Nyhetsarkiv

UiTs befolkningsundersøkelser viser at fra 90-tallet har kvinner tatt mer og mer høyere utdanning, og går nå forbi menn i antall med høyere utdanning. For samiske kvinner startet det allerede på 70 tallet.    

På et gammelt skolebanner fra en nedlagt grendeskole står det med store bokstaver; «Utdanning gir kunnskap og kunnskap gir makt». I de fleste samfunn og gjennom alle tider har kunnskap vært veien til å bedre liv og levekår. Kunnskapsoverføring har mange innganger, gjennom tradisjonskunnskap og via skolegang. Etableringen av Statens lånekasse i 1947 hadde stor betydning for at ungdom fikk råd til å ta utdanning og ble et viktig virkemiddel for lik mulighet til høyere utdanning for alle samfunnslag. Likevel har utdanning vært ulikt fordelt mellom kjønn helt opp mot 1990- tallet.

Kvinner går forbi menn

Menn har historisk hatt høyere utdanning enn kvinner, også i Norge. På 1990-tallet tok kvinnene sats og gikk inn i høyere utdanning med fullt trykk: En større andel kvinner enn menn har nå utdanning fra høyskole/universitet. 

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn 4 år høyere utdanning, mer enn 4 år høyere utdanning. 

I Tromsøundersøkelsen har vi i en årrekke fulgt utviklingen blant kvinner som er 40-49 gamle. Der finner vi at i 1979 hadde 6 av 10 kvinner kun grunnskole, mens i 2015-16 hadde hele 7 av 10 kvinner høyskole- eller universitetsutdanning!  

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn 4 år høyere utdanning, mer enn 4 år høyere utdanning. 

Den nasjonale Kvinner og Kreft-undersøkelsen bekrefter utviklingen med data fra om lag 56 000 norske kvinner mellom 40 og 49 år. Her ser vi at det er på 1990-tallet kvinnene tar løs. I 1991 har 4 av 10 høyere utdanning, mens i 2004 er det 6 av 10 kvinner som har høyere utdanning.

Forskjellig trend for samiske kvinner

Trenden er forskjellig for urfolk- og distriktssamfunn. Kvinner fra samiske områder har siden 1970-tallet tatt utdanning, - og i større grad enn menn i de samme områdene. Dette gjelder også i det samiske samfunnet. Allerede fra 1970- tallet begynte en stille bølge blant samiske kvinner som valgte å ta utdanning. Trenden har vart helt frem til i dag. Dette skjedde parallelt med en politisk bevisstgjøring om både kvinners – og samiske samfunnsforhold, med kvinnefrigjøring og samisk politisk oppblomstring kjent som ČSV-bevegelsen. (Bokstavene ČSV ble på starten av 70-tallet lansert som et samisk kjennetegn. Det har mange betydninger blant annet «čájet sámi vuoiŋŋa», vis den samiske ånd og ble kjennemerket for den samiske oppblomstringen)

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn 4 år høyere utdanning, mer enn 4 år høyere utdanning. 

Tall fra SAMINOR- undersøkelsen bekrefter dette. I SAMINOR 1 gjennomført i 2003-04, hvor totalt 8755 kvinner deltok hadde omtrent 20% ikke- samiske kvinner og over 25 % av samiske kvinner høyere utdanning. I 2012 – 2014, altså ti år senere, var dette økt til henholdsvis 40% for ikke-samiske kvinner og 45% for samiske kvinner. SAMINOR undersøkelsene viser et høyt utdanningsnivå for kvinner generelt og for samiske kvinner spesielt. Det samme trendene er gjeldene også i de geografiske områdene hvor samiske befolkning er i majoritet, i indre Finnmark.

