Nyhetsarkiv

Lis Jørgensen, Gunnstein Bakke and Alf Håkon Hoel have published a paper in the journal Progress in Oceanography. The paper is titled “Responding to global warming: New fisheries management measures in the Arctic”.

The paper discusses the cooperation between the Institute of Marine Research (IMR) and the Directorate of Fisheries in Norway in responding to a request from the Ministry of Fisheries for improved management measures for fisheries in the Arctic.

Due to climate driven loss of sea ice, new areas have become accessible to fishing vessels, and it is important to ensure that valuable biodiversity is not negatively affected by bottom fishing gear such as trawls. The IMR has conducted annual ecosystem surveys in the Barents Sea since 2004, and for more than a decade those surveys have also included sampling of benthic biota, resulting in a unique information base on vulnerable habitats. The Fisheries Directorate has created map-based tools for identifying these areas.

“A key finding here is that cost-efficient, large-scale mapping and monitoring of seabed ecosystems is important for the development of area-based regulations of fishing activities.” (Jørgensen, Bakke and Hoel, 2020)

Following up on a 2011 regulation that introduced a preliminary ban on fishing with bottom gear in deep waters (below 1000 meters), the amended regulation for Norway´s northernmost seas in areas around Svalbard also applies in shallower waters. However, no fishers have applied for permission to fish in the 10 years since the first regulation was adopted, so the “preliminary” ban seems to be rather permanent. More than 440.000 km2 is now subject to preliminary protection, and more than 3000 km2 is permanently protected.

In a wider perspective, the measures discussed here constitutes “other effective area-based measures” (OECMs) that are one of the mechanisms that can be used to meet the Aichi targets of conservation of 10% of the oceans by 2020.

The paper is available from Science Direct.

7. mars er det søknadsfrist på ny stipendiatstilling i MARA. Stillingen er innen Science and Technology Studies (STS) med fokus på ekspertråd. Veileder og kontaktperson er Petter Holm.

På Norges fiskerihøgskole og i MARA har vi et pågående forskningsarbeid om vitenskapelige rådgivningsprosesser, som blant annet fokuserer på rådgivningssystemene i ICES, Det internasjonale havforskningsrådet. PhD-prosjektet går inn som del av dette forskningsarbeidet, og skal handle om forutsetningene for effektiv og legitim utvikling og anvendelse av ekspertråd innen marin forvaltning.

I MARA har vi et aktivt forskningsmiljø innen STS, anvendt på en rekke temaer innen marin og samfunnsfaglig forskning. Vi har medlemmer både i Tromsø og internasjonalt som jobber innen feltet, vi samarbeider med andre forskningsgrupper, og vi har et løpende internt seminar der vi diskuterer nyere litteratur og forskning på feltet. Vi har også to stipendiater som jobber med STS-relaterte temaer, så som stipendiat hos oss vil du komme inn i et lærende miljø som er i konstant utvikling.

Mer informasjon om stillingen og søknad finner du på jobbnorge.

Har du spørsmål om stillingen? Ta kontakt med professor Petter Holm.

MARA har nylig vært involvert i prosjektet «GATORs metode». Prosjektet lager ressurser for å støtte studenters læring i kvalitativ og kvantitativ metode (inkludert GIS), og er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsvitenskap og Norges fiskerihøgskole.

Prosjektet ønsker å støtte studenters læring, og inspirere studenter til å bruke kvalitativ og kvantitativ metode. Prosjektet har i 2020 laget og publisert to open access-datasett om COVID og andre samfunnsmessige indikatorer (kommunenivå og landnivå), laget en podcastserie (MARA-medlem Kari er med i episode 6), laget undervisningsvideoer i statistikk og GIS (kommer på youtube i løpet av våren 2021), samt vunnet utdanningsprisen på HSL-fakultetet.

Med fra MARA er førsteamanuensis Keshav Prasad Paudel, førsteamanuensis Signe Annie Sønvisen, stipendiat Kari Elida Eriksen og vitenskapelig assistent Silje Steinsbø.

