The paper discusses the cooperation between the Institute of Marine Research (IMR) and the Directorate of Fisheries in Norway in responding to a request from the Ministry of Fisheries for improved management measures for fisheries in the Arctic.
Due to climate driven loss of sea ice, new areas have become accessible to fishing vessels, and it is important to ensure that valuable biodiversity is not negatively affected by bottom fishing gear such as trawls. The IMR has conducted annual ecosystem surveys in the Barents Sea since 2004, and for more than a decade those surveys have also included sampling of benthic biota, resulting in a unique information base on vulnerable habitats. The Fisheries Directorate has created map-based tools for identifying these areas.
“A key finding here is that cost-efficient, large-scale mapping and monitoring of seabed ecosystems is important for the development of area-based regulations of fishing activities.” (Jørgensen, Bakke and Hoel, 2020)
Following up on a 2011 regulation that introduced a preliminary ban on fishing with bottom gear in deep waters (below 1000 meters), the amended regulation for Norway´s northernmost seas in areas around Svalbard also applies in shallower waters. However, no fishers have applied for permission to fish in the 10 years since the first regulation was adopted, so the “preliminary” ban seems to be rather permanent. More than 440.000 km2 is now subject to preliminary protection, and more than 3000 km2 is permanently protected.
In a wider perspective, the measures discussed here constitutes “other effective area-based measures” (OECMs) that are one of the mechanisms that can be used to meet the Aichi targets of conservation of 10% of the oceans by 2020.
7. mars er det søknadsfrist på ny stipendiatstilling i MARA. Stillingen er innen Science and Technology Studies (STS) med fokus på ekspertråd. Veileder og kontaktperson er Petter Holm.
Ledig PhD-stilling i MARA
7. mars er det søknadsfrist på ny stipendiatstilling i MARA. Stillingen er innen Science and Technology Studies (STS) med fokus på ekspertråd. Veileder og kontaktperson er Petter Holm.
På Norges fiskerihøgskole og i MARA har vi et pågående forskningsarbeid om vitenskapelige rådgivningsprosesser, som blant annet fokuserer på rådgivningssystemene i ICES, Det internasjonale havforskningsrådet. PhD-prosjektet går inn som del av dette forskningsarbeidet, og skal handle om forutsetningene for effektiv og legitim utvikling og anvendelse av ekspertråd innen marin forvaltning.
I MARA har vi et aktivt forskningsmiljø innen STS, anvendt på en rekke temaer innen marin og samfunnsfaglig forskning. Vi har medlemmer både i Tromsø og internasjonalt som jobber innen feltet, vi samarbeider med andre forskningsgrupper, og vi har et løpende internt seminar der vi diskuterer nyere litteratur og forskning på feltet. Vi har også to stipendiater som jobber med STS-relaterte temaer, så som stipendiat hos oss vil du komme inn i et lærende miljø som er i konstant utvikling.
Petter Holm
Mer informasjon om stillingen og søknad finner du på jobbnorge.
Har du spørsmål om stillingen? Ta kontakt med professor Petter Holm.
MARA har nylig vært involvert i prosjektet «GATORs metode». Prosjektet lager ressurser for å støtte studenters læring i kvalitativ og kvantitativ metode (inkludert GIS), og er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsvitenskap og Norges fiskerihøgskole.
GATORs metode
MARA har nylig vært involvert i prosjektet «GATORs metode». Prosjektet lager ressurser for å støtte studenters læring i kvalitativ og kvantitativ metode (inkludert GIS), og er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsvitenskap og Norges fiskerihøgskole.
Prosjektet ønsker å støtte studenters læring, og inspirere studenter til å bruke kvalitativ og kvantitativ metode. Prosjektet har i 2020 laget og publisert to open access-datasett om COVID og andre samfunnsmessige indikatorer (kommunenivå og landnivå), laget en podcastserie (MARA-medlem Kari er med i episode 6), laget undervisningsvideoer i statistikk og GIS (kommer på youtube i løpet av våren 2021), samt vunnet utdanningsprisen på HSL-fakultetet.
