Illustrasjonsbilde

APA 7: Utforming av referanselisten

Våre bibliotek Kurs og undervisning Fagsider

APA 7: Utforming av referanselisten

Referanselista i enden av manuskriptet skal inneholde nok informasjon til å kunne identifisere og gjenfinne hvert enkelt verk det er henvist til i teksten.

Referansens fire elementer

Innførslene i referanselista består som regel av fire elementer som svarer på hvert sitt spørsmål:

  • Forfatter: Hvem er ansvarlig for dette verket?
  • Publiseringstidspunkt: Når ble dette verket publisert?
  • Tittel: Hva heter dette verket?
  • Kilde: Hvor kan jeg finne dette verket?

Ved å ta for seg disse fire elementene og spørsmålene de gir svar på, kan man lage innførsler i referanselista for alle typer verk, selv de man ikke finner i APA 7 eksempelsamlingen.

Første element i referansen er som regel forfatter-elementet. I en referanse vil forfatter-elementet være personer eller institusjoner/korporasjoner som er ansvarlige for verket. Dette elementet inkluderer ikke bare forfatter(e) eller opphavsperson av en bok, artikkel, rapport o.l., men også andre som har en betydelig ansvarsrolle i tilblivelsen av et åndsverk. Dette kan være bokredaktør, filmregissør, podkast-vert og så videre.
Form på forfatter-elementet

Personnavn skrives invertert, dvs. oppgi først etternavn, etterfulgt av et komma og initialer. Ved flere initialer bruker man i APA-stil mellomrom mellom hver initial:

Forfatter, A. A.

Bruk en ampersand (&) for å skille mellom to forfattere:

Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B.

Ved 3 til og med 20 forfattere bruker man komma for å skille en forfatters initialer fra påfølgende forfatter, og en ampersand (&) før siste forfatter:

Forfatter, A. A., Forfatter, B. B., Forfatter, C. C. & Forfatter, D. D.

Ved 21 eller flere forfattere inkluderer man de 19 første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegnet (. . .) og deretter siste forfatter:

Forfatter, A., Forfatter, B., Forfatter, C., Forfatter, D., Forfatter, E., Forfatter, F., Forfatter, G., Forfatter, H., Forfatter, I., Forfatter, J., Forfatter, K., Forfatter, L., Forfatter, M., Forfatter, N., Forfatter, O., Forfatter, P., Forfatter, Q., Forfatter, R., Forfatter, S., . . . Forfatter, Å.

Institusjonsnavn skrives fullt ut:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Hvis forfatteren har et kjent brukernavn skal det tas med i skarpe klammer etter forfatternavnet. Hvis @-symbolet er en del av brukernavnet skal det tas med:

Forfatter, A. A. [Brukernavn/@brukernavn].
Andre ansvarsroller enn forfatter

Noen verk har ikke forfatter, men personer med andre ansvarsroller tilknyttet verket. Det kan f.eks. være en bokredaktør, filmregissør, produsent, manusforfatter, programleder og liknende. I slike tilfeller oppgir man navnet på de(n) ansvarlige (i invertert form) etterfulgt av en parentes som angir ansvarsrollen/funksjonen og avslutter med et punktum. Hvis en person har flere funksjoner kan de kombineres i parentesen med en ampersand (&):

Alsvik, O. (Red.).

Andem, J. (Manusforfatter & Regissør).

Publiseringstidspunkt er neste element i referansen. Et publiseringstidspunkt kan være et årstall eller en eksakt dato. For noen referansetyper kan det også være aktuelt å oppgi årstall og måned/årstid eller et tidsrom.

For bøker brukes copyright-året som publiseringstidspunkt, selv når dette årstallet ikke stemmer overens med året verket ble utgitt (dvs. at 2020 er publiseringstidspunkt for et verk utgitt i slutten av 2019 med copyright-år 2020).

Dersom man refererer til en bestemt utgave av et verk, må årstallet man oppgir samstemme med utgaven.