Ressurser

• Aarskog, K.N. (2021) Bruker koronadata for å gjøre statistikk spennende. Tilgjengelig fra: https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=714226 (Hentet: 2021-01-13)
• Haugseth, T.M. (2020) Jonas Stein fikk ærespris for formidling. Tilgjengelig fra: https://en.uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=712407
• Solvang, Ø.; Eriksen, K.E.; Stein, J.; Brattland, C. (2020) "Covid-19 Country Level Social Science Dataset". V2. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.18710/VMUP44.
• Solvang, Ø.; Stein, J.; Brattland, C. (2020), "Covid-19 Municipal Level (Norway) Social Science Dataset". V2. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.18710/NMKI2B.
• The Stein Rokkan Research Lab for Quantitative Social and Political Science (06.10.20) “Gators metode” – en ressurs for å støtte studenters læring om kvantitativ metode. Tilgjengelig fra: https://site.uit.no/rokkangruppen/2020/10/06/nye-ressurser-for-studenter-som-vil-laere-seg-kvantitativ-metode/
• The Stein Rokkan Research Group for Quantitative Social and Political Science. Tilgjengelig fra: https://dataverse.no/dataverse/rokkan
• UiT Norges arktiske universitet (n.d.) Gators metode. Podcast-spilleliste. Tilgjengelig fra: https://soundcloud.com/uitpodcast/sets/gators-metode

MARA har en ny open access-publikasjon i  Journal of Environmental Planning and Management. Artikkelen beskriver industriens rolle i utviklingen av reguleringer av utslipp fra olje og gass-aktiviteter i Norge.

Det var lite fokus på utslippshåndtering i den tidlige fasen av petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Utslipp som avfall fra borehull, boreslam og produsert vann ble sluppet ut i havet uten noen form for regulering. Dette endret seg drastisk mellom slutten av 1970-tallet og det tidlige 2000-tallet. Denne artikkelen gir en detaljert historisk gjennomgang av hvordan offshoreutslipp ble et mer og mer komplekst reguleringsobjekt, gjennom fire faser med samarbeid mellom stat og industri.

«Industrien har fått en mer ledende rolle fram mot den fjerde fasen, noe som forutsetter stor kunnskap om miljøeffekter, men som også krever at statlige kontrollorganer har tilsvarende kunnskap for å kunne kontrollere aktiviteten»

Artikkelen viser at industriens aktive deltakelse i prosessen har vært essensiell i å etablere mer miljøvennlige praksiser. Industrien har fått en mer ledende rolle fram mot den fjerde fasen, noe som forutsetter stor kunnskap om miljøeffekter, men som også krever at statlige kontrollorganer har tilsvarende kunnskap for å kunne kontrollere aktiviteten. Her, argumenterer forfatterne, ligger en svakhet i systemet: statlige kontrollorganer har færre ressurser tilgjengelig for å opprettholde kunnskapsnivået enn de kapital-intensive industribedriftene.

«Artikkelen er relevant for akademikere, industrien og politiske aktører innen feltet»

Artikkelen deler relevante refleksjoner om styrker og svakheter ved aktivt industrisamarbeid i miljøregulering. Artikkelen er relevant for akademikere, industri og politiske aktører innen feltet.

Studien er del av Barents Sea Drill Cuttings Research Initiative (BARCUT)-prosjektet, som er finansiert av Vår Energi (tidligere Eni Norge). Vår Energi har ikke tatt del i forskningen eller analysene gjort i arbeidet med denne artikkelen. Artikkelen er skrevet av Maaike Knol-Kauffman, Ann-Magnhild Solås (tidligere MARA, nå ansatt ved Nofima) og Peter Arbo.

I MARA veileder vi mange studenter hvert år. Vi er stolte av å presentere årets uteksaminerte masterstudenter!