Aarskog, K.N. (2021) Bruker koronadata for å gjøre statistikk spennende. Tilgjengelig fra: https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=714226 (Hentet: 2021-01-13)
Haugseth, T.M. (2020) Jonas Stein fikk ærespris for formidling. Tilgjengelig fra: https://en.uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=712407
Solvang, Ø.; Eriksen, K.E.; Stein, J.; Brattland, C. (2020) "Covid-19 Country Level Social Science Dataset". V2. Tilgjengelig fra:https://doi.org/10.18710/VMUP44.
Solvang, Ø.; Stein, J.; Brattland, C. (2020), "Covid-19 Municipal Level (Norway) Social Science Dataset". V2. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.18710/NMKI2B.
The Stein Rokkan Research Lab for Quantitative Social and Political Science (06.10.20) “Gators metode” – en ressurs for å støtte studenters læring om kvantitativ metode. Tilgjengelig fra: https://site.uit.no/rokkangruppen/2020/10/06/nye-ressurser-for-studenter-som-vil-laere-seg-kvantitativ-metode/
The Stein Rokkan Research Group for Quantitative Social and Political Science. Tilgjengelig fra: https://dataverse.no/dataverse/rokkan
UiT Norges arktiske universitet (n.d.) Gators metode. Podcast-spilleliste. Tilgjengelig fra: https://soundcloud.com/uitpodcast/sets/gators-metode
MARA har en ny open access-publikasjon i Journal of Environmental Planning and Management. Artikkelen beskriver industriens rolle i utviklingen av reguleringer av utslipp fra olje og gass-aktiviteter i Norge.
Ny forskning: Regulering av utslipp fra olje- og gassaktivitet
MARA har en ny open access-publikasjon i Journal of Environmental Planning and Management. Artikkelen beskriver industriens rolle i utviklingen av reguleringer av utslipp fra olje og gass-aktiviteter i Norge.
Det var lite fokus på utslippshåndtering i den tidlige fasen av petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Utslipp som avfall fra borehull, boreslam og produsert vann ble sluppet ut i havet uten noen form for regulering. Dette endret seg drastisk mellom slutten av 1970-tallet og det tidlige 2000-tallet. Denne artikkelen gir en detaljert historisk gjennomgang av hvordan offshoreutslipp ble et mer og mer komplekst reguleringsobjekt, gjennom fire faser med samarbeid mellom stat og industri.
«Industrien har fått en mer ledende rolle fram mot den fjerde fasen, noe som forutsetter stor kunnskap om miljøeffekter, men som også krever at statlige kontrollorganer har tilsvarende kunnskap for å kunne kontrollere aktiviteten»
Oljeplattformer og supplyskip i Skipavika, Nordhordland, 2018. Foto: Kari Elida Eriksen (CC BY-NC-SA 4.0)
Artikkelen viser at industriens aktive deltakelse i prosessen har vært essensiell i å etablere mer miljøvennlige praksiser. Industrien har fått en mer ledende rolle fram mot den fjerde fasen, noe som forutsetter stor kunnskap om miljøeffekter, men som også krever at statlige kontrollorganer har tilsvarende kunnskap for å kunne kontrollere aktiviteten. Her, argumenterer forfatterne, ligger en svakhet i systemet: statlige kontrollorganer har færre ressurser tilgjengelig for å opprettholde kunnskapsnivået enn de kapital-intensive industribedriftene.
«Artikkelen er relevant for akademikere, industrien og politiske aktører innen feltet»
Artikkelen deler relevante refleksjoner om styrker og svakheter ved aktivt industrisamarbeid i miljøregulering. Artikkelen er relevant for akademikere, industri og politiske aktører innen feltet.
Petter Holm og prosjektet Digital brukerkompetanse i havrelaterte utdanninger (DIVA) fikk denne uken finansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet.
I MARA veileder vi mange studenter hvert år. Vi er stolte av å presentere årets uteksaminerte masterstudenter!
Masterstudenter 2019/2020
I MARA veileder vi mange studenter hvert år. Vi er stolte av å presentere årets uteksaminerte masterstudenter!
Ida Marie Jensen. Foto: Privat
Ida Marie Jensen: Konflikthåndtering i kystsonen - en studie av interessekonflikter i kystsonen i Karlsøy kommune
Idas oppgave er en analyse av planprosessen og interessekonflikter i kystsonen i Karlsøy kommune. Formålet med oppgaven er å få større innsikt i hva bakgrunnen for konflikten er, hvordan de ulike interessene balanseres i planprosessen og hvordan kystsoneplanlegging sikrer legitimitet. Hovedfunnene er at overlappende arealbruk fører til konflikt, og balanse og legitimitet avhenger av hvilken oppfatning de ulike aktørene har av planprosessen.
Veileder: Bjørn-Petter Finstad
Joshua Nyarko Boampong: An Assessment of Land use/landcover and Shoreline Changes in the Coastal zone of Greater Accra region, Ghana
Joshua Nyarko Boampong. Foto: PrivatHovedmålet med Joshuas oppgave var å kartlegge og vurdere transformasjoner på kysten av Accra-området i Ghana med GIS og fjernmåling. Han studerte tre faktorer: erosjon av strandlinjen, arealbruksendringer og endringer i arealdekke. Joshuas resultater viser at den gjennomsnittlige erosjonsraten av strandlinjen er 4.66 m/år, og i studieperioden (1986-2018) skjedde den sterkeste erosjonen skjedde på østkysten av studieområdet. Han har observert en signifikant nedgang i vegetasjonsdekke nærmere kysten, men har også sett at mangrove-skogen i regionen har vært stabil mellom 1996 og 2017. Joshua har dermed gjort en av de første store kartleggingene av mangroveskog i dette området. Omfanget av bebygde områder har økt nært kysten og har deretter spredt seg innover i landet, og har nå overtatt arealer som tidligere var dekket av vegetasjon. Metodologien hans viser at gratis, offentlig tilgjengelig geodata kan være nyttig for kystforskning i land med lite offentlig datagrunnlag.
Veileder: Keshav Prasad Paudel og Kari Elida Eriksen
Kolbrún María Elfarsdóttir: The Atlantic mackerel (Scomber scombrus) conflict in the Northeast Atlantic
Kolbrún María Elfarsdóttir. Foto: Privat
Kolbrúns oppgave studerer konflikten rundt atlantisk makrell (Scomber scombrus) i Nordøst-atlanteren, med fokus på det islandske perspektivet. Hun fokuserer på internasjonale forhandlinger og forhandlinger i den Nordøstatlantiske Fiskerikommisjonen (NEAFC), hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling, og hvordan disse verdisettes. Kolbrúns hovedfunn er at tildelingskriteriene for kvoter er de samme i de internasjonale forhandlingene og i NEAFC, og er i henhold til juridiske rammeverk i UNCLOS og UNFSA. Studien hennes viser også at Island har sterke interesseorganisasjoner med mye påvirkningskraft, som ser ut til å sette begrensninger for de internasjonale forhandlingene.
Veileder: Alf Håkon Hoel
Rósa Olsen: Rekruttering av fiskere på Færøyene. En studie av sysselsettingssystemer og rekrutteringsmekanismer i den færøyiske fiskeflåte
Rósa Olsen. Foto: PrivatRosa studerer hvordan rekruttering til fiskeri foregår på Færøyene. Hennes resultater viser at rekruttering til fiske på Færøyene foregår dels gjennom skipperes personlige nettverk, dels gjennom at sosialisering i lokalsamfunnet og til dels gjennom andre nettverk. De ulike flåtegruppene rekrutterer på ulike måter, og særlig de større fartøyene rekrutterer fra hele landet. God inntekt synes å være en viktig faktor, samtidig som Rosas resultater også indikerer at det er viktig at det utvikles interesse for fiskeri gjennom lokalsamfunnet. I likhet med i andre fiskerinasjoner rundt Nord-Atlanteren, svekkes lokalsamfunnenes tilknytning til fiskeriene når fiskeriene spesialiseres og flåtene rasjonaliseres. Når rekruttering avhenger av nettverk og interesse, kan svakere tilknytning mellom fiskeri og lokalsamfunn påvirke tilgangen på fiskere i framtida.
Veileder: Signe A. Sønvisen og Jahn Petter Johnsen
Runar Hansen: Hva påvirker store kystfartøys valg av landingssted? En studie av relasjoner og tilhørighet til lokalsamfunn
Runar Hansen. Foto: Privat
Runar har studert hvilke forhold som kan påvirke hvor store kystfiskefartøy lander sine fangster. Hans funn viser at det ikke er en enkeltfaktor (som for eksempel pris på ett fiskeslag) som avgjør hvor et større fiskefartøy velger å lande. Det avhenger både av hvor fiskeriet foregår, når sesongen er og fartøyets totale kvoter i ulike fiskerier. Valg av landingssted blir derfor et resultat av en avveining av hva som samlet sett gir best resultat. Videre spiller både relasjoner mellom kjøper og fisker og fiskerens tilknytning til lokalsamfunn en viktig rolle.
