The Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Rights received funding through the UiT Talent Research Environment Boost Scheme. The UiT Talent project aims, among other things, to enhance the group’s competence in research leadership and external funding applications, thereby strengthening its competitiveness in securing and managing external funding. In implementation of the plans of the project, the Group organized a workshop on project development on 13 November 2025. The workshop was a full-day event featuring a range of activities, including expert presentations on external funding applications. Associate Professor Endalew Lijalem Enyew, leader of the Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Law, opened the workshop by welcoming participants and outlining its objectives.
Insights from a Workshop on Project Development
The Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Rights received funding through the UiT Talent Research Environment Boost Scheme. The UiT Talent project aims, among other things, to enhance the group’s competence in research leadership and external funding applications, thereby strengthening its competitiveness in securing and managing external funding. In implementation of the plans of the project, the Group organized a workshop on project development on 13 November 2025. The workshop was a full-day event featuring a range of activities, including expert presentations on external funding applications. Associate Professor Endalew Lijalem Enyew, leader of the Research Group for Sami and Indigenous Peoples’ Law, opened the workshop by welcoming participants and outlining its objectives.
Expert Presentations
Theresa Mikalsen, Senior research advisor for EU external financing at UiT The Arctic University of Norway, delivered a detailed presentation on funding opportunities under the EU’s Horizon Europe framework program. While highlighting the three pillars under the Horizon Europe program, Mikalsen’s presentation focused on Pillar One, which includes the European Research Council (ERC) and Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) funding applications. Her presentation covered the main requirements for these funding schemes and highlighted the UiT support programs available to assist applicants.
Inger Lin Uttakleiv Ræder, Senior advisor for the research and innovation at UiT The Arctic University of Norway, spoke about funding opportunities available at the Research Council of Norway. While highlighting funding opportunities for different categories of projects, her presentation focused on the FRIPRO (groundbreaking research) funding scheme, detailing its requirements and recent changes implemented since 2023.
Senior researchers also shared their experience on external funding applications and highlighted relevant tips and tricks for success in funding applications. Ketil Lener Hansen, Professor in Health Science at UiT and mentor for the Research Group in the UiT-Talent project, presented different opportunities for establishing research centers through external funding. He elaborated, among other things, on the Research Council’s Center of Excellence scheme and opportunities at private foundations such as the Trond Mohn Foundation. He further emphasized the importance of learning from the experiences of other research centers.
Margherita P. Poto, Research Professor at the Faculty of Law of UiT, gave a presentation titled “A Journey in the World of External Funding”. She shared her extensive experience in applying for funding from various funding organizations. She also provided essential tips and lessons she recently gained from an intensive bootcamp.
Brainstorming Session
In the afternoon, the workshop transitioned into a brainstorming session. Group members were tasked with identifying and discussing potential research areas, themes, and topics for future external funding applications. They also discussed which potential funding sources to target. Emphasizing that successful funding applications require strong internal collaboration, participants discussed measures and incentives to ensure active contributions from all group members during the application-writing process.
Outcomes and Next Steps
The workshop provided valuable insights into external funding opportunities and strategies for successful applications. The general presentations on EU and RCN funding schemes, as well as the practical tips shared by senior researchers, were particularly beneficial for the group. Based on the discussions and identified research topics/themes, the Research Group plans to begin developing a funding application in the coming year. The knowledge and strategies gained from the workshop will be applied at appropriate stages to enhance the quality and competitiveness of future applications.
Generally, the workshop marked an important step in advancing the Research Group’s capacity to secure external funding and foster collaborative research efforts.
Den 17. November arrangerte same- og urfolksrettgruppen skrivesamling i forbindelse med UiT Talent-prosjektet.
Skrivesamling for Forskergruppen for Same- og urfolksrett
Den 17. November arrangerte same- og urfolksrettgruppen skrivesamling i forbindelse med UiT Talent-prosjektet.
Forskergruppen for same- og urfolksrett mottok finansiering gjennom UiT Talent forskningsmiljøløfte prosjekt. Formålet for dette prosjektet inkluderer bl.a å styrke gruppas interne samarbeid.
