Harvard: Henvisninger i teksten

Harvard: Henvisninger i teksten

Bruk av parenteser i teksten og alfabetisk litteraturliste, kalles for Harvard-systemet. Innenfor dette systemet finnes det mange stilarter. De varierer med tanke på tegnsetting og andre stiltrekk. Vi har benyttet Harvard-stilen, og laget en veiledning basert på boken Cite them right: the essential referencing guide (2019) av Pears og Shields.

UiTs studenter kan gjerne velge en annen stil enn Harvard. Det er imidlertid viktig å være ryddig og konsekvent.

Sidetall

Bruk sidetall i henvisningen etter årstall når du refererer til en bok eller lengre artikkel.

Eks.:

... (Karlsen, 2000, s. 34)
Ifølge Karlsen (2000, s. 34) ...

Dersom man benytter en spesiell del av en tekst, kan man henvise til sidetallsspennet.

Eks.:

Vi har her tatt for oss de viktigste nøklene til suksess i coaching, ifølge Berg (2006, s. 321-323)

Ved bruk av nettsider uten sidenummerering, kan avsnittsnummer brukes.

Eks.:

Dette vil påvirke utviklingen på området (Hansen, 2009, avsnitt 5).

Ved bruk av lover kan paragraf-tegnet benyttes.

Eks.:

(Helsepersonelloven, 1999, § 6)
eller (Helsepersonelloven, 1999, paragraf 6)

Forfatter(e)

Dersom forfatteren(e) er nevnt i teksten, utelater vi forfatternavnet i parentesen. Dersom både forfatter og årstall er nevnt i teksten, behøves ingen parentes.

Eks.:

Dette er også påpekt av Dalland (2007, s. 20).
Allerede i 2007 framhevet Dalland at dette er viktig.

Dersom det er 4 eller flere forfattere nevnes første forfatter etterfulgt av et al.

Eks.:

(Balmer et al., 2009, s. 14)

Dersom man henviser til flere forfattere med samme etternavn og som har publisert samme år skal initialer brukes.

Eks.:

(N. C. Boye, 2009, s. 12) og (H. Boye, 2009, s. 30)

Dersom en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c og så videre etter årstallet.

Eks.:

... (Eriksen, 1989a, s. 15)
...( Eriksen, 1989b, s. 25)

Flere henvisninger i samme parentes skilles med semikolon.

Eks.:

... (Andersen, 1989, s. 18; Berg, 1973, s. 80)

Pseudonymer som er bygd opp som vanlige navn, føres opp med etternavnet først.

Eks.:

Borge, Bernhard (pseudonym for André Bjerke)

Andre pseudonymer føres opp slik de står i kilden.

Eks.:

Et innlegg i avisa er undertegnet av: Irritert fotgjenger.

I teksten: (Irritert fotgjenger, 2009)

I litteraturlista:

Irritert fotgjenger (2009) Hvorfor bruker ikke bilistene i Alta retningsviser? Altaposten,18. september, s. 8.

NB!

Nettsider/ elektroniske dokumenter kan i mange tilfeller være uten personlig forfatter. I disse tilfellene må du finne ut om artikkelen er del av et større nettsted, og om navnet til nettstedet/organisasjonen kan oppgis som forfatter.

Utgave og opplag

Ny utgave betyr at boka er forandret.
Nytt opplag betyr at boka kun er trykket opp på nytt, nøyaktig lik forrige gang.
Vi bruker det året utgaven kom. Vi neglisjerer opplysninga om året for nytt opplag.

Eks.:

1. utg. kom i 2005. 3. oppl. kom i 2007. Bruk 2005. Vi skriver ikke at det er 1. utg.
2. utg. kom i 2008. 2. oppl. kom i 2010. Bruk 2008, og skriv 2. utg. etter tittelen.

Direkte sitater

Direkte sitater skal være nøyaktig gjengitt fra kilden, med sidetall. Har kilden benyttet f.eks. enkel apostrof og kursiv, skal også dette gjengis.

Kortere enn tre linjer

Korte sitater settes i anførsel, i løpende tekst.

Eks.:

Vi må huske at: « ’Funksjonshemmede’ kan sees som en kollektiv identitet, det vil si en tilskrivelse av fellesskap av noen andre» (Løvgren, 2009, s. 20).