For tidsskriftartikler brukes årstallet for den aktuelle årgangen som publiseringstidspunkt.
Form på publiseringstidspunkt-elementet

Publiseringstidspunkt settes i parentes. Parentesen etterfølges av punktum:

Forfatter, A. A. (2020).

Noen verk krever en eksakt publiseringsdato (f.eks. avisartikler, nettsider, tidsskrifter som utgis ukentlig) og da inkulderer man dag, måned og/eller årstid sammen med årstallet. Årstallet settes først, etterfulgt av et komma og så dato og måned (i norsk datoform) eller årstid:

Forfatter, A. A. (2020, 19. januar).

Forfatter, A. A. (2020, vinter).

Hvis et verk er antatt for publisering, men ennå ikke utgitt, bruker man betegnelsen «under utgivelse» som erstatning for publiseringstidspunkt:

Forfatter, A. A. (under utgivelse).
Publiseringsdato eller sist oppdatert dato

Når man viser til nettsider eller nettsteder er det viktig å forsikre seg om at publiseringstidspunktet man velger er gyldig for innholdet man viser til. Copyright-år fra bunnteksten på en nettside sier ikke nødvendigvis noe om når innholdet på nettsiden ble publisert. Hvis det finnes informasjon om publiseringsdato eller sist oppdatert dato skal denne brukes. Hvis ikke bør verket behandles som om publiseringstidspunktet er ukjent.
Lesedato

De fleste referanser til internettressurser krever ikke lesedato, men noen av disse ressursene er lagd for å kunne endres (f.eks. Twitter-profiler, Facebook-sider, enkelte oppslagsverk) eller for å gjenspeile informasjon som endres over tid (f.eks. artikler fra UpToDate, kart fra Google Maps eller andre nettsteder som oppdateres hyppig). Når man viser til slike ressurser skal man oppgi en lesedato. Det gjør man for å indikere for leseren at det kan være forskjell på innholdet de kan gjenfinne og det som ble brukt i arbeidet med teksten. Lesedato angis på norsk i formen «Hentet dag måned år fra URL»:

Hentet 24. november 2021 fra http://www.facebook.com/StoppDLD

Det er ikke nødvendig med lesedato for innhold som trolig ikke vil bli endret eller oppdatert.
Ukjent publiseringstidspunkt

Hvis årstall for utgivelse er ukjent, bruker man betegnelsen u.å. (uten år) som erstatning for publiseringstidspunkt:

Forfatter, A. A. (u.å.).

Tittel er neste element i referansen. Titler kan deles i to brede kategorier basert på om det man viser til er et verk som står alene (f.eks. hele bøker, rapporter, avhandlinger, nettsider, etc.) eller verk som er en del av et større hele (f.eks. tidsskriftartikler, kapitler i bøker med redaktør, etc.).

Når et verk står alene er det tittelen på verket (f.eks. boka) som brukes som tittel-element.

Når et verk er en del av et større hele (f.eks. en tidsskriftartikkel eller et kapittel i bok med redaktør) er det tittelen på artikkelen eller kapittelet som brukes som tittel-element, mens tittelen på vertsdokumentet (tidsskriftet eller boka med redaktør) inngår som en del av kilde-elementet i referansen.
Form på tittel-elementet

Tittel-elementet for verk som står alene (f.eks. hele bøker, rapporter, avhandlinger, nettsider, etc.) skal stå i kursiv:

Barnevern i barnehage og skole: Møte mellom barn, foreldre og profesjoner.

Tittel-elementet for verk som er en del av et større hele (f.eks. tidsskriftartikler og kapitler i bøker med redaktør) skal ikke stå i kursiv:

The holiday meal: Eating out alone and mobile emotional geographies.

Bruk store og små bokstaver i tittelen i tråd med reglene på det aktuelle språket. Normalt skal kun første ord i tittel og undertittel ha stor bokstav. Tittel og undertittel skilles med et kolon rett etter tittel og mellomrom før undertittel.

