Heim
 
Nettverk
 
Korpus/Database
 
Aktivitetar
 
NORMS
 
N'CLAV
 
Media
 
Bibliografi
 
Ressursar
 
Blogg
2010
2009
2008
Desember
November
Oktober
September
August
Juni
Mai
April
Mars
Februar
Januar
2007
2006
2005
Feltarbeid
 
[ Logg inn ]
Printer friendly


1

ScanDiaSyn-bloggen i mai 2008


 

Fimmtudagur 22. maí
To celebrate the return of the midnight sun, the NORMS workshop on Root Phenomena and the Left Periphery took place in Tromsø May 19 and 20, with Liliane Haegeman as our invited speaker. We had nine talks on various aspects of root phenomena and the left periphery, ranging from the more empirically focused talks on V2 in embedded clauses and lack of V2 in main clauses, topicalization, and focalization by Ásgrímur Angantýsson, Marit Julien, Hilde Sollid, and Naoyuki Yamato; doubling by Henrik Rosenkvist and Øystein Vangsnes, and epistemic modality by Kristine Bentzen, Antonio Fabregas, Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson, and Naoyuki Yamato, to the more theoretical talks on the structural make up and the movement operations occuring in the Left Periphery by Liliane Haegeman and by Klaus Abels.

The workshop ended with a general discussion, where we mainly focussed on the structural approaches presented during the workshop, and confronted them further with some of the new empirical observations reported in some of the talks.

Several of the participants expressed that they were very pleased with the workshop. The fact that it was so thematically focussed resulted in many fruitful discussions and exchanges both in the question periods and in coffee and lunch breaks. We now have hopes that this will lead to increased cooperation within the Left Periphery NORMS group.

- Gunnar Hrafn & Kristine




 

Tysdag 20. mai
Den siste veka har både Peter og eg vore på Språkteigen. Peter snakka om uttrykk for ‘rom’ på tvers av ulike språk og eg sjølv snakka om den determinative bruken av ‘hvem’ i austnorske dialektar.

- Øystein




 

Lørdag 17. mai
Stipendiat og medlem av trondheimsgruppa, Guro Busterud, har en artikkel om barn og medfødt språkevne i siste nummer av A-magasinet. Artikkelen, "Den fødte pratmaker", kan leses her.

- Øystein




 

Onsdag 7. mai

Hyllestad, kyrkja og Lihesten
Hyllestad, Ytre Sogn: Kommunehuset, Lihesten, kyrkja og fjorden (Foto: Øystein A. Vangsnes)

Fredag 2. mai var eg altså og gjorde datainnsamling i Hyllestad i Ytre Sogn. Denne kommunen er interessant dialektologisk sett fordi den tradisjonelle grensa mellom sognemål og sunnfjordmål går tvers igjennom han: Halve kommunen høyrde i gamal tid til Askvoll skipreide (Sunnfjord) og resten til Lavik skipreide (Sogn), og Hyllestad som administrativ eining vart oppretta først i 1862 ved at dei to sokna Øn og Hyllestad i Åfjorden var slegne saman med Bø sokn (Leirvik) ved Sognefjorden (den gongen ein del av Lavik) til eitt prestegjeld og dermed ein soknekommune. (Ein kan lesa meir om dette m.a. i NRK Sogn og Fjordane sitt fylkesleksikon.) I følgje Asbjørn Rønneseth som eg snakka med, gjekk språkgrensa då han var ung, rett utom garden deira (Rønset) i Åfjorden, og halve klassen hans sa gao, stao og baot medan den andre halvparten sa gå, stå og båt og hadde dativ ("Ho sat inne i stauinne", "Han e ute på fjora og fiska").

Hyllestad, Torbjørn Løland
Torbjørn Løland skaffa informantar i Hyllestad (Foto: Øystein A. Vangsnes)
I dag er nok språkgrensa mindre tydeleg, men samtidig er det nettopp pga. desse historiske forholda truleg ein god del variasjon i hyllestadsdialekten. Den variasjonen blir nok ikkje fullgodt fanga opp i våre undersøkingar, men alle dei fire informantane som deltok, kom i alle fall frå sognedelen av kommunen. Ytresognsmål har under alle omstende mange trekk til felles med sunnfjordsmål: Det er eit e-mål (medan Indre Sogn har a-mål), ein har ikkje delt femininum og differensiering (ll > dl, rn > dn) som i Indre Sogn, og til liks med sunnfjordsmål finn ein palatalisering av nn, Det er vel først og fremst ao-lyden som bind Ytre og Indre Sogn saman – elles er ytresognsmål i det store og heile nordvestlandsk.

