Ernæring - bachelor

Studentene lærer om ernæring og kostholdets betydning for kropp og helse. Utdanningen omhandler også ernæring i forebyggende helsearbeid for ulike grupper i samfunnet. Studentene vil gjennom ulike praksisarenaer blant annet lære om ernæringens rolle i helseinstitusjoner, både kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, samt rehabiliteringstjenester.

Studiet gir først en grundig innføring i humanfysiologi, celle- og molekylærbiologi og biokjemi. Deretter går man videre med kurs i makro- og mikronæringsstoffers betydning og omsetting i kroppen, ernæringsrelatert helse og sykdom og hvordan mat og ernæring kan brukes til å forebygge sykdom. Studentene lærer om næringsstoffanbefalinger og kostråd, og får kjennskap til hvordan ernæring kan brukes i behandling av de store folkesykdommene. Det blir lagt vekt på forskningsbasert undervisning og evne til å vurdere vitenskapelig litteratur på feltet. Gjennom hele studieforløpet er det vektlagt at studentene skal lære ernæring som en vitenskapsdisiplin gjennom å lære om ernæringsvitenskapelige forskningsmetoder.

Kommunikasjon, etikk og forberedelse/etterarbeid etter praksis er også temaer som går gjennom hele studiet. Studiet er variert, med laboratoriearbeid, gruppearbeid og prosjekter, tidlig pasientkontakt, folkehelsearbeid og globale og samfunnsmessige perspektiv på mat og ernæring. Studiet gir også rom for å ta et semester ved en utenlandsk institusjon.

Bachelor i ernæring gir et godt grunnlag som kan brukes i flere ulike virksomheter. En kan for eksempel få jobb innenfor forebyggende helsearbeid, helseadministrasjon, i pasientorganisasjoner, opplysningskontor, helse-/trenings/-frisklivssenter, eller i næringsmiddelbedrifter og andre steder i privat sektor. De fleste som tar bachelor i ernæring har som ambisjon å gå videre med vår master i klinisk ernæring, som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

• God innsikt i grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap og behovet for kontinuerlig, faglig oppdatering
• Har avansert kunnskap om menneskets fysiologi og om hvordan makro- og mikronæringsstoffene er bygd opp, blir omsatt og virker inn på funksjonene til kroppen
• Har avansert kunnskap innenfor forebygging og grunnleggende kunnskap om behandling av de vanligste ikke-smittsomme sykdommene og underernæring, og variasjoner i prevalens over tid, og hva mat og helse har å si for et bærekraftig samfunn
• Har kunnskap om hvilke profesjoner, organisasjoner og etater som driver med ernæringsarbeid, og sentrale dokument som styrer ernæringsarbeid
• Har kunnskap innenfor kommunikasjon, veiledning, samhandling og samarbeid for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon hos grupper og enkeltindivid, og om hvordan språk og kultur påvirker dette

Ferdigheter

• Kan evaluere ernæringsstatus på bakgrunn av kostregistreringer, biokjemiske prøver og/eller antropometriske mål
• Kan bruke relevante vitenskapelige og analytiske metoder innenfor klinisk ernæring, ernæringsepidemilogi, ernæringsbiologi og kostholdsforskning
• Kan vurdere hvordan ulike kilder til informasjon og feilinformasjon, og ny teknologi påvirker ernæring og helse

Generelle kvalifikasjoner

• Kan gi kunnskapsbaserte kostholdsråd til friske personer for forebygging av de vanligste ikke-smittsomme sykdommene
• Kan kommunisere med enkeltindivid og grupper av fagfolk eller allmenheten, med ulik helsekompetanse
• Kan finne fram og bruke relevant fagstoff innenfor ernæringsfeltet, vurdere og systematisk oppsummere vitenskapelig informasjon, tilegne seg ny kunnskap innenfor ernæringsfeltet

Bachelorstudiet er et fulltidsstudium på campus Tromsø. Studiet er bygd opp av emner med ulike størrelser. Studiet starter med en introduksjon til ernæring. I de første tre semestrene er en del av undervisningen felles med studenter i biomedisin, og noe av undervisningen felles med studenter i medisin og odontologi.

Programmet har variert undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, og legger vekt på at studentene både skal kunne jobbe godt i grupper og selvstendig, og studentaktive læringsformer.

De to temaene kalt profesjonell kompetanse i ernæring (PROFERN) og vitenskapelig kompetanse i ernæring (VITERN) går gjennom hele studiet. Underivsningen i VITERN skal fra første stund øve studentene i å ha systematisk, kunnskapsbasert tankegang, drive kritisk analyse av informasjon, og venne seg til livslang læring. PROFERN skal gi en tidlig smak på praksis, og være et forum for å diskutere og reflektere over kliniske og etiske problemstillinger som dukker opp i løpet av utdanningen og praksisen. Deler av undervisningen i PROFERN gjøres i mentorgrupper.

Eksamens- og vurderingsmetoder er utdypet i hvert emne. Der finner en også oversikt over arbeidskrav for de ulike emnene. Arbeidskravene må være oppfylt (godkjent) før studenten kan gå opp til eksamen. Sluttevalueringen er skriftlig og/eller muntlig eksamen, med vurderingsuttsrykket A-F, der F er stryk. Enkelte emner har bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk. Skriftlig eksamen blir avviklet digitalt. Til bacheloreksamen må studentene, i tillegg til en skriftlig oppgave, også gi en muntlig presentasjon med diskusjon etterpå.

Det er en uke praksis i første og tredje semester, og to uker i femte og sjette semester. Praksisen er både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Studiet er lagt opp med case-basert undervisning, slik at kontakten med hverdagen i praksis er sikret. I tillegg til praksis utenfor UiT vil det være praktiske oppgaver på lab, kjøkkenlab og ferdighetstrening. Studentene vil også være involvert i prosjekter rettet mot ulike grupper og relevante arenaer i samfunnet.

Fjerde semester er utvekslingssemester, og femte semester er "innreisesemester". Våre studenter kan reise i fjerde semester, og utenlandske studenter kan komme til UiT i femte semester. Av den grunn går femte semester på engelsk og nødvendig.

Iblandt vil det være internasjonale gjesteforelesere på besøk.

Bachelor i ernæring gir et godt, tverrfaglig grunnlag som kan brukes i flere ulike virksomheter. En kan for eksempel få jobb innenfor:

• Forebyggende helsearbeid
• Helseadministrasjon
• I pasientorganisasjoner
• Opplysningskontor
• Helse-/trenings-/frisklivssentraler
• Opplæring
• Næringsmiddelbedrifter
• Andre steder i privat sektor