Det er en klar sammenheng med økende utdanningsnivå og utbygging av både Universitetet i Tromsø, sammen med flere høyskoler i Nord Norge. I distrikter og i urfolkssamunn er det en tydelig trend at kvinner velger å ta utdanning, ofte innenfor omsorgs – og lærerutdanninger. Det spesielle som SAMINOR undersøkelsen viser, er at mange kvinner etter endt utdanning flytter tilbake til sine lokalsamfunn. SAMINOR er kun utført i distriktsområder, det er fra disse områdene at kvinner har deltatt i SAMINOR. Desentralisert utbygging av offentlige samiske institusjoner er viktige forklaringsfaktorer på at kvinner flytter tilbake etter endt utdanning. Både Sametinget, NRK Sápmi, Samisk høyskole, samisk helsetjenestetilbud, som Sámi klinihkka og SANKS og samiske sentre er eksempler på institusjoner har behov for folk med både relevant utdanning og kunnskap i samisk språk og kultur.

Sosial ulikhet øker

UiT sine befolkningsundersøkelser – Tromsøundersøkelsen, Kvinner og Kreft og SAMINOR gir oss en unik mulighet til å følge utviklingen i sosiale forhold og folkehelse. Vi ser at sosial ulikhet i helse øker og at grupper med lite utdanning og lite ressurser blir hengende etter. Da er det en god nyhet at en større andel kvinner nå har høyere utdanning, for kunnskap er makt, og utdanning og helse henger nøye sammen.

Skrevet av 

Ann Ragnhild Broderstad, Sameline Grimsgaard og Tonje Braaten

Høsten 2023 starter befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3. Da skal vi undersøke de menneskelige konsekvensene av fornorskningen, historiske traumer og industriutbygging

Denne høsten starter SAMINOR 3 sin datainnsamling og i forkant av det har vi gjort noe helt nytt. Vi ønsket å høre hva befolkningen selv synes en helseundersøkelse bør fokusere på. Derfor har vi reist rundt i områdene hvor SAMINOR gjennomføres, og intervjuet personer med ulik etnisk tilhørighet og bosted. Deltakerne ble spurt om hva som er god helse og det gode liv for dem, men også hva som oppleves som utfordrende og problematisk. Det folk har fortalt har bidratt til utviklingen av nye spørsmål i spørreskjemaet.

I intervjuene er det mange som løfter fram hvilken betydning historiske, traumatiske hendelser eller samfunnsmessige omstendigheter kan ha for befolkningens helse. De temaene som folk løfter fram inkluderer minner fra 2. verdenskrig, fornorskning og internatliv, erfaringer med utbyggingspress, men også om betydningen av tilgang til og bruk av natur Spørsmålet om og i hvilken grad historiske og dagsaktuelle forhold har betydning for helse og levekår i dag, blir helt sentrale i SAMINOR 3.

Se intervju om SAMINOR 3 på Helgemorgen med senterleder Ann Ragnhild Broderstad, prosjektleder Inger Dagsvold og historiker Mattis Danielsen

Les "Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskninga påvirker folk i dag" (NRK, 20.02.2023)

Den tredje SAMINOR-undersøkelsen er under full planlegging. Blant annet skal det avgjøres hva det skal spørres om i spørreskjemaene.

I forrige uke var Senter for samisk helseforskning samlet i Narvik for å jobbe med spørsmålene som skal være med spørreskjemaet knyttet til den tredje SAMINOR-undersøkelsen.

Det er opprettet flere arbeidsgrupper som jobber med spørsmål om hvert sitt tema. For eksempel hjerte- og karsykdommer, mental helse, diskriminering, vold og helsetjenesteforskning.

I den tredje SAMINOR-undersøkelsen ønsker vi også å legge vekt på hvordan historiske traumer har påvirket befolkningen og hvordan den eldre delen av befolkningen har det.

Et viktig poeng med SAMINOR-undersøkelsen er å involvere befolkningen i utformingen av undersøkelsen. Det gjør vi ved å intervjue enkeltpersoner og grupper om hvilke temaer som er viktig å ta med i et spørreskjema, og vi har referansegrupper fra ulike områder som deltar planlegging, gjennomføring og til slutt publisering. 

Les mer om brukermedvirkning og det innovative forskningsdesignet i SAMINOR 3.

SAMINOR og Senter for samisk helseforskning deltar på Arendalsuka 15.–19.august!

