Medlemmer
Guro Kristine Edvinsen – Overingeniør Sjømatvitenskap
Edel O. Elvevoll – Professor Næringsmiddelteknologi
Ragnar Ludvig Olsen – Professor Dr. Philos, nesteleder Norges fiskerihøgskole
Hanne Bjerknes – Stipendiat
Vi står ovenfor 3 globale utfordringer, hjerte- og karsykdommer, matsikkerhet og miljøproblemer. Verdens befolkning vokser, og det er estimert at vi i 2050 vil komme til å trenge 70% mer mat enn det vi gjør i dag. 1 av 3 dødsfall er grunnet hjerte- og karsykdommer og vi ødelegger planeten. Så, hvordan kan vi løse disse problemene? Det er nettopp dette jeg forsøker å bidra med.
Inntak av sjømat er funnet å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. De tradisjonelle kildene til fisk kan imidlertid ikke tilfredsstille de globale humane behovene for næringsstoffer og spesielt omega 3 i fremtiden, og sjømatindustriens miljøpåvirkning kan debatteres. Vi er derfor avhengig av kontinuerlig vekst i havbruksnæringen for å produsere nok sjømat til den voksende befolkningen.
En avgjørende løsning kan finnes i havet, fisk fanget på lavere trofiske nivåer. Dette er maten som større fisk som laks og torsk spiser. Disse marine artene ligger lenger ned i næringskjeden og har et lavere karbonavtrykk. Siden matproduksjonen i dag er ansvarlig for en betydelig del av de globale miljøutfordringene, kan høsting på lavere trofiske nivåer ha en enorm innvirkning på miljøet. I tillegg til å være mer bærekraftig, representerer den lavtrofiske biomassen mye større volumer enn de tradisjonelle sjømatkildene.
De utvalgte artene jeg skal jobbe med er Calanus finmarchicus, sjøpølse, mikroalger, tang og mesopelagisk fisk. Disse er alle nye lavtrofiske arktiske marine ressurser med fremvoksende industrier. Vi håper at vi til slutt kan konkludere med at disse ressursene har helsefremmende effekter på hjerte- og karsykdommer som ligner på, eller er enda mer gunstig enn tradisjonell sjømat. Da kan vi høste havet med høyere økologisk effektivitet enn det som gjøres i dag – noe som kan gi oss betydelig mer biomasse, mat og næringsstoffer. Høsting lenger ned i havets næringsnett kan ha potensial til å løse tre globale utfordringer vi står ovenfor, hjerte- og karsykdommer, matsikkerhet og en mer bærekraftig matproduksjon.
Karl-Erik Eilertsen – Professor i Marin biokjemi/Sjømatvitenskap
Sjømat og helse
- Ernæring og kardiovaskulær sykdom (+ andre livsstilssykdommer)
- Biologisk aktive forbindelser i sjømat og annen marin biomasse (inkl. restråstoff eller lite utnyttet biomasse)
- Effekter av prosessering og tilberedning
- Optimalisering av næringsinnhold/funksjonell mat
Bioprospektering
- MabCent-SFI; Søken etter marine forbindelser som motvirker hjerte-karsykdom (inflammasjon, oksidativt stress mm.)
Monica Alterskjær Sundset – Professor i Dyrefysiologi, Merittert underviser
Pågående prosjekter:
- SECURE - Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety (Tverrfaglige satsninger, UiT - Norges Arktiske Universitet)
- Samarbeid om praksis i høyere utdanning (DIKU)
- Developing Feedback Literacy for Learning in Biology (Utviklingsmidler tildelt av Strategisk Utdanningsutvalg, UiT - Norges Arktiske Universitet)
- SLUSEN - Innovasjons- og forskningsprosjekt innen studieledelse, læring og undervisning i endring, NFR (Result, UiT)
Mari Johannessen Walquist – Førsteamanuensis
Sjømat og helse
- Bærekraftig utnyttelse av novel marine lav-trofiske ressurer og restråstoff
- Kardiovaskulær sykdom i sammenheng med ernæring
- Bioprospektering med fokus på bioaktive peptider og ekstrakter
- Molekylær bioteknologi
