veiledning til APA 7 basert på Publication manual of the American Psychological Association (7. utg. fra 2020) og Norsk APA-manual: En nasjonal standard for norskspråklig APA-stil basert på APA 7th (Versjon 1.8 fra 2022).
Hvis du er usikker på hvilke retningslinjer som gjelder for ditt fag må du ta kontakt med faglærer/fagansvarlig for ditt emne.
Henvisning til en bestemt del av teksten
Noen ganger har man behov for å vise til et eksakt sted i en publikasjon, for eksempel til ei bestemt side. Alternativt kan man henvise til avsnitt, paragraf, figur, tabell eller liknende. Dette vil lette gjenfinningen for leseren.
I APA-stilen brukes komma som skilletegn mellom forfatter, år og sidetall eller tilsvarende.
Eks:
... (Dalland, 2020, s. 25)
I følge Dalland (2020, s. 25) ...
Dersom man benytter en spesiell del av en tekst, kan man henvise til sidetallsspennet.
Eks:
... (Dalland, 2020, s. 25–28)
Ved bruk av nettsider uten sidenummerering, kan ev. underoverskrifter og avsnittsnummer brukes.
Eks:
... (Vinther, 2016, Definisjon, avsn. 3)
Ved bruk av lover kan paragraf-tegnet benyttes.
Eks:
... (Opplæringslova, 1998, § 6-2)
Direkte sitat
Et sitat er en gjengivelse av et utsagn. Et direkte sitat er en ordrett gjengivelse, mens et indirekte sitat er en omformulering (parafrasering) av et utsagn eller budskap fra en forfatter.
Når du bruker direkte sitater, skal henvisningen i teksten alltid inneholde forfatter, år og sidetallet. Dersom kilden ikke har sidetall må du bruke annen tilgjengelig informasjon som kan lette gjenfinningen for leseren (se Henvisning til en bestemt del av teksten).
Avskrift av flere ord uten korrekt sitering regnes som plagiat, selv om en eventuell henvisning til kilden finnes.
Korte sitat (færre enn 40 ord)
Korte direkte sitater skal stå i anførselstegn. Punktum kommer etter henvisningen.
Eks.:
«Tilpasset opplæring er både et middel og et mål» sier Svein Rognaldsen (2008, s. 205).
«Tilpasset opplæring er både et middel og et mål» (Rognaldsen, 2008, s. 205).
Lange sitat eller blokksitat (40 ord eller flere)
Lengre direkte sitater (40 ord eller flere) skal stå med marginnrykk, linjeskift før og etter, og uten anførselstegn. Punktum kommer før henvisningen.
Eks:
Svein Rognaldsen (2008) skriver at:
Tilpasset opplæring er både et middel og et mål. Myndighetene mener at tilpasset opplæring er et nødvendig virkemiddel dersom elevene skal nå læreplanens mål om faglig og sosial læring. Når dette kobles sammen med visjonene om enhetsskolen, blir tilpasset opplæring også et mål. Dermed er tilpasset opplæring ikke bare et pedagogisk, men også et politisk begrep. (s. 205)
Trykkfeil i sitat
Ved direkte sitater skal trykkfeil angis som de står i kilden. Feil etterfølges av [sic], det er latin for: slik står det.
Eks.:
«Toursim [sic] is imporant in this town.»
Utelatelser og tilføyelser
Hvis du utelater deler av en sitert setning, markeres det med tre punktum inne i skarpe klammer.
Eks.:
Rognaldsen (2008) sier at «dermed er tilpasset opplæring […] også et politisk begrep» (s. 205).
Når det er hensiktsmessig å legge til ekstra ord i et sitat, bruk skarpe klammer.
Eks.:
«Dermed kan [den enkelte læreren] betegnes som en vitenskapelig praktiker, en innovatør eller kanskje rett og slett en profesjonell yrkesutøver» (Skogen & Holmberg, 2002, s. 190).
