Direkte sitat
Direkte sitat
Et sitat er en gjengivelse av et utsagn. Et direkte sitat er en ordrett gjengivelse, mens et indirekte sitat er en omformulering (parafrasering) av et utsagn eller budskap fra en forfatter.
Når du bruker direkte sitater, skal henvisningen i teksten alltid inneholde forfatter, år og sidetallet. Dersom kilden ikke har sidetall må du bruke annen tilgjengelig informasjon som kan lette gjenfinningen for leseren (se Henvisning til en bestemt del av teksten).
Avskrift av flere ord uten korrekt sitering regnes som plagiat, selv om en eventuell henvisning til kilden finnes.
Korte sitat (færre enn 40 ord)
Korte direkte sitater skal stå i anførselstegn. Punktum kommer etter henvisningen.
Eks.:
«Tilpasset opplæring er både et middel og et mål» sier Svein Rognaldsen (2008, s. 205).
«Tilpasset opplæring er både et middel og et mål» (Rognaldsen, 2008, s. 205).
Lange sitat eller blokksitat (40 ord eller flere)
Lengre direkte sitater (40 ord eller flere) skal stå med marginnrykk, linjeskift før og etter, og uten anførselstegn. Punktum kommer før henvisningen.
Eks:
Svein Rognaldsen (2008) skriver at:
Tilpasset opplæring er både et middel og et mål. Myndighetene mener at tilpasset opplæring er et nødvendig virkemiddel dersom elevene skal nå læreplanens mål om faglig og sosial læring. Når dette kobles sammen med visjonene om enhetsskolen, blir tilpasset opplæring også et mål. Dermed er tilpasset opplæring ikke bare et pedagogisk, men også et politisk begrep. (s. 205)
Trykkfeil i sitat
Ved direkte sitater skal trykkfeil angis som de står i kilden. Feil etterfølges av [sic], det er latin for: slik står det.
Eks.:
«Toursim [sic] is imporant in this town.»
Utelatelser og tilføyelser
Hvis du utelater deler av en sitert setning, markeres det med tre punktum inne i skarpe klammer.
Eks.:
Rognaldsen (2008) sier at «dermed er tilpasset opplæring […] også et politisk begrep» (s. 205).
Når det er hensiktsmessig å legge til ekstra ord i et sitat, bruk skarpe klammer.
Eks.:
«Dermed kan [den enkelte læreren] betegnes som en vitenskapelig praktiker, en innovatør eller kanskje rett og slett en profesjonell yrkesutøver» (Skogen & Holmberg, 2002, s. 190).
Når det finnes kursiv i den opprinnelige teksten, skal det gjengis også med kursiv i sitatet. Hvis du selv vil utheve noe som ikke er uthevet opprinnelig, må du skrive [min utheving] like etter den uthevede teksten.