Som en del av gjennomføringen av UiT Talent-prosjektet arrangerte forskergruppen en skrivesamling den 17. november. Skrivesamlingen var inspirert av konseptet "shut-up-and-write", som oppmuntrer til fokusert og uforstyrret skriving. Gruppens medlemmer tilbrakte hele dagen med å arbeide med sine individuelle forskningsprosjekter på Árdna, det samiske kulturhuset på Campus Tromsø. For å opprettholde energinivået og skape en komfortabel atmosfære, ble det servert en varm lunsj, samt kaffe, te og frukt gjennom dagen. Målet med samlingen var å kombinere akademisk arbeid med muligheter for sosial interaksjon, og dermed styrke gruppens interne relasjoner.
Forsker gruppen hadde også gleden av å ønske Marit Heier Lajord, en gjest PhD forsker og medlem av Samerettsgruppen ved Universitetet i Oslo (UiO), velkommen til arrangementet. Skrivesamlingen ga en produktiv og forfriskende avveksling fra arbeid på individuelle kontorer, og den unike og inspirerende atmosfæren på Árdna ga dagen en spesiell ramme. Gruppen planlegger å fortsette med lignende arrangementer neste år.
Forskergruppen for same- og urfolksrett arrangert et seminar om «Betydningen av Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030»
Seminar om «Betydningen av Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030»
Forskergruppen for same- og urfolksrett arrangert et seminar om «Betydningen av Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030»
Den 14. januar 2025 vedtok regjeringen en Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025–2030. Handlingsplanen identifiserer tre hovedsatsingsområder og inneholder 32 konkrete tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe hets og diskriminering av samer. Men hovedspørsmålet er: Hva er egentlig betydningen av handlingsplanen for samiske rettigheter og samfunnsutvikling i lys av anbefalingene fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport? For å diskutere dette temaet arrangerte Forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet et seminar den 24. oktober 2025. Seminaret fokuserte på handlingsplanens innhold, inkludert de tre hovedsatsingsområdene og de foreslåtte tiltakene, samt hvordan planen relaterer seg til anbefalingene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Arrangementet fant sted på UiT Norges arktiske universitet, campus Tromsø, og var åpent for alle interesserte.
Følgende eksperter presenterte på seminaret:
Ketil Zachariassen: Førsteamanuensis i moderne historie med et særskilt ansvar for urfolks- og minoritetshistorie, UiT; Medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen 2018-2023, og medlem av Universitetsstyret, UiT (2021-2025 og 2025-2029).
Ketil Lenert Hansen: Professor i helsevitenskap med spesialisering i urfolksepidemiologi, UiT. Ansvarlig for forskning på samiske barn og unges levekår og psykososial helse. Mentor for forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet i UiT Talent forskningsmiljøløftet prosjekt.
Handlingsplan som del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
Ketil Zachariassen, medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen og ekspert på urfolks- og minoritetshistorie, holdt en presentasjon med tittelen «Nasjonal handlingsplan mot hets og diskriminering av samer – Del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonen». I presentasjonen redegjorde han for utviklingen av den nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer, og satte dette arbeidet i sammenheng med tidligere generelle handlingsplaner samt Sametingets spesifikke handlingsplan mot samehets (2022–2025).
Zachariassen ga en grundig og detaljert gjennomgang av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, rapportens innhold, hovedfunn og foreslåtte tiltak. Han belyste konsekvensene av den langvarige fornorskningspolitikken, fornorskningsprosessen og ulike teorier om kultur og kulturell endring, på samer, skogfinner og kvener/norskfinner. Han understreket at selv om fornorskningspolitikken formelt ble avviklet i 1963, ble den nye samepolitikken aldri fullt ut implementert. Dette implementeringsgapet førte til en passiv minoritetspolitikk, som igjen bidro til at fornorskningen av samer, skogfinner og kvener fortsatte.
Avslutningsvis presenterte Zachariassen kommisjonens «fem-pilarer» tiltak for videre forsoning. Han fremhevet betydningen av å følge opp disse tiltakene for å oppnå reell forsoning.