Senter for samisk helseforskning pakker med bøker og brosjyrer om SAMINOR og drar ned til Arendalsuka. Der skal vi blant annet møte Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, som er viktige støttespillere for oss.

En av de viktigste sakene skal diskuteres er den tredje runden av befolkningsundersøkelsen SAMINOR og hvordan den kan gjennomføres på best mulig måte. Undersøkelsen er nå i planleggingsfasen og skal etter planen gjennomføres mellom 2023 og 2025.

Senteret har også en stand under Arendalsuka. Der serverer vi kaffe, tørkakjøtt, og litt statistikk og forskningsfunn om helsa til den samiske befolkningen.

Hvis du er i området, kom gjerne innom oss på Strandgaten 159!

18.–19.mai reiste Ann Ragnhild, Egil, Marita, Astrid, Susanna, Gunnhild og Iselin til Oslo, som ledd i forberedelsene til SAMINOR 3. SAMINOR 3 planlegger å invitere 80 000 deltakere og skal besøke 40 kommuner.

Onsdag 18. mai besøkte Senter for samisk helseforskning (SSHF) Helse- og omsorgsdepartementet, hvor vi møtte Tone-Kristin Kastnes, Seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet og SSHFs nye kontaktperson i departementet. Vi hadde en god samtale om viktigheten av at SAMINOR 3 blir gjennomført. 

Torsdag besøkte vi Vestre Viken HF, avdeling for mobile elektromedisinske tjenester og fikk sett bussen Odin. Bussen er spesialkonstruert for helseundersøkelser og skal brukes til datainnsamlingen i SAMINOR 3. Bussen skal kjøre fra nord til sør i områder med samisk og norsk bosetting. I bussen skal blant annet deltakernes høyde, vekt og blodtrykk måles. Det skal også tas blodprøver. 

Ann Ragnhild, Egil, Susanna og Iselin møtte også Stortingspolitiker for SV, Hilde Danielsen, for å diskutere hvordan vi skal få politikerne til å bevilge alle millionene vi trenger. 

Iselin, Ann Ragnhild, Stortingspolitiker Hilde Danielsen (SV) og Susanna utenfor Stortinget. Foto: Egil Thomassen

Vi reiser hjem med mange inntrykk, klar for å jobbe videre med planlegginga av verdens største urfolksundersøkelse på helse og levekår – SAMINOR 3!

Er du overvektig eller har du fått litt ekstra polstring rundt midjen? Stadig flere av oss får nettopp det. Også her i Nord-Norge ser vi en bekymringsfull utvikling.

Vilde Lehne Michalsen, Marita Melhus og Ann Ragnhild Broderstad

Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges Arktiske Universitet, Tromsø.

Et enkelt og velkjent mål for kroppsfett er kroppsmasseindeksen (vekt/høyde²). Men kroppsmasseindeksen er upresis for enkeltpersoner, fordi kroppsvekt utgjøres av bl.a. muskler, organer og benvev i tillegg til fettvev.

Et annet nyttig og enkelt mål for fettvev, er midjeomkretsen. Dette er et mer spesifikt mål som kan fortelle noe om fett rundt de indre organene (tarmer, nyrer og lever), også kalt visceralt fett (fra det latinske viscera, som betyr innvoller).

Det er dette fettet som er spesielt forbundet med sykdom. Det finnes egne grenser for når kroppsmasseindeksen eller midjeomkretsen er så stor at det utgjør økt risiko for sykdom, slik som type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom (se faktaboks A til høyre).

Mer magefedme over 10 år

SAMINOR-undersøkelsen har undersøkt helsa til innbyggerne i samiske kjerneområder i to omganger. Den første undersøkelsen, SAMINOR 1, ble gjennomført i 2003–2004 og SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen ble gjennomført i 2012–2014. Ti distriktskommuner i Troms og Finnmark var inkludert i begge undersøkelser (Kautokeino, Karasjok,Tana, Nesseby, Porsanger. Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Skånland, Evenes). Tall fra disse kommunene viser at det i 2003–2004 var 69 % av kvinnene i alderen 40–79 år som målte 80 cm eller mer rundt livet, mens andelen hadde økt til 88 % i 2012–2014 (korrigert for alder). Andelen av menn med midjeomkrets på 94 cm eller mer, økte fra 46 % til 71 %.