Når det finnes kursiv i den opprinnelige teksten, skal det gjengis også med kursiv i sitatet. Hvis du selv vil utheve noe som ikke er uthevet opprinnelig, må du skrive [min utheving] like etter den uthevede teksten.
Kjente sitater
Det er ikke nødvendig med kildehenvisning ved bruk av meget kjente sitater.
Eks.:
Som Gro sa: «Det er typisk norsk å være god!»
Som Bjørnson sa: «Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?»
Indirekte sitat (parafrasering)
Parafrasering innebærer at en omarbeider en tekst og gjengir meningsinnholdet med andre ord. Du skal oppgi kilden du gjengir, både i løpende tekst og i referanselista. Vi anbefaler at du oppgir sidetall, særlig når det kan hjelpe leseren å finne det riktige avsnittet i en lengre tekst (som f. eks. en bok). I løpende tekst skal henvisningen komme før punktum i setningen med din parafrase.
Eks:
Engelsklærere oppgir at de har lite formell kompetanse i å støtte flerspråklige elevers språkutvikling (Dahl & Krulatz, 2016, s. 15).
Forfatternavn i henvisningen
Som en hovedregel skal du oppgi forfatternes etternavn i henvisninger når du henviser til verk med inntil 2 forfattere. For verk med 3 eller flere forfattere, inkluderes kun det første forfatternavnet etterfulgt av ‘et al.’ i hver sitering.
Henvisning til verk med én forfatter
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Dalland, 2020) Dalland (2020, s. 43) hevder ... |
Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving (7. utg.). Gyldendal akademisk. |
Henvisning til verk med to forfattere
Vis til begge navnene hver gang du refererer til verket i løpende tekst. I referanselista skal også begge navnene være med. Legg merke til at man bruker tegnet ‘&’ mellom forfatterne når henvisningen står i parenteshenvisning, mens man bruker ‘og’ i løpende tekst og narrativ henvisning.
| I teksten | I referanselisten |
|
Eriksen og Germeten (2012, s. 23) mener ... ... (Eriksen & Germeten, 2012) |
Eriksen, E. & Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole: Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Cappelen Damm akademisk. |
Henvisning til verk med 3 til 20 forfattere
I teksten henviser man til verket med navnet til førsteforfatteren og et al. (forkortelsen stammer fra latin og betyr «og andre»). I referanselista skal navnet til alle forfatterne være med (inntil 20 forfattere).
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Allen et al., 2011) Allen et al. (2011, s. 54) viser til ... |
Allen, J., O'Toole, W., Harris, R. & McDonnell, I. (2011). Festival & special event management (5. utg.). Wiley. |
Henvisning til verk med 21 eller flere forfattere
I teksten henviser du til verket med navn på førsteforfatteren og et al.
I referanselista tar du med de 19 første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegn (. . .) og deretter siste forfatter. Eksempelet viser en publikasjon som har 22 forfattere.
| I teksten | I referanselisten |
| ... (Jaramillo et al., 2012) Jaramillo et al. (2012, s. 54) viser til … |
Jaramillo, C., Gilbert, A. N., Bulixi, T. P., Farland, N., Smith, L. J., Leland, K., Fran, J., Moore, R. B., Garrett, B. C., Done, N. D., Witting, R. E., Dunkle, F. T., Smith, J. M., Johnson, H. H., Bath, N., Williams, S. T., Brown, N., Jones, T. R., Miller, J., … Wintle, N. (2012). Understanding new technology. Neal-Schuman Publishers. |
Henvisning til psevdonym
I henvisningen bruker du psevdonymet som er brukt i publikasjonen, ikke forfatterens virkelige navn. Dette gjelder også alias brukt på internett.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Ferrante, 2011/2015) |
Ferrante, E. (2015). Mi brijlante venninne: Roman (K. Sørsdal, Overs.). Samlaget. (Opprinnelig utgitt 2011) |
Henvisning til anonym
Betegnelsen Anonym brukes som forfatternavn bare dersom dette står i publikasjonen. Har du flere verk skrevet av Anonym, sorterer du dem kronologisk.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Anonym, 2020) |
Anonym. (2009). Klassekamerater: En krisekrim om kalde skuldre og varme hender. Kagge. |
Forfatternavn er kjent, men ikke oppgitt i publikasjonen
Dersom forfatternavnet er kjent, men ikke står oppført i selve publikasjonen, bør vedkommende anerkjennes som verkets forfatter. Sjekk velrenommerte databaser, som for eksempel nasjonalbibliografier. Dersom forfatternavnet er innført der, bør du følge deres eksempel.