Et folkehelseperspektiv på konsekvenser av hets og diskriminering av samer
Professor i helsefag med spesialisering i urfolksepidemiologi, Ketil Lenert Hansen, som også er mentor for forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT Talent-prosjektet, holdt en presentasjon med tittelen «Konsekvenser av etnisk diskriminering, samehets og fornorskning i et folkehelseperspektiv». Hansen delte sine erfaringer fra ulike initiativer som bidrar til utviklingen av en egen handlingsplan mot samehets. Han påpekte at både voksne samer, samiske barn og ungdom ofte opplever etnisk diskriminering, hatytringer og mobbing. Videre fremhevet han at samer som ikke behersker samisk språk, kvener og nordmenn som bor i områder der samer er i flertall, også kan føle seg diskriminert. Samtidig understreket han at samer som lever som minoritet i sine lokalsamfunn, opplever en særlig høy grad av hets og diskriminering.
Hansen argumenterte for at fordommer, negative holdninger og stereotypier er grunnlaget for all form for hets og diskriminering mot samer. Han understreket at slik etnisk diskriminering har alvorlige konsekvenser for folkehelsen, og kan føre til psykiske helseproblemer som depresjon, angst og stress blant samer.
Til slutt fremhevet Hansen viktigheten av en handlingsplan mot samehets, som inkluderer:
i) Styrking av rettsvern: Utvikle bedre lovgivning, sikre effektiv håndhevelse og styrke beskyttelsen mot diskriminering og hatkriminalitet.
ii) Bevisstgjøring i rettsvesenet: Øke kunnskapen om samisk kultur, språk og rettigheter blant jurister, dommere og politi for å sikre rettferdig behandling.
iii) Forebygging av hatkriminalitet: Forbedre registrering og oppfølging av diskriminerende lovbrudd, samt sikre passende straff for slike handlinger.
iv) Styrking av samiske rettigheter: Fremme og beskytte samiske rettigheter i samsvar med nasjonal og internasjonal lovgivning.
v) Lik tilgang til rettssystemet: Sikre at samer får rettferdig behandling og tilgang til rettshjelp uten diskriminering.
vi) Signalverdi og samfunnsansvar: Klargjøre at hets og diskriminering av samer er uakseptabelt, og fremme et inkluderende og respektfullt samfunn.
vii) Implementering av internasjonale forpliktelser: Sørge for at Norge oppfyller sine forpliktelser til å beskytte urfolks rettigheter i tråd med internasjonale avtaler.
Hver presentasjon ble etterfulgt av spørsmål og diskusjon. Seminaret ga deltakerne en verdifull mulighet til å lære merog reflektere over om hvordan norske myndigheter planlegger å bekjempe hets og diskriminering av samer, samt hvordan samiske rettigheter og levekår kan styrkes.
Forskergruppen for same- og urfolksrett sparket i gang UiT Talent-prosjektet
Forskergruppen for same- og urfolksrett har mottatt finansiering fra UiTs sentraladministrasjon gjennom UiT Talent forskningsmiljøløft-ordningen. UiT Talent-prosjektet har som mål å styrke gruppens kompetanse innen forskningsledelse og søknader om ekstern finansiering, og dermed øke konkurranseevnen for å sikre ekstern finansiering og lede forskningen effektivt. Økonomiskstøtten gir driftsmidler for fem år, samt en fast stilling finansiert av prosjektet i inntil tre år, som senere vil bli videreført av fakultetet. I tillegg inkluderer prosjektet en mentor-ordning der gruppen vil motta veiledning og støtte fra en erfaren seniorforsker, samt en stipendiatstilling knyttet til mentoren. For å styre arbeidet har forskergruppen utarbeidet en omfattende femårig handlingsplan som skisserer ulike tiltak for å støtte gruppens vekst og utvikling. Det overordnede målet for forskergruppen er å etablere et Nordisk senter for same-, urfolks- og minoritetsrett.
For å markere den offisielle oppstarten av UiT Talent-prosjektet, organiserte forskergruppen for same- og urfolksrett en kick-off workshop den 30. april 2025. Workshopen ble holdt på Scandic Ishavs Hotel i Tromsø. Den startet med en felles frokost som samlet alle medlemmene av forskergruppen og prosjektets mentor, professor Ketil Lenert Hansen. Leder for forskergruppen, Endalew Lijalem Enyew, åpnet workshopen med å ønske deltakerne velkommen og reflektere over hovedmålene for prosjektet.
Flere presentasjoner og aktiviteter ble gjennomført under workshopen.
Leder av forskergruppa for same- og urfolksrett Endalew Enyew snakket om prosjektet og gruppas strategi og målsettinger. Foto: Endalew Enyew.
Strategi og målsettinger
Endalew Lijalem Enyew holdt en innledende presentasjon om UiT Talent-prosjektet, med fokus på dets hovedmål: å styrke forskergruppen for same- og urfolksrett. Han skisserte tre sentrale strategier for effektiv implementering av femårs handlingsplanen. Enyew understreket viktigheten av å strategisk rekruttere PhD-studenter og faste ansatte med kompetanse innen same- og urfolksrett, styrke gruppens kompetanse i utarbeidelse av søknader om ekstern finansiering og forskningsledelse, samt bygge nasjonale og internasjonale nettverk. Disse tiltakene er avgjørende for å fremme gruppens utvikling og realisere visjonen om å bli et Nordisk senter for same-, urfolks- og minoritetsrett i nær fremtid. Han fremhevet også betydningen av samarbeid og lagarbeid for å oppnå dette målet.
Lederens innledende presentasjon ble etterfulgt av et gruppearbeid om aktiviteter og planer for implementeringen av UiT Talent-prosjektet. Deltakerne ble delt inn i grupper for å drøfte to sentrale spørsmål: i) hvilke tiltak kan iverksettes for å fremme tettere samarbeid mellom medlemmene i forskergruppen for same- og urfolksrett? og ii) hvilke kortsiktige og langsiktige aktiviteter bør gruppen gjennomføre, i tråd med de tre strategiene i UiT Talent-prosjektet, for å styrke forskergruppen og arbeide mot etableringen av et senter? Innsiktene og forslagene som kom frem under gruppediskusjonene vil danne grunnlaget for å utvikle en omfattende langsiktig plan for gjennomføring av UiT Talent-prosjektet.
Ketil Lennert Hansen Foto: Endalew Enyew.
Søtte og veiledning fra erfaren mentor
Mentoren for UiT Talent-prosjektet, professor Ketil Lenert Hansen, holdt en presentasjon med tittelen «UiT Talent Mentor’s Talk: Insights into Sámi Health Research and Collaborative Approaches.» Professor Hansen, som har oppnådd betydelig suksess med å lede og samarbeide med ulike forskergrupper, delte sin omfattende erfaring og sine prestasjoner. I tillegg til å fortelle om sine inspirerende suksesshistorier, ga han praktisk veiledning og råd om strategier forskergruppen kan ta i bruk på sin vei mot å bli et senter. Hansens innsikter og erfaringer var en verdifull kilde til inspirasjon og motivasjon for gruppen.
Teambuilding
Til slutt holdte Margherita Paola Poto, forskningsprofessor ved Det juridiske fakultet og medlem av gruppen, et innlegg med tittelen «Team Dynamics: The Role of Individual Members for the Success of a Research Group.» I stedet for en tradisjonell presentasjon valgte Poto en kreativ og interaktiv tilnærming gjennom en gruppeøvelse kjent som «Circle of Empathy».
I denne øvelsen dannet deltakerne en sirkel, med én person stående i midten. Hver enkelt i sirkelen ga positiv tilbakemelding – uttrykte sin takknemlighet og beundring for personen i midten, både på et personlig og akademisk nivå. Personen i midten lyttet aktivt uten å avbryte eller svare. Denne urfolksinspirerte metoden for å anerkjenne personlige kvaliteter og verdsette hvert medlems bidrag bidro til å fremme gjensidig forståelse og styrke kollegiale relasjoner. Øvelsen, som var forankret i genuin validering og aktiv lytting, ga en varm og emosjonell avslutning på programmet.
Workshopen ble avsluttet med en felles lunsj på Scandic Ishavs Hotel. Alt i alt var kick-off-workshopen en svært vellykket start på det femårige UiT Talent-prosjektet. Presentasjonene og aktivitetene var utformet for å styrke gruppens følelse av samhold og inspirere til en samarbeidsånd, og la dermed et solid grunnlag for tett samarbeid i årene som kommer.
Gjesteforelesning om status for samisk deltakelse og lederskap i forvaltning av laksevassdrag
Den 11. april 2025 holdt Camilla Brattland, som er førsteamanuensis i samisk kulturarv ved Norges arktiske universitetsmuseum (UiT), en gjestepresentasjon for medlemmene av forskergruppen for same- og urfolksrett. Tittelen på presentasjonen hennes var: «Rettigheter for elver i Sápmi? Status for samisk deltakelse og lederskap i forvaltning av laksevassdrag».
Basert på sitt tidligere arbeid med urfolks deltakelse i forvaltning av lakseelver, som er publisert i en rapport og i hennes kommende artikkel i «Arctic Anthropology», ga Brattland en detaljert presentasjon om statusen for samisk deltakelse og lederskap i lakseforvaltning i Sápmi. Her er Njâuddam- og Deatnu-elvene de to viktigste caseområdene. Hun gikk videre inn på viktige spørsmål rundt fri, forhåndsinformert samtykke i forskningsdeltakelse, spesielt med hensyn til samiske samfunn i Finland og Norge.
Ettersom det foreløpig ikke finnes noen anerkjente saker om naturens rettigheter i Sápmi (og svært få i Europa), diskuterte Brattland også sannsynligheten for at rettigheter for elver kan bli anerkjent i Sápmi. Til slutt delte Brattland innsikt om et urfolksledet forskningsprosjekt hun er medleder for, kalt «Sharing Our Knowledge», som fokuserer på rollen til urfolkskunnskap i håndtering av klimarisiko og motstandsdyktighet.
Hennes presentasjon ble etterfulgt av en interaktiv diskusjon med medlemmene av forskergruppen for same- og urfolksrett som deltok på arrangementet.
Besøk av 50 Ambassadører til UiT og paneldiskusjon om urfolksforskning ved UiT
En delegasjon bestående av 50 ambassadører, som representerer land i Europa og andre kontinenter, besøkte UiT Norges arktiske universitet 3. april. Besøket ble organisert av Utenriksdepartementet og var en del av en årlig studietur for ambassadører stasjonert i Oslo, med mål om å fremme forståelse for norske interesser og politiske prioriteringer i Arktis. Ambassadørene ble ønsket velkommen av rektor Dag Rune Olsen og universitetets administrative stab.
Paneldiskusjon
Som en del av besøket organiserte og ledet professor Torjer Andreas Olsen, direktør av Senter for samiske studier, en paneldiskusjon om internasjonal forskning på same og urfolk. Forskere som representerte ulike forskningsmiljøer med fokus på samiske og urfolksrelaterte spørsmål deltok i paneldiskusjonen.
Foto: Jakob Bjørvig Henriksen / UiT.
Grønn energiomstilling og urfolks rettigheter
Endalew Lijalem Enyew, leder av forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet, deltok i paneldiskusjonen. Han belyste aktuelle utfordringer og juridiske problemstillinger som samer og urfolk står overfor. Enyew diskuterte spesielt de komplekse konsekvensene av staters grønne energiomstilling, særlig utviklingen av storskala fornybare energiprosjekter på urfolks tradisjonell områder, som vannkraft, vindkraftverk, solenergi og utvinning av kritiske mineraler, for rettighetene til samer og urfolk. Han understreket viktigheten av å balansere grønne energi omstillingen og urfolks rettigheter for å sikre at omstillingen blir rettferdig og bærekraftig. Enyew møtte også ambassadørene i et åpent fagtorg etter paneldiskusjonen, hvor han diskuterte flere spørsmål knyttet til urfolks rettigheter og muligheter for fremtidig samarbeid.
Leder av forskergruppa for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet, UiT, Endalew Lijalem Enyew ( midten). Foto: Jakob Bjørvig Henriksen.
Den 11. mars 2025 holdt Larry Ibrahim Mohammed, en Ph.d.-kandidat ved Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, en gjestepresentasjon for medlemmer av Forskergruppen for same- og urfolksrett.
Gjestepresentasjon om norske lisensieringsprosedyrer for vindkraftprosjekter og påvirkningen fra samene
Den 11. mars 2025 holdt Larry Ibrahim Mohammed, en Ph.d.-kandidat ved Institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, en gjestepresentasjon for medlemmer av Forskergruppen for same- og urfolksrett.
