Referansens fire elementer
Referansens fire elementer
Innførslene i referanselista består som regel av fire elementer som svarer på hvert sitt spørsmål:
- Forfatter: Hvem er ansvarlig for dette verket?
- Publiseringstidspunkt: Når ble dette verket publisert?
- Tittel: Hva heter dette verket?
- Kilde: Hvor kan jeg finne dette verket?
Ved å ta for seg disse fire elementene og spørsmålene de gir svar på, kan man lage innførsler i referanselista for alle typer verk, selv de man ikke finner i APA 7 eksempelsamlingen.
Forfatter
Første element i referansen er som regel forfatter-elementet. I en referanse vil forfatter-elementet være personer eller institusjoner/korporasjoner som er ansvarlige for verket. Dette elementet inkluderer ikke bare forfatter(e) eller opphavsperson av en bok, artikkel, rapport o.l., men også andre som har en betydelig ansvarsrolle i tilblivelsen av et åndsverk. Dette kan være bokredaktør, filmregissør, podkast-vert og så videre.
Personnavn skrives invertert, dvs. oppgi først etternavn, etterfulgt av et komma og initialer. Ved flere initialer bruker man i APA-stil mellomrom mellom hver initial:
Forfatter, A. A.
Bruk en ampersand (&) for å skille mellom to forfattere:
Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B.
Ved 3 til og med 20 forfattere bruker man komma for å skille en forfatters initialer fra påfølgende forfatter, og en ampersand (&) før siste forfatter:
Forfatter, A. A., Forfatter, B. B., Forfatter, C. C. & Forfatter, D. D.
Ved 21 eller flere forfattere inkluderer man de 19 første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegnet (. . .) og deretter siste forfatter:
Forfatter, A., Forfatter, B., Forfatter, C., Forfatter, D., Forfatter, E., Forfatter, F., Forfatter, G., Forfatter, H., Forfatter, I., Forfatter, J., Forfatter, K., Forfatter, L., Forfatter, M., Forfatter, N., Forfatter, O., Forfatter, P., Forfatter, Q., Forfatter, R., Forfatter, S., . . . Forfatter, Å.
Institusjonsnavn skrives fullt ut:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hvis forfatteren har et kjent brukernavn skal det tas med i skarpe klammer etter forfatternavnet. Hvis @-symbolet er en del av brukernavnet skal det tas med:
Forfatter, A. A. [Brukernavn/@brukernavn].
Noen verk har ikke forfatter, men personer med andre ansvarsroller tilknyttet verket. Det kan f.eks. være en bokredaktør, filmregissør, produsent, manusforfatter, programleder og liknende. I slike tilfeller oppgir man navnet på de(n) ansvarlige (i invertert form) etterfulgt av en parentes som angir ansvarsrollen/funksjonen og avslutter med et punktum. Hvis en person har flere funksjoner kan de kombineres i parentesen med en ampersand (&):
Alsvik, O. (Red.).
Andem, J. (Manusforfatter & Regissør).
Publiseringstidspunkt
Publiseringstidspunkt er neste element i referansen. Et publiseringstidspunkt kan være et årstall eller en eksakt dato. For noen referansetyper kan det også være aktuelt å oppgi årstall og måned/årstid eller et tidsrom.
For bøker brukes copyright-året som publiseringstidspunkt, selv når dette årstallet ikke stemmer overens med året verket ble utgitt (dvs. at 2020 er publiseringstidspunkt for et verk utgitt i slutten av 2019 med copyright-år 2020).
Dersom man refererer til en bestemt utgave av et verk, må årstallet man oppgir samstemme med utgaven.
For tidsskriftartikler brukes årstallet for den aktuelle årgangen som publiseringstidspunkt.
Publiseringstidspunkt settes i parentes. Parentesen etterfølges av punktum:
Forfatter, A. A. (2020).
Noen verk krever en eksakt publiseringsdato (f.eks. avisartikler, nettsider, tidsskrifter som utgis ukentlig) og da inkulderer man dag, måned og/eller årstid sammen med årstallet. Årstallet settes først, etterfulgt av et komma og så dato og måned (i norsk datoform) eller årstid:
Forfatter, A. A. (2020, 19. januar).
Forfatter, A. A. (2020, vinter).
Hvis et verk er antatt for publisering, men ennå ikke utgitt, bruker man betegnelsen «under utgivelse» som erstatning for publiseringstidspunkt:
Forfatter, A. A. (under utgivelse).