Veileder: Jahn Petter Johnsen
Sofie Krogh Rasmussen: Rekruttering til fiskeri i Lebesby kommune. Hvordan har reguleringssystemet påvirket sysselsettingssystemet i fiske i et lokalsamfunn i Lebesby?
Sofie Krogh Rasmussen Foto: PrivatSofie har skrevet masteroppgave om rekruttering til fiskeryrket i Lebesby kommune i Troms og Finnmark. Lebesby er en av de kommunene i Norge som har hatt vekst i antall fiskere. Sofies funn viser at rekruttering til fiskeri fortsatt i stor grad foregår gjennom lokalsamfunnet og gjennom primærsosialisering. Men til forskjell fra tidligere er en i dag også mer bevisst på at også skole og utdanning er viktig for å utvikle interesse for fiskeri. Det er på grunn av kvotepriser utfordrende for yngre fiskere i Lebesby å etablere seg i lukket gruppe, men kongekrabbekvote, kystfiskekvote og fiskerifond bidrar til at ungdommer etablerer seg i åpen gruppe. Fiskeflåten i Lebesby i dag domineres mindre fartøy som i stor grad fisker i åpen gruppe og etableringsmulighetene i denne gruppa har gitt en viss vekst i antallet fiskere.
Veileder: Jahn Petter Johnsen
Trude Elisabeth Martinsen Knutsen Foto: Privat
Trude Elisabeth Martinsen Knutsen: I samme båt – en analyse av organisasjonsprosessen i Norges Fiskarlag
Trudes oppgave er en analyse av den siste organisasjonsprosessen i Norges Fiskarlag, med det formålet å få en større innsikt og forståelse for prosessen, og hvorfor den havarerte. Hovedfunnene viser at oppbyggingen av organisasjonen er til hinder for endring og utvikling. I tillegg identifiserer Trude en rekke underårsaker til resultatet, men også en rekke erfaringer som kan være nyttige å ta med seg videre langs organisasjonsveien.
Veileder: Bjørn-Petter Finstad
Vetle L. Ommundsen: Kartlegging og romlig analyse av endringer i fiskeriatferd i Barentshavet 2011-2018
Vetle L. Ommundsen Foto: Privat
Vetle bruker geografiske informasjonssystemer (GIS) og hotspot-analyse til å kartlegge romlige og tidsmessige variasjoner i fiskeriatferden for trål- og lineflåtens i Barentshavet i tidsrommet 2011-2018. Analysen er basert på VMS- og loggbokdata fra norske fiskefartøyer. I resultatene identifiserer han tidvis store variasjoner i fiskeriatferd mellom sesonger og år for de to redskapsgruppene og fiskeartene inkludert i oppgaven. Han finner også at fiskeflåtenes mobilitet er knyttet til havbunn topografi.
Veileder: Keshav Prasad Paudel
Andrea Asplund: A visitor that has come to stay? The case of pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in Norway
Veileder: Alf Håkon Hoel
Grethe Lilleng
Veileder: Signe Annie Sønvisen
Joakim Berntsen: Markedsadgang for atlantisk laks fra Chile til USA
Veileder: Alf Håkon Hoel
Kristoffer Andreassen: EUs markedsadgang for fisk og sjømat til Japan og Sør-Korea
Veileder: Alf Håkon Hoel
Vi gratulerer alle våre kandidater, og ønsker dere lykke til videre!
Prosjektet PRISMAS, ledet av Maaike Knol-Kauffman, startet nylig opp. Her skriver Maaike om prosjektet:
Oppstart av PRISMAS-prosjektet
Prosjektet PRISMAS, ledet av Maaike Knol-Kauffman, startet nylig opp. Her skriver Maaike om prosjektet:
Kystvakten på Svalbard (2016). Foto: Kystverket (CC BY-NC 2.0)
Det er i de polare områdene at marine systemer blir mest påvirket av klimaendringer. Som en konsekvens av klimaendringene blir nye og avsidesliggende områder tilgjengelige for oss, noe som fører til økt trafikk i nord, og økt tilgjengelighet for maritime operasjoner og entreprenørvirksomhet, både i geografisk utstrekning og sesong. Men dette frambringer sterke bekymringer for beredskapen innen søk og redning. Økt maritim aktivitet fører også til et mer presserende behov for forbedring av arktiske vær- og istjenester.