Denne gongen var eg åleine på feltarbeid og det gjorde ting litt meir hektisk. Eg køyrde utover frå Leikanger på morgonen og møtte kontaktpersonen Torbjørn Løland på Hyllestad skule kl. 10.30. Då hadde eg ein knapp halvtime på å rigga opp utstyret før den første informanten kom kl. 11. Så gjekk det slag i slag, og tidsmessig kom eg skeivt ut ganske tidleg. Men med velvillige og snille informantar retta det seg til etter kvart. Følgjande generaltabbe fann rett nok stad: Då eg mot slutten skulle gjera opptak av samtale mellom dei to unge informantane, hadde den eine tøygd tida betrakteleg medan den andre var seint ute – i stresset og kavet som oppstod, trykte eg antakeleg to gongar på rec-knappen, slik at då eg kom tilbake etter ein 20 minutt, stod kameraet framleis på pause og ingen opptak var blitt gjort. Og då var den eine informanten nøydd til å gå. Men hell i uhell: Den gjenverande informanten driv eit datafirma som òg fører video- og lydutstyr, så han kunne ordna med at det vart gjort eit nytt opptak som han så sender meg på DVD. Fantastisk!

Hyllestad, spor etter kvernsteinsutvinning
Spor etter kvernsteinsutvinning i Hyllestad (Foto: Ragnhild Myrstad)
Språkleg sett gjorde eg umiddelbart fleire interessante observasjonar. Den eldste informanten hadde ao-lyd, men slett ikkje gjennomført: Han sa t.d. "år" fleire gonger, men samtidig "dao", særleg som setningspartikkel. Dei to kvinnelege informantane (som begge budde i bygda Lifjorden) hadde ikkje ao-lyd, og den yngste av dei hadde skarre-r, men så vidt eg kunne høyra, ikkje gjennomført – det høyrdest ut som om ho veksla mellom skarre-r og ein apikal glide eller noko slikt. Den yngre mannen hadde på si side ao-lyd, tungespiss-r, og han sa dessutan "ke" for ‘kva’ medan alle dei andre sa "ka".

Frå spørjeskjema-delen var det særleg eit resultat som slo meg: Dei to eldste informantane avviste inkorporering av verbpartiklar, altså *Radioen e utriven. Det er i tråd med resultata frå Vassenden (Sunnfjord) og motsett av det eg fann for Gaupne (Indre Sogn). Dei to yngste godtok derimot både døma med og utan inkorporering (med ein tvilsam (3'ar) for "Radioen vart utriven" hjå ein av dei). Dei eldre godtok vidare ikkje plassering av til framfor NPen i døme som "Kan eg få ein til is?" medan dei yngre gjorde det – alle godtok derimot "Ha du nok pengar til å betale ditta?".

Hyllestad, Torbjørn Løland 2
Torbjørn Løland med ei handkvern han har laga av granatglimmerskifer frå Hyllestad. (Foto: Øystein A. Vangsnes)
For spørsmålet om manglande inversjon i kv-spørsmål med komplekse kv-ledd, er biletet mindre klart. Eg hadde lagt til eit par ekstra setningar for dette (med ‘kvifor’ og ‘korleis’), og setningane med komplekse adverb får ikkje full skår. Den som synest å godta "mest" er den unge mannen, og han høyrde eg dessutan seia "Ko lenge vi skal holde på, då?" då eg sette i gang opptaket. På dette området er det berre å håpa at opptaka kan klargjera forholda.

Denne gongen undersøkte eg dessutan om dei kunne bruka "korleis" adnominalt, og det vart nærmast blankt avvist (den unge mannen godtok det under tvil). På det punktet er i så fall hyllestaddialekten ganske annleis enn indresognsmål der dette fenomenet førekjem hyppig.

Etter endt økt i halv åtte-tida, stakk eg innom Torbjørn Løland med nøklane. Torbjørn er aktiv i forhold til dokumentasjonen av det Hyllestad blant historikarar er kanskje aller mest kjent for: kvernsteinsproduksjon. Hyllestad var heilt frå jarnalder ein av dei viktigaste stadane i Norden for utvinning av kvernsteinar. Det er bergarten granatglimmerskifer som ligg til grunn for dette – bergarten er mjuk nok til at store stykke kunne meislast ut samtidig som han inneheld harde granatar som kan mala kornet. Ein finn spor etter denne utvinninga mange stader frå Hyllestad sentrum og utover på nordsida av Åfjorden, og dagen etter tok Tove Rønneseth (venninne av kona) oss med til Otringsneset der spora ligg tydeleg rett opp i dagen. Den mest omfattande produksjonen føregjekk i middelalderen opp mot Svartedauden, og det heile tok slutt ved forrige århundreskifte då støypte kvernsteinar tok over marknaden.

Hyllestad, kvernsteinsutvinning på Ottringsneset
Frå Otringsneset i Åfjorden, Hyllestad (Foto: Øystein A. Vangsnes)
Hyllestad har altså mykje å by på både for språk- og historieinteresserte. Og naturen er ikkje så lite spennande heller. Over Hyllestad kneisar Lihesten og markerer byrjinga på eit stort felt med ein mykje hardare konglomeratbergart som strekkjer seg vidare vestover i Gulen og Solund og delar av Askvoll.

- Øystein















 

Måndag 5. mai
Forrige sundag, den 27. april, gjorde Tor (A. Åfarli) og eg feltarbeid i Todalen på Nordmøre. Dette markerte på sett og vis den eigentlege starten på ScanDiaSyn-innsamlinga frå det trøndske dialektområdet, og planen er at dei fleste andre målepunkta der vil bli besøkt i løpet av den neste månaden eller så.

Todalen, Vangsgutane
Todalen: Heimplassen til Vangsgutane (Foto: Øystein A. Vangsnes)
Tor og eg tilbrakte det meste av den varme og solfylte vårdagen innandørs på Todalen skule der vi gjorde opptak og gjennomgjekk spørjeskjema med fire utvalde todøler. Todalen er "heimbygda" til Vangsgutane, ein gjeng eg og mange andre (særleg vestlendingar?) har eit kjært forhold til (og til opplysing kan eg fortelja at eg vart kalla Vangsguten i militæret, men altså ikkje fordi eg kjem frå Todalen). Todølene vil dessutan gjerne gjera litt hevd på songen Vårsøg i og med Henning Sommero var organist i bygda (Stangvik prestegjeld) då han skreiv den etter kvart svært kjende melodien til dette diktet av Hans Hyldbakk. Men informantane våre var verken Steinar, Kåre eller Larris: innfødde Ragna Kvendset (god venninne av kona) hadde skaffa oss to unge og to eldre av kvart kjønn etter "standard spesifikasjon" som alle velvillig stilte opp nokre timar for oss.

Todalen, spørjeskjemautspørjing
Tor A. Åfarli gjennomgår spørjeskjemaet med ein ung informant frå Todalen (Foto: Øystein A. Vangsnes)
Ei spennande språkvitskapleg oppleving med Todalen var å merka at dativen framleis er levande sjølv hjå dei yngste. Rett nok tyder undersøkingane på at han er under avvikling etter kjent mønster: Dativen står sterkare etter preposisjon enn etter verb og sterkare med pronomen enn med substantiv. Graden av opsjonalitet og/eller fråver av dativ synest vidare å vera større dess yngre informantane er (men her er det sjølvsagt ikkje muleg å dra bastante konklusjonar gitt at det berre var fire informantar).

Det synest elles som om det er ein klar preferanse for inkorporering av verbpartiklar med partisippar (som i Radion vart utrevven framfor Radion vart revven ut) og for fråver av samsvarsbøying med det interne argumentet i upersonleg passiv (De vart skotte/??skottn mange elga ifjor). Gradsspørsmål utan kv-ord (som i E du gammel?) får full skår over heile fjøla og kv-spørsmål med komplekse kv-ledd utan inversjon kjem stort sett ganske godt ut (rett nok med markering som tvilsam for ka ti hjå to av informantane). Døma med kv-ekstraksjon viser elles ein sterk *at spor-effekt og at som-innsetjing ved ekstraksjon av subjekt er heilt greit.

Todalen, Rambjøra
Rambjøra – "Ramnefjellet" – i Todalen med trønderlån i framgrunnen (Foto: Øystein A. Vangsnes)
Dette var nokre smakebitar frå spørjeskjemaresultata. Opptaka gjekk elles greit og tidsskjemaet holdt ganske bra sjølv om den timen som var sett av til pause midt i, skrumpa til omtrent 20 minutt – Tor og eg rakk så vidt å stikka ned til Ragna og få oss nokre brødblingsar. Dessutan måtte eg ta siste del av spørjeskjemaet seinare på kvelden med ein av informantane som måtte av garde på arbeid. Men for det meste var Tor og eg saman under utspørjinga, og det var ein stor fordel. Tor hadde spelt inn døma på førehand på sin nordmørsdialekt, og medan han spelte av frå sin maskin, sat eg og noterte resultata beint inn i eit xl-skjema.

Dette var mitt tredje besøk til Todalen, men tidlegare hadde eg ikkje merka meg at fleire av fjellnamna i dalen var dei same som eg kjenner heimefrå, og det mest slåande var Rambjøra: På andre sida av fjorden på Leikanger i Sogn, over Feios, ruvar Rambera. Dette må i sin tur må vera det same som dei mange førekomstane av Ramberg rundt omkring i landet, truleg av "ramn" + "berg" (jf. O. Rygh: "*Rafnaberg, Ravneberget, sms. med Fuglenavnet rafn. Meget hyppigt baade som Gaardnavn og som Navn paa Fjelde.").

Etter endt økt reiste Tor tilbake til Trondheim medan eg etterkvart la på tur sørover vestlandet med kurs for Sogn, og på fredag 2. mai gjorde eg så feltarbeid i Hyllestad i Ytre Sogn. Meir om det følgjer med det første.

- Øystein




 

Arkiv

2008
Januar
Februar

2007
Desember
November
Oktober
September
August
Juni
Mai
April
Mars
Januar/Februar

2006
Desember
November
Oktober
September
August
Juni
Mai
April
Mars
Februar
Januar

2005
Oktober-desember

Weblog Commenting and Trackback by HaloScan.com


Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø TLF: 776 44240
Oppdatert av forskar Øystein A. Vangsnes den 18.08.2008 13:37
Ansvarlig redaktør: fakultetsdirektør Jørgen Fossland


Read this page in: Bokmål