Henvisning til institusjons- eller organisasjonsnavn
Hvis en referanse har en korporativ forfatter som organisasjonsnavn, institusjon eller departement, kan disse i mange tilfeller ha en kjent forkortelse; for eksempel er WHO en kjent forkortelse for World Health Organization. Selv om det forkortede navnet er “viden” kjent (som WHO, NRK og APA), skal man henvise til den fullstendige navneformen i teksten ved første gangs sitering for å sikre at det ikke oppstår misforståelser. Ikke bruk forkortelse hvis du har to institusjons- eller organisasjonsnavn i samme tekst som gir samme forkortelse, for eksempel Den Norske Turistforening og Det Norske Travselskap som begge blir DNT.
Ved første gangs sitering ved parenteshenvisning:
... (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet [NTNU], 2018).
Alternativt ved narrativ henvisning:
Ifølge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU, 2018)…
Ved senere siteringer:
... (NTNU, 2018).
Henvisning til flere verk av samme forfatter utgitt samme år
Verk av samme forfatter utkommet samme år skilles i teksten ved at man legger til a, b, c osv. etter årstallet. I referanselista skal verkene ordnes innbyrdes i alfabetisk rekkefølge basert på tittelen. Se bort fra eventuelle ubestemte og bestemte artikler ved alfabetisering. Det er sorteringen i referanselista, ikke siteringsrekkefølgen i teksten som er opphav for bokstavtilordningen.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Lohndal, 2015a, 2015c) ... (Lohndal, 2015b) |
Lohndal, T. (2015a). Grammatikk og struktur. Norsklæreren, 39(3), 74–75. Lohndal, T. (2015b). Review of «Syntax of Substance». Linguistic Analysis, 39, 431–435. Lohndal, T. (2015c). Språk er i hjernen. Språknytt, 43(2), 22–24. |
Henvisning til forfattere med samme etternavn
Hvis man viser til flere verk hvor første forfatter har samme etternavn, bruker man initialer for å skille mellom disse. På den måten sikrer vi at vi ikke skaper forvirring om opphavsperson. Dette gjelder selv om publiseringstidspunktet er forskjellig.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (J. Bing & Bringsværd, 2004, s. 52) ... (K. Bing, 2000, s. 39) |
Bing, J. & Bringsværd, T. Å. (2004). Oslo 2084: Fire fortellinger om fremtidige forbrytelser. Pax. Bing, K. (2000). Norge i mit hjerte: Erindringsglimt fra et liv i og med Norge i et halvt århundre. Reitzel. |
Flere henvisninger i samme parentes
Henvisninger til samme forfatter
Man henviser til verkene i kronologisk rekkefølge (det eldste først). Verkene skal ordnes kronologisk også i referanselista. Verk under utgivelse oppgis sist. Vær også oppmerksom på Henvisninger til flere verk av samme forfatter utgitt samme år.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Wassmo, 2003, 2006) |
Wassmo, H. (2003). Flukten fra Frank: Roman. Gyldendal. Wassmo, H. (2006). Et glass melk takk: Roman. Gyldendal. |
Henvisninger til ulike forfattere
Når du viser til verk av flere forfattere i samme parentes, oppgir du verkene i alfabetisk rekkefølge (slik de også vil opptre i referanselista). Bruk semikolon mellom forfatterne.
