Skriv ut Lukk vindu


 

Ernæring - bachelor

Fakta

Varighet:3 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelorgrad i ernæring
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse + MEROD
Søknadsfrist:15. april 2023
Søknadskode:186 708

Beskrivelse av studiet

Studentene lærer om ernæring og kostholdets betydning for kropp og helse. Utdanningen omhandler også ernæring i forebyggende helsearbeid for ulike grupper i samfunnet. Studentene vil gjennom ulike praksisarenaer blant annet lære om ernæringens rolle i helseinstitusjoner, både kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, samt rehabiliteringstjenester.

Studiet gir først en grundig innføring i humanfysiologi, celle- og molekylærbiologi og biokjemi. Deretter går man videre med kurs i makro- og mikronæringsstoffers betydning og omsetting i kroppen, ernæringsrelatert helse og sykdom og hvordan mat og ernæring kan brukes til å forebygge sykdom. Studentene lærer om næringsstoffanbefalinger og kostråd, og får kjennskap til hvordan ernæring kan brukes i behandling av de store folkesykdommene. Det blir lagt vekt på forskningsbasert undervisning og evne til å vurdere vitenskapelig litteratur på feltet. Gjennom hele studieforløpet er det vektlagt at studentene skal lære ernæring som en vitenskapsdisiplin gjennom å lære om ernæringsvitenskapelige forskningsmetoder.

Kommunikasjon, etikk og forberedelse/etterarbeid etter praksis er også temaer som går gjennom hele studiet. Studiet er variert, med laboratoriearbeid, gruppearbeid og prosjekter, tidlig pasientkontakt, folkehelsearbeid og globale og samfunnsmessige perspektiv på mat og ernæring. Studiet gir også rom for å ta et semester ved en utenlandsk institusjon.

Bachelor i ernæring gir et godt grunnlag som kan brukes i flere ulike virksomheter. En kan for eksempel få jobb innenfor forebyggende helsearbeid, helseadministrasjon, i pasientorganisasjoner, opplysningskontor, helse-/trenings/-frisklivssenter, eller i næringsmiddelbedrifter og andre steder i privat sektor. De fleste som tar bachelor i ernæring har som ambisjon å gå videre med vår master i klinisk ernæring, som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.


Oppbygging av studiet

Studieplan
10 stp. 10 stp. 10 stp.
1. sem. (høst) ERN-1000 Ernæring, individ og samfunn - 10 stp. ERN-1001 Matvarekunnskap og matvaretrygghet - 10 stp. HEL-0700 Samhandling, etikk og grunnleggende akademiske ferdigheter i helse– og sosialfag. - 10 stp.
2. sem. (vår) ERN-2009 Humanfysiologi - 15 stp. MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi - 15 stp.
3. sem. (høst) ERN-2001 Grunnleggende epidemiologi, statistikk og kostvurderingsmetoder - 15 stp. MBI-2001 Biokjemi - 10 stp. ERN-2010 Kommunikasjon, psykologi og praksis - 5 stp.
4. sem. (vår) ERN-2011 Makronæringsstoffer og energi - 10 stp. FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten - 10 stp.
5. sem. (høst)
6. sem. (vår) ERN-2025 Bacheloroppgave i ernæring - 10 stp.

Hva lærer du?

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Ferdigheter

Generelle kvalifikasjoner


Undervisning og eksamen

Bachelorstudiet er et fulltidsstudium på campus Tromsø. Studiet er bygd opp av emner med ulike størrelser. Studiet starter med en introduksjon til ernæring. I de første tre semestrene er en del av undervisningen felles med studenter i biomedisin, og noe av undervisningen felles med studenter i medisin og odontologi.

Programmet har variert undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, og legger vekt på at studentene både skal kunne jobbe godt i grupper og selvstendig, og studentaktive læringsformer.

De to temaene kalt profesjonell kompetanse i ernæring (PROFERN) og vitenskapelig kompetanse i ernæring (VITERN) går gjennom hele studiet. Underivsningen i VITERN skal fra første stund øve studentene i å ha systematisk, kunnskapsbasert tankegang, drive kritisk analyse av informasjon, og venne seg til livslang læring. PROFERN skal gi en tidlig smak på praksis, og være et forum for å diskutere og reflektere over kliniske og etiske problemstillinger som dukker opp i løpet av utdanningen og praksisen. Deler av undervisningen i PROFERN gjøres i mentorgrupper.

Eksamens- og vurderingsmetoder er utdypet i hvert emne. Der finner en også oversikt over arbeidskrav for de ulike emnene. Arbeidskravene må være oppfylt (godkjent) før studenten kan gå opp til eksamen. Sluttevalueringen er skriftlig og/eller muntlig eksamen, med vurderingsuttsrykket A-F, der F er stryk. Enkelte emner har bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk. Skriftlig eksamen blir avviklet digitalt. Til bacheloreksamen må studentene, i tillegg til en skriftlig oppgave, også gi en muntlig presentasjon med diskusjon etterpå.


Praksis

Det er en uke praksis i første og tredje semester, og to uker i femte og sjette semester. Praksisen er både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Studiet er lagt opp med case-basert undervisning, slik at kontakten med hverdagen i praksis er sikret. I tillegg til praksis utenfor UiT vil det være praktiske oppgaver på lab, kjøkkenlab og ferdighetstrening. Studentene vil også være involvert i prosjekter rettet mot ulike grupper og relevante arenaer i samfunnet.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Utveksling

Fjerde semester er utvekslingssemester, og femte semester er "innreisesemester". Våre studenter kan reise i fjerde semester, og utenlandske studenter kan komme til UiT i femte semester. Av den grunn går femte semester på engelsk og nødvendig.

Iblandt vil det være internasjonale gjesteforelesere på besøk.


Jobbmuligheter

Bachelor i ernæring gir et godt, tverrfaglig grunnlag som kan brukes i flere ulike virksomheter. En kan for eksempel få jobb innenfor:

Videre studier

Etter fullført bachelorstudium i ernæring er studentene kvalifisert for å søke til videre studier, for eksempel på mastergradsprogrammet i klinisk ernæring, som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Andre mastergradsprogram ved UiT eller andre steder, for eksempel master i folkehelse, master i samfunnsernæring eller master i generell ernæring, kan være aktuelle.