SAMINOR-studiene samlet også inn informasjon om etnisk tilhørighet. Blant kvinner som oppgir samisk etnisitet, har forskning de siste to tiårene vist at deres kroppsmasseindeks har vært gjennomsnittlig litt høyere enn for ikke-samiske kvinner. Derimot var det lite etniske forskjeller mellom samiske og ikke-samiske kvinner i andel med forhøyet midjeomkrets i 2012–2014, mens ikke-samiske menn hadde noe høyere andel med for mye magefett enn samiske menn.

Internasjonalt har det vært forsket mye på om ulike befolkningsgrupper, deriblant etniske grupper, behøver ulike risikogrenser for midjeomkrets. Dette har å gjøre med at noen grupper lettere utvikler fedme-relaterte sykdommer, som diabetes og hjerte-karsykdom, ved mindre magefett enn andre grupper. For eksempel defineres overvekt og fedme hos personer fra Asia ved lavere grenser for både kroppsmasseindeks og midjeomkrets enn for resten av verden. Forskning basert på data fra SAMINOR-undersøkelsene har bekreftet at det ikke er behov for forskjellige grenser for kroppsmasseindeks og midjeomkrets for samer og ikke-samer i Norge.

Visceralt fett og metabolsk syndrom

Selv om et enkelt målebånd måler omkretsen av midjen, gir det ikke detaljert informasjon om sammensetningen av ulike typer fett. Fett rundt midjen består nemlig av både underhudsfett (subkutant fett) og fett rundt indre organer (visceralt fett). Sistnevnte er det farligste fettet som er knyttet til sykdom.

Det er store individuelle variasjoner i sammensetningen av fettvev i mageområdet, men noen tendenser er tydelige. For eksempel består magefettet hos menn mer av det farlige viscerale fettet enn hos kvinner, som har relativt mer underhudsfett. Etter overgangsalderen er imidlertid kjønnsforskjellene mindre tydelige.

Et tegn på at man har visceralt fett, kan (foruten økende midjeomkrets) være utvikling av en tilstand som kalles metabolsk syndrom. Det er i seg selv ingen sykdom, men en ansamling risikofaktorer for å få hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Mange av de som har metabolsk syndrom er nok ikke klar over det selv, men med et blodtrykksapparat, en blodprøve og et målebånd, kan man få en enkel og kjapp metabolsk status. Magefedme, forhøyet fastende blodsukker, høyt blodtrykk, lavt HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og høye triglyserider (fettstoffer i blodet) er markører for metabolsk syndrom (se faktaboks B).

Forekomsten av metabolsk syndrom økte også i de samme ti distriktskommunene i Troms og Finnmark hvor midjeomkretsen hadde økt.

I 2003–2004 var forekomsten 31 %, mens den var 36 % i 2012–2014. Det var forskjeller mellom kjønnene i denne utviklingen; blant menn var økningen på hele 8 % (fra ca. 30 % til 38 %), mens det for kvinner økte med ca. 2 % (fra 34 % til 36 %). Det var ingen nevneverdige forskjeller mellom samer og ikke-samer i denne utviklingen.

Figuren over viser at forekomsten av metabolsk syndrom stiger jevnt med alder hos kvinner etter fylte 40 år, mens den er nokså jevnt fordelt hos menn. Dette er trolig fordi kvinner før overgangsalderen har en mer gunstig fettlagring med underhudsfett heller enn visceralt fett (rundt de indre organene). Etter overgangsalderen begynner kvinner å få mer visceralt fett og utvikler metabolsk syndrom.