I PRISMAS har en gruppe samfunns- og naturforskere fra Universitetet i Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard og Norsk Meteorologisk Institutt gått sammen for å studere dynamikkene i maritime aktiviteter rundt Svalbard. Målet er å levere forvaltningsrelevant kunnskap for å begrense risiko og styrke muligheten for å navigere trygt i polare farvann.
Vi vil gjøre dette gjennom å:
Skaffe og formidle omfattende kunnskap om tidligere og forventede endringer
Utvikle et helhetlig overblikk over sikkerhets- og beredskapskapasiteten i farvannene rundt Svalbard, samt analysere i hvilken grad disse er støttet av vær- og isvarslingstjenester
Vurdere risikoene ved navigering i farvannene rundt Svalbard gjennom å gjøre forutsigbarhetsstudier om farlig sjøis og temperaturforhold.
Maras medlemmer er involvert i prosjekter over hele verden. Professor Jahn Petter Johnsen har nylig besøkt Memorial University of Newfoundland (MUN), hvor han og førsteamanuensis Signe Sønvisen er involvert i et prosjekt om rekruttering i fiskerinæringa.
Prosjektbesøk til Canada
Maras medlemmer er involvert i prosjekter over hele verden. Professor Jahn Petter Johnsen har nylig besøkt Memorial University of Newfoundland (MUN), hvor han og førsteamanuensis Signe Sønvisen er involvert i et prosjekt om rekruttering i fiskerinæringa.
Prosjektet er en del av Ocean Frontier-instituttet (OFI), hvor Norges Fiskerihøgskole er partner. I tillegg til prosjektarbeid holdt også Johnsen en presentasjon om norsk akvakultur for forskere på MUN/OFI.
Tilhørere på Johnsens foredrag. Fra venstre: Barbara Neis (MUN), Edgar McGuinness (NTNU), Jahn Petter Johnsen (UiT), Mina Bjerke Kleiv (UiT, utvekslingsstudent på MUN), og Joel Finnis (MUN)
27-28.januar hadde MARA besøk fra Indonesia på prosjektet Sustainable Marine Aquaculture Development in Indonesia (SMADI).
Prosjektbesøk fra Indonesia
27-28.januar hadde MARA besøk fra Indonesia på prosjektet Sustainable Marine Aquaculture Development in Indonesia (SMADI).
Indonesia er verdens nest største akvakulturprodusent (etter Kina). Landet har mange tusen års erfaring med akvakultur i fersk- og brakkvann, og lang erfaring med multitrofisk akvakultur. SMADI-prosjektet ønsker å øke produksjonen av marin fisk gjennom å bidra til å etablere bærekraftig marin akvakulturproduksjon og –industri.
Prosjekt-workshop på Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Signe Annie Sønvisen
27.-31.januar var en delegasjon fra Ministry of Marine Affairs and Fisheries (MMFA) på besøk i Norge. Med i besøket var et to dagers besøk på NFH, hvor Jahn Petter, Bjørn og Signe introduserte norsk kystsoneplanlegging og –forvaltning, samt muligheter og utfordringer i norsk akvakultur. I Tromsø møtte de også fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet og SINTEF.
Bjørn Hersoug snakker om norsk oppdrettsnæring. Foto: Signe Annie Sønvisen
Etter besøket i Tromsø reiste delegasjonen til Bergen hvor de møtte Havforskningsinstituttet, UiB og Fiskeridirektoratet, og til slutt til Oslo hvor de møtte Miljødirektoratet og Norad. På sin siste dag reiste delegasjonen og Signe til Ås og NMBU for å holde workshop og videreutvikle prosjektet.
Vi takker delegasjonen for besøket, og ser fram til videre samarbeid!
Delegasjonen bestod av: Erna Yuniarsih (MMFA), Adi Geraldi (MMFA), Lazuardi F. Nizar (MMFA), Akhmad Suuri (MMFA), Rahima (Norwegian Embassy, Jakarta).
