Harvard: Utforming av referanselisten

Harvard: Utforming av referanselisten

Alfabetisk

Det som står i henvisningen i teksten skal kunne finnes på alfabetisk plass i litteraturlista.

Innrykk

Hvis referansen er lengre enn ei linje, bruk innrykk på etterfølgende linjer - såkalt hengende innrykk.

Eks.:

Rafoss, K. (2006) Spill om spillemidler: en studie av idrettspolitiske beslutningsprosesser knyttet til finansiering, prioritering og lokalisering av store innendørsanlegg i Nord-Norge. HiF-rapport, 2006: 8. Alta: Høgskolen i Finnmark.

Hengende innrykk i Word (Windows):

Bruk hurtigkommandoen Ctrl+T. For å få vanlig avsnittsjustering igjen, bruk Ctrl+Shift+T.

Du kan bruke hurtigkommandoen i det du begynner på litteraturlista, eller markere teksten i litteraturlista og bruke kommandoen  i etterkant.

Hengende innrykk i Word (Mac):

Format -> Avsnitt -> Oppsett -> Innrykk og avstand -> Velg "Hengende" fra nedtrekksmenyen under Spesielt

Hvis en forfatter opptrer flere ganger

Først alle verk forfatteren har skrevet alene. Det eldste først. Deretter det han/hun har skrevet sammen med andre.

Sted og forlag

Hvis flere steder er angitt for forlagets tilholdssted: Bruk bare det som står først. Bruk den språkformen som står i boka, f.eks. Copenhagen, hvis det står slik. Hvis stedsnavn kan forveksles, tilføyes stat eller land. Eks.: Oxford, Ohio.

Kjente forlagsnavn kan skrives i kortform: Aschehoug. Man behøver ikke skrive Aschehougs forlag.

Sted mangler

Hvis stedsnavn mangler, skriv: (u.s.) der det skulle stått sted (u.s.) = uten sted.

Forlag mangler

Hvis forlag mangler, skriv: (s.n.) der det skulle stått forlag (s.n.) = sine nomine=mangler forlagsnavn. Man skal ikke oppgi trykkeri som erstatning for manglende forlag.

Årstall mangler

Hvis årstall mangler, skriv: (u.å.) der det skulle stått årstall (u.å.) = uten år.

Opplysninger om sted, forlag, år, m.m. funnet annet sted

Hvis opplysninger mangler i selve publikasjonen; prøv da å finne slike opplysninger i f.eks. Oria. Opplysninger funnet annet sted enn i selve publikasjonen settes i hakeparentes [ ].

Store og små bokstaver

Bruk vanlige skriveregler for hvert språk. Engelske boktitler skal ikke ha stor bokstav for hvert ord, selv om det står slik på tittelbladet.

I engelske tidsskrift- eller avistitler skal alle ord ha stor forbokstav, unntatt bindeord (eksempelvis; and, of, the, for).

Hovedtittel og undertittel

Undertitler skal som hovedregel skilles fra hovedtittel med et kolon, og undertittel skal starte med liten forbokstav, men når hovedtittel avsluttes med spesialtegn slik som eksempelvis ! eller ?, fjernes kolon og undertittel skal starte med stor forbokstav.

Eks.:

Erikson, M. G. og Gröhn, H. (2010) Riktig kildebruk: kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal akademisk.

eller

Chandon, P. et al. (2009) Does in-store marketing work? Effects of the number and position of shelf facings on brand attention and evaluation at the point of purchase, Journal of Marketing, 73(6), 1-17. https://doi.org/10.1509/jmkg.73.6.1

Forenkling for internettkilder

DOI (Digital Object Identifier)

Det er vanlig at tidsskriftartikler i databaser har doi. Man trenger ikke hentet-dato, URL eller databasens navn. Til sist i referansen oppgir man den aktuelle doi.

Forkortet URL

Hvis det er enkelt å finne et dokument fra ei hjemmeside, kan man oppgi URL til denne hjemmesida. Det kan være ønskelig dersom URL til selve dokumentet er veldig lang.

Hvis man antar at et dokument kommer til å bli flyttet internt i et nettsted, bør man kun oppgi URL til hjemmesida.

Ustabile internettkilder

Hvis man antar at dokumenet kommer til å bli fjernet fra nettet, bør man ikke bruke det som kilde, fordi andre ikke kan få lest dokumentet i ettertid. Sjekk om dokumentet fremdeles er tilgjengelig når du er ferdig med din tekst.

Pseudonymer/Anonyme forfattere/Initialer

Pseudonymer som er bygd opp som vanlige navn, føres opp med etternavnet først.

Eks.:

Borge, Bernhard  (pseudonym for André Bjerke).

Andre pseudonymer føres opp slik de står i kilden.

Eks.:

Et innlegg i avisa er undertegnet av: Irritert fotgjenger.

I teksten: (Irritert forgjenger, 2009)

I litteraturlista:

Irritert fotgjenger (2009) Hvorfor bruker ikke bilistene i Alta retningsviser? Altaposten, 18. september, s. 8.

Oversatte bøker

Hvis en bok er oversatt skal man ha med informasjon om oversetter og hvilket språk boka er oversatt fra i innførselen i referanselista. Denne informasjonen legges til etter bokas tittel. I henvisningen i teksten viser man kun til bokas forfatter(e).

Eks.:

I teksten:

(Forfatter, årstall, s. xx) ...
(Travelbee, 2001, s. 12) ...

I referanselista:

Etternavn forfatter, Initial. (årstall) Boktittel. Oversatt fra språk av Initial. Etternavn oversetter. Utgiversted: Forlag.

Travelbee, J. (2001) Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oversatt fra engelsk av K. M. Thorbjørnsen. Oslo: Gyldendal akademisk.

Oversette titler?

Man kan oversette titlene i litteraturlista hvis det er ønskelig.

Eks.:

White, L. (2001) Suomen kielioppia ulkomaalaisille [Finsk språklære for utlendinger]. 4. uud. p. Helsinki: Finn Lectura.

Praktiske tilleggsopplysninger

Litteraturlista er til for at leserne skal kunne finne fram til de kildene som er brukt. Hvis det er på sin plass, kan man legge inn ei opplysning til sist, på ny linje.

Eks.:

Dokumentet finnes i Idrettsforeningas arkivboks nr. 15, mappe 3.

Forkortelser

Hovedregelen er at man skal benytte forkortelser på samme språk som kilden man har brukt. Man kan også bruke latinske forkortelser. De er gyldige for alle språk.

Hvis man bruker et program som f.eks. EndNote, er det kun mulig med en språkform. Velg da samme språk som din egen tekst. EndNote setter inn en del forkortelser automatisk.

Tabellen viser aktuelle forkortelser: