• Miljømessig og sosial bærekraft
• Livssyklusanalyser 
• Produksjon-, prossesering-, og transport av sjømat, og en fornøyd konsument av alle former for mat
• Mat kvalitet
• Næringsinnhold i mat og matprodukter
• Miljøgifter
• Kjemiske analyser

Vi står ovenfor 3 globale utfordringer, hjerte- og karsykdommer, matsikkerhet og miljøproblemer. Verdens befolkning vokser, og det er estimert at vi i 2050 vil komme til å trenge 70% mer mat enn det vi gjør i dag. 1 av 3 dødsfall er grunnet hjerte- og karsykdommer og vi ødelegger planeten. Så, hvordan kan vi løse disse problemene? Det er nettopp dette jeg forsøker å bidra med. 

Inntak av sjømat er funnet å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. De tradisjonelle kildene til fisk kan imidlertid ikke tilfredsstille de globale humane behovene for næringsstoffer og spesielt omega 3 i fremtiden, og sjømatindustriens miljøpåvirkning kan debatteres. Vi er derfor avhengig av kontinuerlig vekst i havbruksnæringen for å produsere nok sjømat til den voksende befolkningen.

En avgjørende løsning kan finnes i havet, fisk fanget på lavere trofiske nivåer. Dette er maten som større fisk som laks og torsk spiser. Disse marine artene ligger lenger ned i næringskjeden og har et lavere karbonavtrykk. Siden matproduksjonen i dag er ansvarlig for en betydelig del av de globale miljøutfordringene, kan høsting på lavere trofiske nivåer ha en enorm innvirkning på miljøet. I tillegg til å være mer bærekraftig, representerer den lavtrofiske biomassen mye større volumer enn de tradisjonelle sjømatkildene.

De utvalgte artene jeg skal jobbe med er Calanus finmarchicus, blåskjell, mikroalger, tang og mesopelagisk fisk. Disse er alle nye lavtrofiske arktiske marine ressurser med fremvoksende industrier. Vi håper at vi til slutt kan konkludere med at disse ressursene har helsefremmende effekter på hjerte- og karsykdommer som ligner på, eller er enda mer gunstig enn tradisjonell sjømat. Da kan vi høste havet med høyere økologisk effektivitet enn det som gjøres i dag – noe som kan gi oss betydelig mer biomasse, mat og næringsstoffer. Høsting lenger ned i havets næringsnett kan ha potensial til å løse tre globale utfordringer vi står ovenfor, hjerte- og karsykdommer, matsikkerhet og en mer bærekraftig matproduksjon.

Sjømat og helse

- Ernæring og kardiovaskulær sykdom (+ andre livsstilssykdommer)
- Biologisk aktive forbindelser i sjømat og annen marin biomasse (inkl. restråstoff eller lite utnyttet biomasse) 

- Effekter av prosessering og tilberedning

- Optimalisering av næringsinnhold/funksjonell mat

Bioprospektering

- MabCent-SFI; Søken etter marine forbindelser som motvirker hjerte-karsykdom (inflammasjon, oksidativt stress mm.)

Pågående prosjekt

• SECURE - Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety (Tverrfaglige satsninger, UiT - Norges Arktiske Universitet)
• Physiological adaptations for ultra-endurance in long-distance sled dogs
• Samarbeid om praksis i høyere utdanning (DIKU)
• Developing Feedback Literacy for Learning in Biology (Utviklingsmidler tildelt av Strategisk Utdanningsutvalg, UiT - Norges Arktiske Universitet)
• Læringsakademiet ved Fakultetet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi, UiT - Norges Arktiske Universitet
• European University Alliance for Global Health (EUGLOH)- Member of the Project Team (EU funding from 2022)  
• SLUSEN - Innovasjons- og forskningsprosjekt innen studieledelse, læring og undervisning i endring, finansiert av NFR 2017-2022 (Result, UiT)