Samenes deltakelse i lisensieringsprosesser for vindkraftprosjekter i norsk Sápmi er en viktig del av lisensieringsprosedyren. Det er imidlertid fortsatt usikkert om, og i hvilken grad, denne deltakelsesprosessen indikerer samenes innflytelse på lisensieringsresultatene. Larry tok opp dette spørsmålet i sin presentasjon med tittelen "Do Rejected Wind Power Projects Inform Us About Sami Influence in the Licensing Process? The Kvalsund Project in Review."
Gjennom en interseksjonell analyse av energirettferdighetskonseptet fokuserte Larrys presentasjon på prosessene som førte til avvisningen av Kvalsund vindkraftprosjekt, samtidig som han ga en vurdering av samenes innflytelse—eller mangel på sådan—i den endelige lisensieringsbeslutningen. Hans presentasjon var basert på en artikkel han nylig publiserte i Journal of Energy Research and Social Science, med tittelen"Saved by the Snowy Owl: An Intersectional Analysis of Indigenous Rights and Biodiversity in the Kvalsund Wind Power Project in Norway."
Medlemmer av forskergruppa deltok på en rekke arrangementer under markeringen av samenes nasjonaldag og «Samisk uke» ved UiT.
Forskergruppa for same- og urfolksrett i full sving i februar
Medlemmer av forskergruppa deltok på en rekke arrangementer under markeringen av samenes nasjonaldag og «Samisk uke» ved UiT.
Den 6. februar markeres samenes nasjonaldag, og feires over hele Sápmi—det tradisjonelle landområdet til det samiske folket—som strekker seg over de nordlige delene av Norge, Finland, Sverige og Kolahalvøya i Russland. Denne dagen minnes det første samiske landsmøtet som ble holdt i Trondheim, Norge, i 1917. UiT Norges arktiske universitet dedikerer den første uken i februar til det de kaller «Samisk uke», hvor det organiseres ulike aktiviteter for å feire den rike kulturen, arven og prestasjonene til det samiske folket, samtidig som vi minner deres kamper og motstandskraft. Forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet deltok aktivt i flere av arrangementene under «Samisk uke».
Samisk fokus
Forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet deltok aktivt i flere arrangementer under «Samisk uke». Den 4. februar deltok medlemmer av forskergruppen på Samisk fagtorg, organisert av Senteret for samiske studier. Fagtorget, den første av sitt slag i år, samlet ulike forskningsmiljøer, forskere, studenter og ansatte med interesse for samiske temaer på tvers av disipliner og fakulteter ved UiT, samt samiske organisasjoner utenfor UiT. Medlemmer av Forskergruppen for same- og urfolksrett presenterte vår forskning, prosjekter og aktiviteter, og viste frem noen av gruppens nyeste publikasjoner på en stand. Fagtorget var en utmerket mulighet ikke bare til å presentere vårt arbeid, men også til å knytte kontakter med andre forskere og forskningsmiljøer som fokuserer på samiske forhold og urfolksspørsmål ved UiT, samt andre interessenter. Det ble også servert Bidus, en tradisjonell samisk suppe.
Medlemmer av forskergruppa for same- og urfolksrett. F.v. Aila Biret Henriksen Selfors, Endalew Lijalem Enyew, Margherita Paola Poto, Gilbert Ajebe Akame, og Øyvind Ravna.
Sápmi og UiT - Sápmi Ja UiT
Den 6. februar deltok førsteamanuensis Aila Biret Henriksen Selfors i en serie med miniforedrag under arrangementet «Sápmi og UiT - Sápmi Ja UiT». Hun presenterte hovedkonklusjonene fra doktorgradsavhandlingen sin med tittelen «Anerkjennelse av samiske landrettigheter».
Førsteamanuensis i rettsvitenskap Aila Biret Henriksen Selfors snakker om samiske landrettigheter under «Sápmi og UiT - Sápmi Ja UiT». Foto: Charlotte Buksrud / UiT.Adrian Nystø Mikkelsen presenterer om samisk språk og kultur for ivrige barneskoleelever ved Tromsø internasjonale skole. Foto: Privat.