| I teksten | I referanselisten |
|
Flere norske fagfolk har publisert bøker om siteringsteknikk og oppsett av litteraturlister (Blomberg, 2007; Langballe, 2004; Spangen, 2007). |
Blomberg, W. (2007). Litteraturlisteguiden Vade mecum. Transit. Langballe, A. M. H. (2004). Bibliografisk standard. Aschehoug. Spangen, I. C. (2007). Referansehåndboken: En veiledning i kildebruk og henvisning i til kilder. Spartacus. |
Henvisning til verk uten forfatter
Dersom et verk ikke har forfatter, refererer du til tittelen i stedet. Bruk en forkorta versjon av tittelen i løpende tekst. I referanselista fører du verket opp alfabetisk etter tittel. Her skal alle ord i tittelen være med. Tittel på bøker, rapporter og andre selvstendige publikasjoner skal stå i kursiv både i referanselista og i løpende tekst. Dersom det dreier seg om en artikkel eller liknende, skal tittelen stå i anførselstegn i teksten.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Historisk riss for Vestfold, 2005, s. 35)
|
Historisk riss for Vestfold: Vestfolds historiske utvikling fra 10000 f.Kr og til vår egen tid. (2005). Vestfold fylkeskommune. |
|
… («Lindeberg stasjon,» 2017) |
Lindeberg stasjon. (2017, 8. mars). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/w/index.php? title=Lindeberg_stasjon&oldid=17219238 |
Henvisning til oversatte verk
Når du henviser til oversatte verk, må du sette inn årstallene for både original og oversatt utgave skilt med skråstrek. I referanselista setter du inn oversetters navn i parentes etter tittelen. I parentes til slutt skriver du Opprinnelig utgitt og årstall.
| I teksten | I referanselisten |
|
... (Freud, 1930/1966, s. 77) |
Freud, S. (1966). Ubehaget i kulturen (P. Larsen, Overs.). Cappelen. (Opprinnelig utgitt 1930) |
Henvisning til klassiske og religiøse verk
Klassiske verk har ikke alltid et kjent eller eksakt publiseringstidspunkt. Verkene vil også som oftest være oversatt og/eller utgitt flere ganger. Det er den utgaven eller oversettelsen du har brukt, du skal vise til.
Dersom vi står ovenfor et «klassisk» verk hvor publiseringstidspunkt er (eller anses å være) kjent, oppgis årstall for første utgivelse i opprinnelseslandet i tillegg til den utgaven eller oversettelsen som ligger til grunn for vår tekst.
|
I teksten |
I referanselisten |
|
... (Dante Alighieri, 1472/2005) |
Dante Alighieri. (2005). Den guddommelege komedie (M. Ulleland, Overs.; 2. utg.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1472) |
Religiøse verk behandles som verk uten forfatter. Hvis du bruker en annotert (kommentarutgave) versjon, behandler du den som redigert bok.
Det kan være vanskelig å oppgi opprinnelig utgivelsesår for religiøse skrifter. De vil være publisert i mange utgaver og du bruker årstallet for utgivelsen du bruker. Dersom det er oppgitt navn på oversetter, tar du dette med i referansen. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Noen tekster deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer.
Bibelen er systematisk inndelt og nummerert. Hver del har en fulltittel og en kjent forkortelse. Se Bibelens innholdsfortegnelse for forkortelsene. Evangeliet etter Lukas forkortes for eksempel Luk uten noen ekstra tegnsetting. I eksempelet nedenfor henvises det til Evangeliet etter Lukas, vers 2,7.