Ida Marie Jensen: Konflikthåndtering i kystsonen - en studie av interessekonflikter i kystsonen i Karlsøy kommune

Idas oppgave er en analyse av planprosessen og interessekonflikter i kystsonen i Karlsøy kommune. Formålet med oppgaven er å få større innsikt i hva bakgrunnen for konflikten er, hvordan de ulike interessene balanseres i planprosessen og hvordan kystsoneplanlegging sikrer legitimitet. Hovedfunnene er at overlappende arealbruk fører til konflikt, og balanse og legitimitet avhenger av hvilken oppfatning de ulike aktørene har av planprosessen. 

Veileder: Bjørn-Petter Finstad

Joshua Nyarko Boampong: An Assessment of Land use/landcover and Shoreline Changes in the Coastal zone of Greater Accra region, Ghana

Hovedmålet med Joshuas oppgave var å kartlegge og vurdere transformasjoner på kysten av Accra-området i Ghana med GIS og fjernmåling. Han studerte tre faktorer: erosjon av strandlinjen, arealbruksendringer og endringer i arealdekke. Joshuas resultater viser at den gjennomsnittlige erosjonsraten av strandlinjen er 4.66 m/år, og i studieperioden (1986-2018) skjedde den sterkeste erosjonen skjedde på østkysten av studieområdet. Han har observert en signifikant nedgang i vegetasjonsdekke nærmere kysten, men har også sett at mangrove-skogen i regionen har vært stabil mellom 1996 og 2017. Joshua har dermed gjort en av de første store kartleggingene av mangroveskog i dette området. Omfanget av bebygde områder har økt nært kysten og har deretter spredt seg innover i landet, og har nå overtatt arealer som tidligere var dekket av vegetasjon. Metodologien hans viser at gratis, offentlig tilgjengelig geodata kan være nyttig for kystforskning i land med lite offentlig datagrunnlag.

Veileder: Keshav Prasad Paudel og Kari Elida Eriksen

Kolbrún María Elfarsdóttir: The Atlantic mackerel (Scomber scombrus) conflict in the Northeast Atlantic

Kolbrúns oppgave studerer konflikten rundt atlantisk makrell (Scomber scombrus) i Nordøst-atlanteren, med fokus på det islandske perspektivet. Hun fokuserer på internasjonale forhandlinger og forhandlinger i den Nordøstatlantiske Fiskerikommisjonen (NEAFC), hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling, og hvordan disse verdisettes. Kolbrúns hovedfunn er at tildelingskriteriene for kvoter er de samme i de internasjonale forhandlingene og i NEAFC, og er i henhold til juridiske rammeverk i UNCLOS og UNFSA. Studien hennes viser også at Island har sterke interesseorganisasjoner med mye påvirkningskraft, som ser ut til å sette begrensninger for de internasjonale forhandlingene.

Veileder: Alf Håkon Hoel

Rósa Olsen: Rekruttering av fiskere på Færøyene. En studie av sysselsettingssystemer og rekrutteringsmekanismer i den færøyiske fiskeflåte

Rosa studerer hvordan rekruttering til fiskeri foregår på Færøyene. Hennes resultater viser at rekruttering til fiske på Færøyene foregår dels gjennom skipperes personlige nettverk, dels gjennom at sosialisering i lokalsamfunnet og til dels gjennom andre nettverk. De ulike flåtegruppene rekrutterer på ulike måter, og særlig de større fartøyene rekrutterer fra hele landet.  God inntekt synes å være en viktig faktor, samtidig som Rosas resultater også indikerer at det er viktig at det utvikles interesse for fiskeri gjennom lokalsamfunnet. I likhet med i andre fiskerinasjoner rundt Nord-Atlanteren, svekkes lokalsamfunnenes tilknytning til fiskeriene når fiskeriene spesialiseres og flåtene rasjonaliseres. Når rekruttering avhenger av nettverk og interesse, kan svakere tilknytning mellom fiskeri og lokalsamfunn påvirke tilgangen på fiskere i framtida.

Veileder: Signe A. Sønvisen og Jahn Petter Johnsen

Runar Hansen: Hva påvirker store kystfartøys valg av landingssted? En studie av relasjoner og tilhørighet til lokalsamfunn

Runar har studert hvilke forhold som kan påvirke hvor store kystfiskefartøy lander sine fangster. Hans funn viser at det ikke er en enkeltfaktor (som for eksempel pris på ett fiskeslag) som avgjør hvor et større fiskefartøy velger å lande. Det avhenger både av hvor fiskeriet foregår, når sesongen er og fartøyets totale kvoter i ulike fiskerier. Valg av landingssted blir derfor et resultat av en avveining av hva som samlet sett gir best resultat. Videre spiller både relasjoner mellom kjøper og fisker og fiskerens tilknytning til lokalsamfunn en viktig rolle.

Veileder: Jahn Petter Johnsen

Sofie Krogh Rasmussen: Rekruttering til fiskeri i Lebesby kommune. Hvordan har reguleringssystemet påvirket sysselsettingssystemet i fiske i et lokalsamfunn i Lebesby?

Sofie har skrevet masteroppgave om rekruttering til fiskeryrket i Lebesby kommune i Troms og Finnmark. Lebesby er en av de kommunene i Norge som har hatt vekst i antall fiskere. Sofies funn viser at rekruttering til fiskeri fortsatt i stor grad foregår gjennom lokalsamfunnet og gjennom primærsosialisering.  Men til forskjell fra tidligere er en i dag også mer bevisst på at også skole og utdanning er viktig for å utvikle interesse for fiskeri. Det er på grunn av kvotepriser utfordrende for yngre fiskere i Lebesby å etablere seg i lukket gruppe, men kongekrabbekvote, kystfiskekvote og fiskerifond bidrar til at ungdommer etablerer seg i åpen gruppe. Fiskeflåten i Lebesby i dag domineres mindre fartøy som i stor grad fisker i åpen gruppe og etableringsmulighetene i denne gruppa har gitt en viss vekst i antallet fiskere.

Veileder: Jahn Petter Johnsen

Trude Elisabeth Martinsen Knutsen: I samme båt – en analyse av organisasjonsprosessen i Norges Fiskarlag

Trudes oppgave er en analyse av den siste organisasjonsprosessen i Norges Fiskarlag, med det formålet å få en større innsikt og forståelse for prosessen, og hvorfor den havarerte. Hovedfunnene viser at oppbyggingen av organisasjonen er til hinder for endring og utvikling. I tillegg identifiserer Trude en rekke underårsaker til resultatet, men også en rekke erfaringer som kan være nyttige å ta med seg videre langs organisasjonsveien.

Veileder: Bjørn-Petter Finstad

Vetle L. Ommundsen: Kartlegging og romlig analyse av endringer i fiskeriatferd i Barentshavet 2011-2018

Vetle bruker geografiske informasjonssystemer (GIS) og hotspot-analyse til å kartlegge romlige og tidsmessige variasjoner i fiskeriatferden for trål- og lineflåtens i Barentshavet i tidsrommet 2011-2018. Analysen er basert på VMS- og loggbokdata fra norske fiskefartøyer. I resultatene identifiserer han tidvis store variasjoner i fiskeriatferd mellom sesonger og år for de to redskapsgruppene og fiskeartene inkludert i oppgaven. Han finner også at fiskeflåtenes mobilitet er knyttet til havbunn topografi. 

Veileder: Keshav Prasad Paudel

Andrea Asplund: A visitor that has come to stay? The case of pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in Norway

Veileder: Alf Håkon Hoel

Grethe Lilleng

Veileder: Signe Annie Sønvisen

Joakim Berntsen: Markedsadgang for atlantisk laks fra Chile til USA

Veileder: Alf Håkon Hoel

Kristoffer Andreassen: EUs markedsadgang for fisk og sjømat til Japan og Sør-Korea

Veileder: Alf Håkon Hoel

Vi gratulerer alle våre kandidater, og ønsker dere lykke til videre!

Prosjektet PRISMAS, ledet av Maaike Knol-Kauffman, startet nylig opp. Her skriver Maaike om prosjektet:

Det er i de polare områdene at marine systemer blir mest påvirket av klimaendringer. Som en konsekvens av klimaendringene blir nye og avsidesliggende områder tilgjengelige for oss, noe som fører til økt trafikk i nord, og økt tilgjengelighet for maritime operasjoner og entreprenørvirksomhet, både i geografisk utstrekning og sesong. Men dette frambringer sterke bekymringer for beredskapen innen søk og redning. Økt maritim aktivitet fører også til et mer presserende behov for forbedring av arktiske vær- og istjenester.

I PRISMAS har en gruppe samfunns- og naturforskere fra Universitetet i Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard og Norsk Meteorologisk Institutt gått sammen for å studere dynamikkene i maritime aktiviteter rundt Svalbard. Målet er å levere forvaltningsrelevant kunnskap for å begrense risiko og styrke muligheten for å navigere trygt i polare farvann.

Vi vil gjøre dette gjennom å:

1. Skaffe og formidle omfattende kunnskap om tidligere og forventede endringer
2. Utvikle et helhetlig overblikk over sikkerhets- og beredskapskapasiteten i farvannene rundt Svalbard, samt analysere i hvilken grad disse er støttet av vær- og isvarslingstjenester
3. Vurdere risikoene ved navigering i farvannene rundt Svalbard gjennom å gjøre forutsigbarhetsstudier om farlig sjøis og temperaturforhold.

Les mer om bakgrunnen for PRISMAS i kronikken hos Nordnorsk debatt og hos Framsenteret.

Deltakere fra MARA inkluderer prosjektleder Maaike Knol-Kauffman og Peter Arbo. Prosjektet varer fra april 2020 til desember 2022.

Maras medlemmer er involvert i prosjekter over hele verden. Professor Jahn Petter Johnsen har nylig besøkt Memorial University of Newfoundland (MUN), hvor han og førsteamanuensis Signe Sønvisen er involvert i et prosjekt om rekruttering i fiskerinæringa.

Prosjektet er en del av Ocean Frontier-instituttet (OFI), hvor Norges Fiskerihøgskole er partner. I tillegg til prosjektarbeid holdt også Johnsen en presentasjon om norsk akvakultur for forskere på MUN/OFI.

Tilhørere på Johnsens foredrag. Fra venstre: Barbara Neis (MUN), Edgar McGuinness (NTNU), Jahn Petter Johnsen (UiT), Mina Bjerke Kleiv (UiT, utvekslingsstudent på MUN), og Joel Finnis (MUN)

27-28.januar hadde MARA besøk fra Indonesia på prosjektet Sustainable Marine Aquaculture Development in Indonesia (SMADI).

Indonesia er verdens nest største akvakulturprodusent (etter Kina). Landet har mange tusen års erfaring med akvakultur i fersk- og brakkvann, og lang erfaring med multitrofisk akvakultur. SMADI-prosjektet ønsker å øke produksjonen av marin fisk gjennom å bidra til å etablere bærekraftig marin akvakulturproduksjon og –industri.

Prosjekt-workshop på Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet. Foto: Signe Annie Sønvisen

27.-31.januar var en delegasjon fra Ministry of Marine Affairs and Fisheries (MMFA) på besøk i Norge. Med i besøket var et to dagers besøk på NFH, hvor Jahn Petter, Bjørn og Signe introduserte norsk kystsoneplanlegging og –forvaltning, samt muligheter og utfordringer i norsk akvakultur. I Tromsø møtte de også fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet og SINTEF.

Bjørn Hersoug snakker om norsk oppdrettsnæring. Foto: Signe Annie Sønvisen

Etter besøket i Tromsø reiste delegasjonen til Bergen hvor de møtte Havforskningsinstituttet, UiB og Fiskeridirektoratet, og til slutt til Oslo hvor de møtte Miljødirektoratet og Norad. På sin siste dag reiste delegasjonen og Signe til Ås og NMBU for å holde workshop og videreutvikle prosjektet.