Konklusjonen er at for mye fett er ikke bra, spesielt om det lagres i mageområdet. Man trenger bare et enkelt målebånd for å følge med på utviklingen selv. Hvis man samtidig får målt litt forhøyet blodtrykk, blodsukker eller fettstoffer i blodet, bør det motivere til livsstilsendringer. Det er for øvrig de vanlige rådene som gjelder: vær i aktivitet og spis sunt.

De gode nyhetene er at selv et par centimeter mindre midjeomkrets kan ha stor positiv innvirkning på både fettvev og metabolske risikofaktorer. Dessuten gir fysisk aktivitet store helsegevinster uavhengig av vektreduksjon.

Interesserte kan lese mer her:

Michalsen VL, Kvaløy K, Svartberg J, Siri SRA, Melhus M, Broderstad AR. Change in prevalence and severity of metabolic syndrome in the Sami and non-Sami population in rural Northern Norway using a repeated cross-sectional population-based study design: the SAMINOR Study. BMJ Open. 2019 Jun 1;9(6):e027791.

Michalsen VL, Braaten T, Kvaløy K, Melhus M, Broderstad AR. Relationships between metabolic markers and obesity measures in two populations that differ in stature—The SAMINOR Study. Obes Sci Pract. 2020;6:324–39. 

Resultater fra SAMINOR-undersøkelsen, der deltakere i alderen 36–69 år i 2003-2004 fikk målt kroppsvekt og midjeomkrets på nytt i 2012–2014.

Bjarne K. Jacobsen, Marita Melhus, Kirsti Kvaløy, Susanna R. A. Siri, Vilde Lehne Michalsen og Ann Ragnhild Broderstad

Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges Arktiske Universitet, Tromsø.

Andelen av befolkningen i Norge som har overvekt eller fedme har økt de siste tiårene. Overvekt og fedme måles ofte ved hjelp kroppsmasseindeksen (KMI). Den regnes ut ved å dele kroppsvekta på kvadratet av høyden (kg/m2). KMI ≥ 25 kg/m2 regnes som overvekt og KMI ≥ 30 kg/m2 som fedme.

Ifølge Folkehelserapporten, som utarbeides av Folkehelseinstituttet, er de fleste voksne nordmenn (75 % av menn og 60 % av kvinner) nå overvektige eller har fedme. Omtrent 25 % av mennene og 21 % av kvinnene i alderen 40–45 år har fedme (KMI ≥ 30 kg/m2). Andelen av befolkningen som har alvorlig fedme (KMI ≥ 35 kg/m2) er litt større blant kvinner enn menn (henholdsvis 7 % og 5 %). Disse tallene er i hovedsak basert på data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i perioden 2006-2016.

Man kan også måle midjeomkretsen for å få et bilde av utbredelsen av overvekt og fedme i befolkningen. En stor midjeomkrets er etter alt å dømme et bedre mål på risiko for mange kroniske sykdommer slik som hjerte- og karsykdom og diabetes enn kroppsmasseindeks er. Tidligere studier har vist at fett som samler seg rundt organene i buken er spesielt biologisk aktivt i prosesser som bidrar til sykdom.

Hvor mye man legger på seg eller øker midjemålet i løpet av en bestemt tidsperiode kan være forskjellig for kvinner og menn og for ulike aldersgrupper. Det finnes ikke mange studier der samme person har blitt undersøkt flere ganger over tid (longitudinelle studier). Tre slike norske undersøkelser er Tromsøundersøkelsen, HUNT og SAMINOR-undersøkelsen (Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting).

I vår studie brukte vi informasjon om høyde, vekt og midjeomkrets fra SAMINOR-undersøkelsen. Over 3500 voksne menn og kvinner fra ti kommuner på landsbygda i Nord-Norge ble undersøkt to ganger, først i 2003-2004 (SAMINOR 1) og på nytt omtrent ti år senere i 2012-2014 (SAMINOR 2). Kartet viser hvilke kommuner dette gjelder (Figur 1).