Bruk de forkortelsene og den nummereringen som publikasjonen har. Identifiser hvilken utgave av Bibelen du har brukt første gang du siterer verket, hvis dette er vesentlig informasjon i ditt arbeid. Deretter kan du nøye deg med å vise til kapittel, vers osv. Disse elementene er tilstrekkelig for å hjelpe leseren med å lokalisere spesifikk informasjon. Det anbefales at forkortelsene for de bibelske skriftene følger det systemet som brukes i Bibelselskapets oversettelser som f.eks. (Bibel 2011) eller (Bibelen 2011) og Bibelselskapets oversettelse 1978/85 (NO 1978/85) eller (Bibelen 1978/85).
|
I teksten |
I referanselisten |
|
Angi utgave første gang hvis relevant: … «for det var ikke husrom for dem.» (Luk 2,7, Bibel 2011). Deretter kun henvisning til del, kapittel, vers: (Luk 2,7) (Koranen 1: 6–7) |
Bibelen og andre hellige verk skal generelt ikke ha innførsel i referanselista, men hvis du mener at det er nyttig for leseren kan den inkluderes. |
Henvisning til sekundærkilder
Begrepet brukes om en kilde man har lest og som viser til et annet verk (primærkilde). En hovedregel er at du alltid skal gå til den kilden det henvises til (primærkilden), men dersom du f.eks. ikke får tak i primærkilden, må du vise i teksten at du bruker sekundærkilde.
Forfatter(e) av originalkilde tas med i henvisningen, etterfulgt av (årstall på primærkilde, henvist/sitert/referert i sekundærkilde).
Sidetall skal alltid tas med i henvisningen.
Eks.:
I følge Piaget (1965, referert i Gundersen og Moynahan, 2006, s. 237) ...
Alternativt kan du sette hele referansen inne i parentesen.
... (Piaget, 1965, referert i Gundersen og Moynahan, 2006, s. 237).
I referanselista fører du opp sekundærkilden, altså den kilden du har foran deg og har lest gjennom. Du skal ikke føre opp kilder i referanselista som du ikke har lest.
Eks.:
Gundersen, K. & Moynahan, L. (2006). Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal akademisk.
Henvisning til personlig kommunikasjon
Det som er felles for kilder i kategorien personlig kommunikasjon, er at leserne mer eller mindre er utestengt fra å kunne konsultere kildene. Personlig kommunikasjon kan omfatte e-poster, tekstmeldinger, uttalelser eller sitater fra chattetjenester, personlige intervjuer, brev, meldinger fra uarkiverte diskusjonsgrupper, forelesningsnotater, telefonsamtaler osv. Bruk personlig kommunikasjon som kilde kun når gjenfinnbare kilder ikke er tilgjengelige. Hvis f.eks. en forelesning inneholder originalt innhold som ikke er publisert andre steder, kan denne refereres til som personlig kommunikasjon.Ta med dato i teksten.
Eks:
(T. P. Olsen, e-post, 23. oktober 2021) eller (A. Skogli, forelesning, 1. november 2021). Det er også mulig å bruke fellesbetegnelsen personlig kommunikasjon: (O. Johansen, personlig kommunikasjon, 3. juli 2020).
Ettersom dette er en kilde som ikke er gjenfinnbar så skal denne type referanser ikke i referanselista.
Henvisning til kildens tittel i teksten
Når du ønsker å vise til kildens tittel i teksten, skriver du ut hele tittelen. Du må også ha med forfatter og årstall.
Kilder som står alene, dvs. bøker, rapporter og nettsider, samt navn på tidsskrifter, skal stå i kursiv.
Eks.:
I boken Musikk, identitet og sted beskriver Alsvik (2005) hvordan …
En kilde som er del av en større helhet, som en artikkel eller et bokkapittel, skal markeres med anførselstegn.
Eks.:
Bala et al. (2017) skriver i sin artikkel «Mass media interventions for smoking cessation in adults» at ...
Henvisning til nettsteder, programvare og apper
Dersom du nevner et nettsted og ikke en eller flere spesifikke nettsider derfra, vil det ikke være nødvendig å føre dette opp i referanselista. Oppgi nettstedet og inkluder URL-en i parentes i løpende tekst.
Eks:
Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til barn og unge (https://nysgjerrigper.no).
Ordinær programvare og mobilapper som nevnes i teksten din, skal heller ikke føres opp i referanselista.
Eks:
I den forbindelse brukte vi mobilapplikasjonen Duolingo som tilbyr gratis kurs.