Vi takker delegasjonen for besøket, og ser fram til videre samarbeid!

Delegasjonen bestod av: Erna Yuniarsih (MMFA), Adi Geraldi (MMFA), Lazuardi F. Nizar (MMFA), Akhmad Suuri (MMFA), Rahima (Norwegian Embassy, Jakarta).

Bjørn Hersoug, Erna Yuniarsih, Adi Geraldi, Lazuardi F. Nizar, Akhmad Suuri and Rahima. Foto: Signe Annie Sønvisen

Prosjektet er finanisert av den norske ambassaden i Jakarta (se også deres instagramkonto).

20.februar 2020

MARA deltok på Arctic Frontiers i år, på tre sessions.

Maaike Knol-Kauffman og Jelmer Jeuring holdt foredraget

“Weather and sea ice services in the European Arctic: Using a participatory mapping approach to understanding maritime users’ knowledge and information needs”.

Foredraget var del av Salienseas-prosjektet, og presenterer deres nyeste artikkel om samme tema.

Foto: Alexandra Stocker (CC BY-NC-SA 4.0)

Maaike og tidligere masterstudent Alexandra Stocker presenterte Alexandras masteroppave med foredraget

«Sea Ice Variability: Implications for the Development of Maritime Activities around Svalbard»

Foto: Maaike Knol-Kauffman (CC BY-NC-SA 4.0)

Til slutt har Alf Håkon Hoel bidratt til å organisere panelet

“Arctic Resilience Side Event and Panel - Convened by Joel Clement and Alf Håkon Hoel”

og deltok selv som paneldeltaker i

“Sustainable Fisheries Management - Organised by Marit Reigstad and Alf Hakon Hoel, UiT – the Arctic University of Norway”

Foto: Nathan Mertz (CC BY-NC-SA 4.0)

Plasthvaler, den store søppeløya i Stillehavet, ulovlig fiske og korallbleking er noen av temaene som har preget debatten rundt verdenshavene de siste årene. I forskning og forvaltning jobbes det med løsninger, og i 2021 settes FNs tiår for havforskning i gang. Med dette i bakhodet; hvordan vil dagsordenen se ut for havet i 2020?

Professor Alf Håkon Hoel tar oss med fra FN til Norge, og fra juss til bærekraft i ukens kronikk hos Framsenteret.

Les kronikken «Havåret 2020»hos Framsenteret.

Foto: Jahn Petter Johnsen (CC BY-NC-SA 4.0)

26.november 2019

Nylig bidro MARAs Peter Arbo i antologien "Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning" (2019) med kapitlet "Universitet og region - en sammensatt relasjon".

Universiteter møter stadig mer komplekse utfordringer og forventninger fra mange hold, og det finnes nå universiteter i alle landsdeler. I dette kapitlet utforsker Arbo relasjonen mellom universitet og region i Norge. Hvilke fordeler og ulemper har en region av å være vertskap for et universitet? På hvilke måter har regionen betydning for universitetet? Hvilke transformasjoner er i ferd med å skje i denne relasjonen? Kapitlet belyser et tema som har fått ekstra aktualitet med striden om Nord universitet og avviklingen av Nesna og Sandnessjøen som studiesteder.

Peter Arbo har skrevet kapittel 4: Universitet og region - en sammensatt relasjon. 

Boken er publisert Open Access, og kapitlene kan lastes ned fra Nordic Open Access Scholarly Publishing (Cappelen Damm Akademisk).

Juni 2019

MARE-konferansen er et av MARAs store høydepunkter gjennom året. I år deltok ti av våre medlemmer på konferansen. MARAs medlemmer bidro med 11 presentasjoner, ledet tre programøkter og vår professor emeritus Svein Jentoft holdt konferansens åpningsforedrag.