I referanser til bøker og rapporter skal man ta med eventuell informasjon om utgave (hvis annet enn første utgave), rapportnummer, og/eller bindnummer i en parentes etter tittelen. Parentesen skal ikke stå i kursiv:

How to write a thesis (3. utg.).

Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017: Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret (NINA Rapport 1392).

Historien om Europa (Bd. 1–4).

Hvis et verk har informasjon om både utgave og bindnummer skal de skilles med et komma og utgaveopplysningen skal stå først i parentesen:

(2. utg., Bd. 1).

Hvis et nummerert bind i et flerbindsverk har en egen tittel, skal man legge til bindnummeret og denne tittelen til flerbindsverkets tittel fremfor å ta med denne informasjonen i en egen parentes:

Historien om Europa: Bd. 1. Oppvåkning.
Materialbeskrivelse og type innholdsbærer/sjangerbeskrivelse

APA gir mulighet for å spesifisere hvilken type ressurs vi står ovenfor ved å angi en beskrivelse eller presisering av innholdet i enden av tittel-elementet. Beskrivelsen skal stå i skarpe klammer etter tittelen, den skal ikke stå i kursiv og etterfølges av et punktum. Du står selv fritt til å angi den mest dekkende materialbeskrivelsen.

Re: Web Standards and I.A.s [Melding til epostliste].

Kurt koker i hodet [Lydbok].

Vinterkyss [Film].
Verk uten tittel

Når et verk er uten tittel skal man erstatte tittel-elementet med en beskrivelse av verket i skarpe klammer.
[Skriv innhold her]
Form på kilde-elementet
[Skriv innhold her]

Andre referansevarianter

Når du skal vise til verk som er skrevet på andre språk enn det du skriver på, sier APA-manualen at man skal sette en oversettelse av verkets tittel i skarpe klammer like etter verkets tittel. Oversettelsen trenger ikke være ordrett, og det er viktigere å gi leserne et innblikk i hva verket handler om.

NB! Dersom verket er skrevet på engelsk eller skandinaviske språk, er det ikke nødvendig med oversettelse da de aller fleste nordmenn forstår disse språkene.

Eks:

White, L. (2001). Suomen kielioppia ulkomaalaisille [Finsk språklære for utlendinger] (4. rev. utg.).
       Finn Lectura.

Om du viser til et verk som er en del av et større verk (for eksempel bokkapittel), oversettes kun tittelen det henvises til. Hvis verket er skrevet med et annet alfabet enn det du benytter, skal du translitterere (overføre fra ett alfabet til et annet) tittelen til det latinske alfabetet. Eksempel på språk som bruker et annet alfabet enn det latinske er arabisk, japansk, kinesisk, farsi, hebraisk og russisk.

Leser du et verk som er oversatt, er det oversettelsen det refereres til og ikke originalverket. Oversetteren skal krediteres i referansen. Med oversatte verk skal vi ha med årstallet for både originalverket og oversettelsen på slutten av referansen:

Eks:

Tolkien, J. R. R. (2004). Ringenes herre: Ringens brorskap (T. B. Høverstad, Overs.). Tiden.
       (Opprinnelig utgitt 1954)

Oppsett og sorteringsorden for referanselisten

Innførslene i referanselista skal ordnes alfabetisk etter forfatter, se nærmere beskrivelse under sorteringsorden.

Hvis referansen strekker seg over mer enn ei linje, bruk innrykk på etterfølgende linjer - såkalt hengende innrykk.

Eks:

Bjørnenak, T. & Helgesen, Ø. (2009). Kunderelasjoner og økonomisk styring. I B. T. Kalsaas (Red.),
       Ledelse av verdikjeder: Strategi, design og konkurranseevne (4. utg., s. 99–115). Tapir
       akademisk.