I denne studien viste vi hvordan forandringer i vekt og midjeomkrets for enkeltpersoner avhenger av kjønn og alder. Analysen omfattet 1538 menn og 1958 kvinner som var født mellom 1934 og 1967. De var altså i alderen 36-69 år i SAMINOR 1, i 2003-2004. I gjennomsnitt økte vekta med 0,8 kg blant menn og 0,3 kg blant kvinner i løpet av omtrent ti år. For både menn og kvinner var det slik at de relativt unge (i alderen 36-44 år i SAMINOR 1) la på seg mer enn personer som var relativt gamle (i alderen 60-69 år). Jo eldre personene var i 2003-2004, jo mindre var vektøkningen. Blant de yngste (36-39 år) økte vekta med 3,2 kg; blant de eldste (65-69 år) var det faktisk et vekttap på 2-3 kg i 10-årsperioden (se figur 2).

Resultatene, både med hensyn til hvordan alder påvirker vektendring og endring av midjeomkretsen og at midjeomkretsen synes å øke mer enn forventet, er bekreftet av resultater fra andre studier i inn- og utland.

Omtrent 4 av 10 av de som var med i undersøkelsen var samer (definert ut fra hva de selv oppfattet seg som og bruk av samisk språk i slekta). Blant samiske menn gikk både kroppsvekta og midjeomkretsen litt mindre opp i ti-årsperioden enn blant de andre mennene. Det var ingen forskjeller blant kvinner. Det sterke sammenhengen mellom alder i SAMINOR 1 og endring av vekt og midjeomkrets ble funnet blant både samer og andre nordmenn.

Forskning og erfaring viser at det er vanskelig å holde vekta nede etter at man har slanket seg. Det er derfor viktig å forebygge økning av vekt og midjeomkrets blant de relativt unge. Resultatene illustrerer også hvordan kroppssammensetningen forandrer seg med alderen; at det blir for de fleste av oss mer fett rundt magen (og mindre muskler i kroppen) ettersom vi blir eldre.

Referanse:

Jacobsen BK, Melhus M, Kvaløy K, Siri SRA, Michalsen VL, Broderstad AR. A descriptive study of ten-year longitudinal changes in weight and waist circumference in the multi-ethnic rural Northern Norway. The SAMINOR Study, 2003-2014. PLoS One 2020;15:e0229234. doi:10.1371/journal.pone.0229234

Senter for samisk helseforskning (SSHF) har bidratt til en ny nettressurs/kunnskapsportal om likestilling og levekår for samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn som Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) står bak.

Kunnskapsportalen er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023). Anna Bjørshol ved Bufdir sier at dette er første gang statistikk og forskning om likestilling og levekår blant grupper som kan oppleve diskriminering på grunn av etnisitet og religion er blitt samlet på ett sted. Hun peker på at det finnes mer statistikk og forskning om personer med innvandrerbakgrunn enn om nasjonale minoriteter og samer. Dette har blant annet sammenheng med at etnisitet ikke registreres i offentlige registre.

Mange av forskningsfunnene som presenteres om diskriminering, helse og levekår for samer og kvener/norskfinner baserer seg derfor på data fra SAMINOR-undersøkelsen. Dette viser at SAMINOR er en viktig ressurs for de nasjonale direktorater og departementer. Vi i Senter for samisk helseforskning er glade for å kunne bidra med både data og vår kunnskap om samer og kvener/norskfinner.

Lenke til kunnskapsportalen: Samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Besøk fra Australia og New Zealand.

Det helsevitenskapelige fakultet og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet inviterte forskere fra universitetet i Melbourne, Australia og Auckland på New Zealand, til gjenvisitt i Tromsø for å følge opp samarbeidsavtale om felles forsknings- og utdanningsprosjekter innenfor urfolkshelse. I to dager i mai 2019 ble det derfor avholdt arbeidsseminar hvor målsetningen var å finne muligheter for felles prosjekter innenfor urfolkshelse med utgangspunkt i allerede etablerte forskningsprosjekter og undervisningsopplegg.