Når man viser til nettsider eller nettsteder er det viktig å forsikre seg om at publiseringstidspunktet man velger er gyldig for innholdet man viser til. Copyright-år fra bunnteksten på en nettside sier ikke nødvendigvis noe om når innholdet på nettsiden ble publisert. Hvis det finnes informasjon om publiseringsdato eller sist oppdatert dato skal denne brukes. Hvis ikke bør verket behandles som om publiseringstidspunktet er ukjent.
De fleste referanser til internettressurser krever ikke lesedato, men noen av disse ressursene er lagd for å kunne endres (f.eks. Twitter-profiler, Facebook-sider, enkelte oppslagsverk) eller for å gjenspeile informasjon som endres over tid (f.eks. artikler fra UpToDate, kart fra Google Maps eller andre nettsteder som oppdateres hyppig). Når man viser til slike ressurser skal man oppgi en lesedato. Det gjør man for å indikere for leseren at det kan være forskjell på innholdet de kan gjenfinne og det som ble brukt i arbeidet med teksten. Lesedato angis på norsk i formen «Hentet dag måned år fra URL»:
Hentet 24. november 2021 fra http://www.facebook.com/StoppDLD
Det er ikke nødvendig med lesedato for innhold som trolig ikke vil bli endret eller oppdatert.
Hvis årstall for utgivelse er ukjent, bruker man betegnelsen u.å. (uten år) som erstatning for publiseringstidspunkt:
Forfatter, A. A. (u.å.).
Tittel
Tittel er neste element i referansen. Titler kan deles i to brede kategorier basert på om det man viser til er et verk som står alene (f.eks. hele bøker, rapporter, avhandlinger, nettsider, etc.) eller verk som er en del av et større hele (f.eks. tidsskriftartikler, kapitler i bøker med redaktør, etc.).
Når et verk står alene er det tittelen på verket (f.eks. boka) som brukes som tittel-element.
Når et verk er en del av et større hele (f.eks. en tidsskriftartikkel eller et kapittel i bok med redaktør) er det tittelen på artikkelen eller kapittelet som brukes som tittel-element, mens tittelen på vertsdokumentet (tidsskriftet eller boka med redaktør) inngår som en del av kilde-elementet i referansen.
Tittel-elementet for verk som står alene (f.eks. hele bøker, rapporter, avhandlinger, nettsider, etc.) skal stå i kursiv:
Barnevern i barnehage og skole: Møte mellom barn, foreldre og profesjoner.
Tittel-elementet for verk som er en del av et større hele (f.eks. tidsskriftartikler og kapitler i bøker med redaktør) skal ikke stå i kursiv:
The holiday meal: Eating out alone and mobile emotional geographies.
Bruk store og små bokstaver i tittelen i tråd med reglene på det aktuelle språket. Normalt skal kun første ord i tittel og undertittel ha stor bokstav. Tittel og undertittel skilles med et kolon rett etter tittel og mellomrom før undertittel.
I referanser til bøker og rapporter skal man ta med eventuell informasjon om utgave (hvis annet enn første utgave), rapportnummer, og/eller bindnummer i en parentes etter tittelen. Parentesen skal ikke stå i kursiv:
How to write a thesis (3. utg.).
Fiskebiologiske undersøkelser i Balsnesvassdraget på Ørland i 2017: Ungfisktellinger og problemkartlegging knyttet til fiskeforsterkende tiltak og sjøørret (NINA Rapport 1392).
Historien om Europa (Bd. 1–4).
Hvis et verk har informasjon om både utgave og bindnummer skal de skilles med et komma og utgaveopplysningen skal stå først i parentesen:
(2. utg., Bd. 1).
Hvis et nummerert bind i et flerbindsverk har en egen tittel, skal man legge til bindnummeret og denne tittelen til flerbindsverkets tittel fremfor å ta med denne informasjonen i en egen parentes:
Historien om Europa: Bd. 1. Oppvåkning.
APA gir mulighet for å spesifisere hvilken type ressurs vi står ovenfor ved å angi en beskrivelse eller presisering av innholdet i enden av tittel-elementet. Beskrivelsen skal stå i skarpe klammer etter tittelen, den skal ikke stå i kursiv og etterfølges av et punktum. Du står selv fritt til å angi den mest dekkende materialbeskrivelsen.
Re: Web Standards and I.A.s [Melding til epostliste].
Kurt koker i hodet [Lydbok].
Vinterkyss [Film].
Når et verk er uten tittel skal man erstatte tittel-elementet med en beskrivelse av verket i skarpe klammer.