Hengende innrykk i Word:

Windows:

  1. Merk avsnittet der du vil legge til hengende innrykk
  2. Gå til Avsnitt -> Innrykk og avstand
  3. Velg Hengende fra nedtrekksmenyen under Spesielt
  4. Velg OK

Du kan også bruke hurtigkommandoen Ctrl+T. For å få vanlig avsnittsjustering igjen, bruk Ctrl+Shift+T.

Mac:

  1. Merk avsnittet der du vil legge til hengende innrykk
  2. Gå til Formater -> Avsnitt -> Innrykk og avstand
  3. Velg Hengende fra nedtrekksmenyen under Spesielt
  4. Velg OK

Du kan også bruke hurtigkommandoen cmd+T. For å få vanlig avsnittsjustering igjen, bruk cmd+Shift+T.

Bruk samme linje- og avsnittsavstand i referanselista som i resten av dokumentet.

Innførslene i referanselista skal ordnes alfabetisk.

I de fleste tilfeller er det forfatter og år som avgjør rekkefølgen i referanselista. I visse tilfeller spiller også tittelen inn.

Dersom det er flere verk av samme forfatter, skal de sorteres kronologisk slik at de eldste står først.

Eks:

Andersen, B. (u.å.)
Andersen, B. (2017). ...
Andersen, B. (2018a). Bestemmelser ...
Andersen, B. (2018b). Vedtekter ...
Andersen, B. (Red.). (2019). ...
Andersen, B. (2020). ...
Andersen, B. (under utgivelse). …
Andersen, B., Hansen, A. & Jensen, T. (2019). ...
Andersen, B. & Jensen, T. (2015). ...
Andersen, B. & Jensen, T. (2016). ...
Andersen, B. & Olsen, T. (2009). ...
Andersen regnskap. (2017). ... [organisasjon]
Andersens siste sprell. (2018). ... [tittel]

Første bokstav i tittel og eventuell undertittel skal ha stor bokstav.

Eks:

Ledelse av verdikjeder: Strategi, design og konkurranseevne.

Literature for the English classroom: Theory into practice.

Følg ellers rettskrivingsreglene i tråd med språket i publikasjonen. Beskrivende elementer som (Red.), [Lydbok] og liknende, regnes i APA-stilen som nye informasjonselementer og skal skrives med stor forbokstav.

Dersom du har skrevet oppgaveteksten på norsk, skal norsk være språkformen også i referanselista. Det betyr at du i noen tilfeller må oversette utgaveopplysninger. Navn, titler og undertitler skal alltid være på samme språk som i selve publikasjonen. Alle elementer som legges til ved utforming av referanselista, som for eksempel sidetall (s. 204–220), ansvarsforhold (Red.), innskudd for materialbetegnelse og liknende ([Lydbok]), får derimot norsk ordlyd.

Bruk norske forkortelser når teksten din er skrevet på norsk, selv om du refererer til et engelsk dokument.

Dersom du skriver oppgaveteksten på engelsk, følger referanselista engelsk språkform og datopraksis.

Forkortelser

Tabellen viser eksempler på vanlige forkortelser som man bruker i APA. Lista er ikke utfyllende.

Norsk Engelsk
Avsnitt = avsn. Paragraph = para.
Bind = Bd. Volume(s) = Vol. / Vols.
Blad = bl.  
Et alii (og andre) = et al. Et alii (and others) = et al.
Figur(er) = fig.  
Kapittel = kap.  
Opplag = oppl.  
Oversetter = Overs. (bm) / Oms. (nn) Translator(s) = Trans.
Redaktør(er) = Red. Editor = Ed. / Editors = Eds.
Revidert utgave = rev. utg. Revised edition = Rev. ed.
Side(r) = s. Page = p. / Pages = pp.
Tabeller = tab.  
Uten årstall = u.å. No date = n.d.
Uten forlagsnavn = s.n. No publisher = n.p.
Utgave = utg. Edition = ed.

 

 

chat loading...