Det er mange muligheter for samarbeid mellom Australia, New Zealand og Norge innen forskning og utdanning om urfolkshelse. Det ble diskutert hvordan urfolksperspektivet kan introduseres i studieprogrammene innen helse- og sosialfagene. SAMINOR-undersøkelsen gir en unik mulighet til å studere urfolkshelse i Norge, gjennom spørreskjemaopplysninger, kliniske data og blodprøver. I Australia er det flere pågående kliniske- og registerbaserte studier med fokus på kroniske livsstilssykdommer. SAMINOR-undersøkelsen kan kobles mot nasjonale registre, og i Australia og på New Zealand er etnisitet registrert i folkeregistrene, noe som gir mulighet å følge urfolkshelse over tid.

Det er allerede etablert kontakt og medforfatterskap mellom forskere fra Senter for samisk helseforskning og forskere ved universitet i Melbourne og vi ser fram til videre samarbeid med spennende forskning- og utdanningsprosjekter i felleskap med våre kolleger «Down under».

SAMINOR-undersøkelsen surfer også på bølgen av gode nyheter om alt som skjer rundt omkring i vårt fargerike nord. Vår gode nyhet er at fra 1. januar i år startet vi opp første trinn av SAMINOR 3-undersøkelsen. Den tredje SAMINOR undersøkelsen består av flere trinn, hvorav første trinn er å planlegge og gjennomføre fokusgruppeintervjuer. Formålet er å skaffe bedre kunnskap om hva befolkningen ønsker at vår helseundersøkelse skal omhandle. Prosjektleder for trinn 1 er Inger Dagsvold, kreftsykepleier med master i helsevitenskap og som er i avslutningen av sitt doktorgradsprosjekt om samisk språk og kulturforståelse hos helsearbeidere.  

Det er behov for å følge folkehelseprofilen over tid, derfor planlegges nå en ny SAMINOR-undersøkelse – SAMINOR 3. Det er viktig å øke antall inkluderte kommuner, i alle de fire nordligste fylkene, hvor også en større del av de sør-samiske bosetningsområdene inkluderes. Vi tar høyde for minst 40 kommuner.

Forutsetningen for å drive helseforskning i et flerkulturelt landskap krever en åpen dør hos mange, gode dialoger og uttalt samhandling med det samfunn hvor forskningen gjøres. SAMINOR 3 må bli en skikkelig befolkningsdugnad.  

Med denne nyheten ønsker SAMINOR-undersøkelsen sine følgere Gratulerer med dagen – Læhkoeh biejjine - Vuorbbe biejvijn - Lihkku beivviin

Go SAMINOR iskkadeapmi álgá čakčii, de mii galgat iskat movt dáruiduhttin, historjjálaš traumat ja industriijahuksen váikkuha dearvvašvuhtii.

Barggadettiin SAMINOR 3 iskkademiin, de leat mii guorahallan mii álbmogii lea dehálaš diehtit iežas dearvvašvuođa birra. Mii leat jearahallan olbmuid miehtá guovllu gos SAMINOR 3 čađahuvvo, ja olbmuid geain leat iešguđegelágan duogážat.

Mii leat jearran mii sin mielas lea buorre dearvvašvuohta ja buorre eallin, ja maiddai mii lea hástaleaddji ja váttis. Dat maid olbmot leat muitalan lea váikkuhan makkár gažaldagaid mii jearrat jearahallanskovis.

Jearahallamiin boahtá ovdan ahte oallugat háliidit diehtit movt traumáhtalaš dáhpáhusat váikkuhit dearvvašvuhtii, ovdamearkka dihte muittit 2. máilmmisoađis, dáruiduhttin ja internáhttaeallin. Muhto maiddái mo dan ahte beassat lundui, ávkkástallat luonddus ja sisabahkkemat váikkuhit. Dát fáttát šaddet dehálažžan SAMINOR 3 iskkadeamis.

• Loga kronihka: Hvordan virker fornorskningen på vår helse i dag?
• Geahča jearahallama SAMINOR 3 prošeavtta birra NRK Helgemorgenis
• Loga ášši NRK siiddus SAMINOR 3 birra (Loga oaniduvvon ášši sámegillii)