Bjørn Hersoug, Erna Yuniarsih, Adi Geraldi, Lazuardi F. Nizar, Akhmad Suuri and Rahima. Foto: Signe Annie Sønvisen
Plasthvaler, den store søppeløya i Stillehavet, ulovlig fiske og korallbleking er noen av temaene som har preget debatten rundt verdenshavene de siste årene. I forskning og forvaltning jobbes det med løsninger, og i 2021 settes FNs tiår for havforskning i gang. Med dette i bakhodet; hvordan vil dagsordenen se ut for havet i 2020?
Professor Alf Håkon Hoel tar oss med fra FN til Norge, og fra juss til bærekraft i ukens kronikk hos Framsenteret.
Nylig bidro MARAs Peter Arbo i antologien "Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning" (2019) med kapitlet "Universitet og region - en sammensatt relasjon".
Ny bok: Geografi, kunnskap og vitenskap
26.november 2019
Nylig bidro MARAs Peter Arbo i antologien "Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning" (2019) med kapitlet "Universitet og region - en sammensatt relasjon".
Universiteter møter stadig mer komplekse utfordringer og forventninger fra mange hold, og det finnes nå universiteter i alle landsdeler. I dette kapitlet utforsker Arbo relasjonen mellom universitet og region i Norge. Hvilke fordeler og ulemper har en region av å være vertskap for et universitet? På hvilke måter har regionen betydning for universitetet? Hvilke transformasjoner er i ferd med å skje i denne relasjonen? Kapitlet belyser et tema som har fått ekstra aktualitet med striden om Nord universitet og avviklingen av Nesna og Sandnessjøen som studiesteder.
MARE-konferansen er et av MARAs store høydepunkter gjennom året. I år deltok ti av våre medlemmer på konferansen. MARAs medlemmer bidro med 11 presentasjoner, ledet tre programøkter og vår professor emeritus Svein Jentoft holdt konferansens åpningsforedrag.
Åpningen av MARE 2019. Foto: Jahn Petter Johnsen (CC BY-NC-SA 4.0)
Ukens kronikk hos Framsenteret: Et viktig jubileum
15. november 2019
Alf Håkon Hoel har ukens kronikk hos Framsenteret, om 25-årsjubileet for FNs Havrettskonvensjon. I kronikken forklarer Hoel hvorfor Havrettskonvensjonen er så viktig for Norge, og hvilke konsekvenser konvensjonen har for ressursforvaltning.
Forskere fra Umeå Universitet, UiT Norges arktiske universitet og Meteorologisk Institutt har denne uken publisert en artikkel i tidsskriftet Polar Geography. Artikkelen utforsker hvordan Meteorologisk institutt må videreutvikle vær- og is-tjenester i dialog med maritime brukere for å kunne tilby tjenestene Norges maritime sektor trenger.
Ny forskning: Gode vær- og istjenester for det marine Arktis krever nye former for samarbeid
5. november 2019
Forskere fra Umeå Universitet, UiT Norges arktiske universitet og Meteorologisk Institutt har denne uken publisert en artikkel i tidsskriftet Polar Geography. Artikkelen utforsker hvordan Meteorologisk institutt må videreutvikle vær- og is-tjenester i dialog med maritime brukere for å kunne tilby tjenestene Norges maritime sektor trenger.
Basert på en serie dybdeintervjuer med ansatte på Meteorologisk institutt, beskriver artikkelen den skiftende dynamikken mellom Meteorologisk institutt og maritime brukere, både i den daglige kontakten og på et strategisk nivå. Artikkelen har tre sentrale funn:
Det er vanskelig å få innsyn i hvordan brukerne bruker tjenestene, men slik kunnskap er helt avgjørende for å utvikle verdifulle produkter
Det er et økende behov for automatisering av tjenestene, samt for flere brukerobservasjoner
Det er et behov for å forsterke koblinger mellom forskning og operasjonelle tjenester
Artikkelen gir et innblikk i hvordan Meteorologisk institutt opererer, og hvilke utfordringer det står overfor med økende aktivitet i et dynamisk Arktis som vanskelig lar seg kalkulere. Det handler også om utvikling av kompetanse og teknologi, og hvordan dette skaper og endrer forholdene mellom brukere og tjenesteleverandører på ulike måter.