Veiledning PhD

1. Hedvig Elisabeth Mjøen (2022-2026), The Arctic University Museum of Norway, AMB, BFE. Genomic basis of eco-evolutionary responses to chaning environments in Arctic plant-herbivoee systems. Supervisors: Galina Gusarova, Monica A Sundset, Inger G Alsos, Gabriela Wagner.
2. Hanne Bjerknes (2021-2025), NFH. Effects of novel low-trophic arctic marine raw materials on the development of atherosclerosis. Supervisors: Karl- Erik Eilertsen, MA Sundset, Edel Elvevoll.
3. PhD Sara Meier  (completed Dec 2023), Institute of Pharmacology and Toxicology, University of Zurich, Switzerland. Seasonality of diurnal metabolomics and sleep in an Arctic ruminant. Supervisors: Prof. Reto Huber, Prof. Gabriela Schaepmann-Strub, Prof. Monica A Sundset, Dr. Gabriela Wagner, Prof. Dr. Steven Brown (deceased).
4. PhD Melanie Furrer (completed Nov 2022), University of Zürich, Switzerland (Neuroscience program). Circadian and homeostatic aspects of sleep regulation: From naturalistic models to clinical settings. Supervisors: Reto Huber, Gabriela Wagner, Steven Brown, Monica A Sundset.
5. PhD Alejandro Salgado-Flores (completed 2017) Gut metagenomics in relation to diet and methanogenesis in Arctic herbivores, ISBN 978-82-8266-140-9. UiT. Supervisors: Monica A Sundset, Phillip B Pope (Norwegian University of Life Sciences, Oslo), Andre-Denis G Wright (The University of Arizona, USA).
6. PhD Kirsti E Præsteng (completed 2012) Genetic identification and ruminal dosing of cellulolytic bacteria to reindeer in search of a future probiotic, ISBN 978-82-8266-040-2. UiT. Supervisors: Monica A Sundset, Svein D Mathiesen, Isaac KO Cann (University of Illinois, USA), Roderick I Mackie (University of Illinois, USA).
7. PhD Trine Glad (completed 2010) Antimicrobial resistance and bacterial diversity in Arctic Environments, ISBN 978-82-7589-313-8. UiT. Supervisors: Monica A Sundset, Kaare M Nielsen. 
8. PhD Pål Vegar Storeheier (completed 2003) Food intake and forage utilization in reindeer during winter, ISBN 82-7589-139-6. UiT. Supervisors: Monica A Sundset, Svein D Mathiesen.

MSc Thesis Advisor

1. Nora Qi Badkår Norli (2022-2023, 40 stp). Formativ tilbakemelding gjennom digitale flervalgsoppgaver i CANVAS. En kvalitativ studie av studentenes læringserfaring gjennom arbeid med flervalgsoppgaver i et fysiologi-emne på bachelor nivå. Veiledere: MA Sundset, Camilla Svensen, Cato Bjørndal.
2. Silje Hælen-Helgesson (2022-2023, 60 stp). The effect of endurance training on mitochondrial function in Siberian huskies and Alaskan huskies. Supervisors: MA Sundset, Chiara Ciccone, Ingebjørg Helena Nymo, Shona Wood, Lars Folkow.
3. MSc Irina Alexopoulou (2019-2020, 60 stp). Regulation of urokinase receptor (uPAR) cleavage by cancer associated fibroblasts (CAFs) in oral cancer. Veiledere: Synnøve Magnussen (IMB), MA Sundset. 
4. MSc Pernille Meyer (2019) Validation of DNA metabarcoding as a tool for diet analysis in reindeer (Rangifer tarandus tarandus L.) Supervisors: Galina Gusarova, Stefaniya Kamenova, Anne K. Brysting, Monica A. Sundset, Lars Folkow). Pernille was a MSc student at the Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, Department of Biosciences, University of Oslo - doing parts of her project with us in Tromsø.
5. MSc Marte Nilsen (2013) Ernæringsbasert metanproduksjon hos sau (Methane emissions from sheep).
6. MSc Kia Krarup Hansen (2012) Methane emissions from reindeer. Do reindeer fed lichens emit less methane than reindeer on a pelleted feed diet?
7. MSc Anders J Hamnes (2007) Evaluering av lokalprodusert gresspellet som fôr til rein og effekt av melassetilsetning.
8. MSc Vibeke F Kristiansen (2007) Ampicillin resistance and bacterial diversity in colon content from grey seals (Halichoerus grypus) and harbour seals (Phoca vitulina) at the coast of northern Norway.
9. MSc Pål Bernhardsen (2007) Bacterial diversity and ampicillin resistance in faecal content from polar bears (Ursus maritimus).

German Diploma Thesis Advisor

1. Alexandra Kohn (2008) Antibiotic usnic acid in lichens. Review and screening for usnic acid-resistant rumen bacterial strains from reindeer. Visiting Scholar.

Veterinary Medicine Thesis Advisor

1. Larsen AK & Marhaug T (2004) Digestion in polar bear - An anatomical study of the digestive system in Polar bear related to its ability to adapt to future climatic changes in the Arctic.

Sjømat og helse - med spesielt fokus på kardiovaskulær sykdom

Næringsinnhold i sjømat

Effekter av prosessering/tilberedning av mat

Bioaktive komponenter i mager sjømat