Invitert til barneskole
Om morgenen samme dag var vår PhD-kandidat, Adrian Nystø Mikkelsen, invitert til Tromsø International School (TRINT) for å snakke med elever fra første til sjette klasse. Han diskuterte samisk kultur, språk og tradisjoner. Adrian ga også barna en mulighet til å lære noen fraser på samisk, og få stille han spørsmål.
Foredrag om samerett
På ettermiddagen organiserte forskergruppen for same- og urfolksrett et foredrag kalt:«Hva er samerett?» Bendik Midtkandal, jurist ved NAV Klageinstans Midt-Norge, og førsteamanuensis Aila Biret H. Selfors holdt foredraget sammen. Det var et fullt rom, med studenter, fakultetsansatte og gjester.
Jurist Bendik Midtkandal forteller om hva samerett er. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.
Forskere på gjestebesøk
Fra 10-14. februar besøkte forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Det juridiske fakultet ved UiT. Blant dem var Marit Heier Lajord, medlem av den nyetablerte faggruppen for samerett ved UiO. Forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT organiserte et miniseminar med de besøkende forskerne tirsdag 11. februar på Árdna.
Forskerne på besøk og medlemmer fra forskergruppa vår delte fra sin egen forskning. Endalew Lijalem Enyew, leder av forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT, presenterte gruppens forskningsprofil, aktiviteter og pågående prosjekter. Marit Heier Lajord presenterte arbeidet til faggruppen for samerett ved UiO og hennes pågående doktorgradsprosjekt, som ble fulgt av en åpen diskusjon. Samlingen var vellykket. Den forbedret vår forståelse av hverandres arbeid og la grunnlaget for fremtidige samarbeid, både individuelt og som gruppe.
Forskere fra UiT med forskere på besøk fra UiO, UiB og NMBU i bygget Árdna, som er et samisk kulturhus på campus. Árdna er samisk og betyr jakten på en skjult skatt eller hemmelighet. Foto: Privat.
Lørdagsuniversitetet
Som en fortsettelse av Samisk uke arrangerte UiT Lørdagsuniversitetet den 15. februar i Rødbanken, i byens sentrum, for å formidle ulike forskningsprosjekter om samiske spørsmål til allmennheten. Førsteamanuensis Aila Biret H. Selfors deltok med miniforedraget «Anerkjennelse av samiske landrettigheter».
Hektisk måned
Oppsummert var februar en travel, men produktiv måned for forskergruppen for same- og urfolksrett. Gruppen deltok aktivt i ulike aktiviteter og fikk vist sin rolle som et senter for produksjon og formidling av kunnskap om rettslige spørsmål som angår samiske og urfolk.
I sin seneste kronikk drøfter Professor Øyvind Ravna betydningen av storkammerdommen, "Karasjokkdommen" har for den kommende rettskartleggingen, herunder hvilke scenarier som kan forventes.
Professor Øyvind Ravna har publisert 2. utgave av boken "Same- og reindriftsrett" som omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene.
I sin kronikk, også publisert som leder i tidsskriftet Lov og Rett, kritiserer professor Øyvind Ravna regjeringen for manglende etterlevelse av Høyesteretts avgjørelse i Fosensaken. Han utforsker også spørsmålet om etterfølgende samtykke fra berørte reineiere har betydning for lovligheten av inngrepet.
Med seg har de masterstudentene Oda og Otilie som dekker det hele på det juridiske fakultet sin instagramprofil (@uitlaw).
Forskergruppa i same- og urfolksrett er tilstede på FNs permanente forum om urfolk i New York fra 17.-21. april.
Med seg har de masterstudentene Oda og Otilie som dekker det hele på det juridiske fakultet sin instagramprofil (@uitlaw).
Fra høyre; Oda og Otilie. Foto: UiT
I disse dager deltar medlemmer fra forskergruppa for same- og urfolksrett på FNs permanente forum for urfolksrettigheter i New York.
Vi er så heldige å ha de to masterstudentene, Oda og Otilie, med på turen! De vil legge ut bilder og videoer av opplevelsene sine på vår Instagram-profil (@uitlaw).