Tirsdag

• KEYNOTE: Life Above Water: Small-scale fisheries as a human experience (Svein Jentoft)
• SESSION: Monitoring and digitization in the marine domain
  • Acceptance of aquaculture growth by non-aquaculture industry stakeholders (Jahn Petter Johnsen og Signe Annie Sønvisen)
• SESSION: Shaping and regulating coastal and marine tourism experiences
  • Toward valuable weather and sea ice services for the marine Arctic (Maaike Knol)
• SESSION: Acquaculture and the ocean frontier
  • Acceptance of aquaculture growth by non-aquaculture industry stakeholders (Jahn Petter Johnsen og Signe Annie Sønvisen)

Onsdag

• SESSION: Critical turn in marine spatial planning- whence and whither?
  • The Ontological Politics of Industry Driven Marine Spatial Planning in India (Kevin St. Martin, prof. II)
• SESSION: Indicators and methods for governance and wellbeing
  • Using game-based learning to understand fisheries: The Case of the Overnight Closure of the Norwegian Inshore Cod Commons in 1989. (Jørn Weines)

Torsdag

• SESSION: Ecosystem services
  • Introducing the ecosystem service concept in Norwegian coastal governance: gradual change or shallow reform (Ingrid Kvalvik, prof. II)
• SESSION: Theorising the implementation of marine policies and plans (1) (Chair: Gunnar Sander)
  • The application of a framework for implementation studies in studying implementation of ecosystem-based management plans (Gunnar Sander)
• SESSION: The socio-cultural pillar: engaging communities in fisheries management
  • Still missing? Communities in fisheries management (Svein Jentoft)
• SESSION: Theorising the implementation of marine policies and plans (2) (Chair: Gunnar Sander)

Fredag

• SESSION: Brainstorming a social scientific research agenda for the Blue Economy
  • Brainstorming a social scientific research agenda for the Blue Economy (panel discussion member: Maaike Knol)
• SESSION: Containing the trawl industry: global experiences compared (Chair: Maarten Bavinck, prof. II)
  • Global experiences in managing trawl fisheries – Lessons for sustainable fisheries management (Tara Lawrence, Maarten Bavinck, prof. II)
  • Social conflict over shifting technologies obscure environmental degradation due to trawl fishing – cases from Tamil Nadu and Maharashtra (Maarten Bavinck, prof. II)

15. november 2019

Alf Håkon Hoel har ukens kronikk hos Framsenteret, om 25-årsjubileet for FNs Havrettskonvensjon. I kronikken forklarer Hoel hvorfor Havrettskonvensjonen er så viktig for Norge, og hvilke konsekvenser konvensjonen har for ressursforvaltning.

Les kronikken på Framsenterets nettsider.

5. november 2019

Forskere fra Umeå Universitet, UiT Norges arktiske universitet og Meteorologisk Institutt har denne uken publisert en artikkel i tidsskriftet Polar Geography. Artikkelen utforsker hvordan Meteorologisk institutt må videreutvikle vær- og is-tjenester i dialog med maritime brukere for å kunne tilby tjenestene Norges maritime sektor trenger.

Basert på en serie dybdeintervjuer med ansatte på Meteorologisk institutt, beskriver artikkelen den skiftende dynamikken mellom Meteorologisk institutt og maritime brukere, både i den daglige kontakten og på et strategisk nivå. Artikkelen har tre sentrale funn:

1. Det er vanskelig å få innsyn i hvordan brukerne bruker tjenestene, men slik kunnskap er helt avgjørende for å utvikle verdifulle produkter

2. Det er et økende behov for automatisering av tjenestene, samt for flere brukerobservasjoner

3. Det er et behov for å forsterke koblinger mellom forskning og operasjonelle tjenester

Artikkelen gir et innblikk i hvordan Meteorologisk institutt opererer, og hvilke utfordringer det står overfor med økende aktivitet i et dynamisk Arktis som vanskelig lar seg kalkulere. Det handler også om utvikling av kompetanse og teknologi, og hvordan dette skaper og endrer forholdene mellom brukere og tjenesteleverandører på ulike måter.

MARAs Maaike Knol-Kauffman er andreforfatter av rapporten.

Artikkelen er tilgjengelig hos Taylor and Francis Online (open access)