"Hvilket medansvar har våre juridiske undervisningsinstitusjoner for kunnskapsmangelen som er avdekket når Norge må fjerne et vindkraftverk som har kostet over 6 milliarder å bygge?" Dette er spørsmålet professor Gunnar Eriksen, førsteamanuensis Ánde Somby og professor Øyvind Ravna stiller i en kronikk for forskersonen.no.
Ikke vær redd, du kan laste ned enkelte av presentasjonene her!
Gikk du glipp av seminaret om samiske språkrettigheter?
Ikke vær redd, du kan laste ned enkelte av presentasjonene her!
Fra høyre; stipendiat Magnhild Haugen, dekan Tore Henriksen, sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, førsteamanuensis Hadi Strømmen Lile fra Høgskolen i Østfold, og professor Øyvind Ravna.
Den seksogtyvende januar arrangerte forskergruppa i same- og urfolksrett seminaret "Samiske språkrettigheter - ivaretas de på en bærekraftig måte?". Seminaret satt blant annet søkelyset på Sametingets språkpolitikk og målsettinger for språkrettigheter, retten til barnehagetilbud på samisk, samt undervisning i og på samisk.
De samiske språkene er alle utsatte minoritetsspråk og flere av dem er allerede på "rødlista". Hvordan sikre at vi også i fremtiden har levende språk vil bli drøftet og debattert på seminaret, hvor det vil bli satt søkelys på Sametingets språkpolitikk og målsettinger for språkrettigheter, retten til barnehagetilbud på samisk, samt undervisning i og på samisk.
Det hele går ned 26. januar kl. 12.15 til 16.00 i Universitetsbibliotekets auditorium 132.
Spørsmål om samiske rettigheter og forholdet mellom den norske staten og Sapmi står øverst på den politiske dagsorden. Tema for årets symposium er kompetanse og kunnskapsbygging. Hva slags samerettslig kompetanse trenger jurister for å identifisere og løse sentrale samfunnsmessige problemstillinger? Tid og sted: 23. nov. 2022 12:00–19:30, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Fra UiT deltar; Professor Øyvind Ravna, stipendiat Bendik Midtkandal, stipendiat Aila Biret Henriksen Selfors og førsteamanuensis Ànde Somby.
"Vil ikke gresset vokse like bra på enga, om man taler norsk eller samisk? Holder det ikke med at samene må kjøpe den jord som fra gammelt av har vært deres egen?"
Ved UiT Norges arktiske universitet, Det juridiske fakultet, er det ledig stipendiatstilling for søkere som ønsker å ta graden philosophia doctor (ph.d.) i rettsvitenskap. Stillingen er øremerket same- og urfolksrett, og tilknyttet forskergruppen i same- og urfolksrett ved fakultetet.
Ledig stilling som stipendiat i same- og urfolksrett ved UiT!
Ved UiT Norges arktiske universitet, Det juridiske fakultet, er det ledig stipendiatstilling for søkere som ønsker å ta graden philosophia doctor (ph.d.) i rettsvitenskap. Stillingen er øremerket same- og urfolksrett, og tilknyttet forskergruppen i same- og urfolksrett ved fakultetet.
Søknadsfristen er 27. februar, 2022. Du kan lese mer om, og søke på stillingen på Jobbnorges nettsider.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til;
Same- og urfolksrettsgruppen gjennomførte 10. juni et miniseminar hvor temaet var eiendomshistorien i Sápmi.
Utviste staten gratis jord til samene? - Om eiendomshistorien i Sápmi
Same- og urfolksrettsgruppen gjennomførte 10. juni et miniseminar hvor temaet var eiendomshistorien i Sápmi.
Gunnar Eriksen og Harald Lindback i samtale. Foto: UiT
Gunnar Eriksen, professor ved det juridiske fakultet på UiT innledet seminaret ved å redegjøre for den rettshistoriske konteksten den pågående debatten om samisk rett og rettshistorie kan sees i. Eriksen trakk linjer fra middelalderen til den pågående Karasjoksaken.
Harald Lindback fra Statsarkivet i Tromsø redegjorde for betydningen av arkivsøk og førstehåndskilder når retts- og eiendomshistorien i Sápmi skal kartlegges. Han påpekte at det i dag eksisterer store mengder arkivkilder som ikke er gjennomgått. Dette kan gi grobunn for rettshistorisk forskning i flere tiår fremover.