Lengre enn tre linjer

Lag et eget avsnitt, med innrykk og luft over og under. Man kan også velge annen skriftstørrelse eller skrifttype. Oppgavetekniske krav sjekkes med faglærer/fagansvarlig. Man skal angi hvilken side (sider) sitatet er hentet fra. Fyll ut full henvisning i parentes etter sitatet, selv om forfatteren er nevnt i teksten.

Eks.:

Berg sier at en leders maktbase kan deles i to, nemlig stillingsmakt og personlig makt.

Stillingsmakt er som navnet indikerer, knyttet til den formelle stilling lederen har. Når lederen fratrer denne stillingen eller denne spesielle rollen på andre måter opphører, vil hun heller ikke ha noen stillingsmakt. Personlig makt er som navnet indikerer knyttet direkte til personen. Vedkommenede er ikke avhengig av en bestemt rolle for å ha makt. (Berg, 2003, s. 78)

Indirekte sitater (parafraser)

Omskriving av en kildes tanker og idéer, med dine egne ord og setningsstruktur, cirka samme lengde på original som parafrase.

Eks.:

Roland (2014, s. 25) sier at ved å provosere, er ofte hensikten å fremkalle en reaksjon hos motparten, og reaksjonen kan deretter utnyttes.

Kjente sitater

Det er ikke nødvendig med kildehenvisning ved bruk av meget kjente sitater.

Eks.:

Som Gro sa: «Det er typisk norsk å være god!»
Som Bjørnson sa: «Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?»

Trykkfeil i sitater

Ved direkte sitater skal trykkfeil angis som de står i kilden. Feil etterfølges av [sic], det er latin for: slik står det.

Eks.:

«Toursim [sic] is imporant in this town.»

Utelatelser og tilføyelser

For å få teksten til å flyte godt kan man kutte ut deler av ei setning, og man kan sette inn egne ord. Utelatelser markeres med [...] og tilføyelser settes i [ ].

Eks.:

Jette Fog sier om forskningsintervjuet: "[...] [at] det er vigtigt at give begrebslige forestillinger deres rette plads i forhold til den konkrete proces [...]" (1994, s. 71).

Sekundærkilder

Begrepet brukes om en kilde man har lest og som viser til et annet verk (primærkilde). En hovedregel er at du alltid skal gå til den kilden det henvises til (primærkilden), men dersom du f.eks. ikke får tak i primærkilden, må du vise i teksten at du bruker sekundærkilde.

Forfatter(e) av originalkilde tas med i henvisningen, etterfulgt av (årstall på primærkilde, sitert/referert i sekundærkilde).

Sidetall skal alltid tas med i henvisningen.

Eks.:

I følge Piaget (1965, referert i Gundersen og Moynahan, 2006, s. 237) ...

Alternativt kan du sette hele referansen inne i parentesen.

... (Piaget, 1965, referert i Gundersen og Moynahan, 2006, s. 237).

I referanselista fører du opp sekundærkilden, altså den kilden du har foran deg og har lest gjennom. Du skal ikke føre opp kilder i referanselista som du ikke har lest.

Eks.:

Gundersen, K. og Moynahan, L. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kjente kortformer

Dersom en publikasjon er godt kjent under et navn i kortform, kan denne brukes.

Eks.:

... (Barnekonvensjonen, 2003, s. 10).

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes om den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes. Ved de neste siteringene skriver du kortformen.

Eks.:

... (Norges rikskringkasting [NRK], 1999, s. 12).

Deretter:

... (NRK, 1999, s. 34).

Op.cit og ibid.

Noen bruker de latinske forkortelsene op.cit. (det siterte verk), og ibid. (samme sted), når de viser til samme verk flere ganger. Denne teknikken brukes sjelden i nyere tekster, fordi mange oppfatter den som lite leservennlig.

Eldre verk

Bøker som kom ut første gang for lenge siden, men er trykket opp på nytt; kanskje på nytt forlag eller med modernisert tekst: Angi første utgiverår og aktuelt utgiverår.

Eks.:

I teksten:
(Hamsun, 1917/2008).

I litteraturlista:
Hamsun, K. (1917/2008) Markens grøde. Oslo: Gyldendal. (Samlede verker; B. 10)

Bibelen, Koranen og andre klassiske verk med systematisk nummerert tekst: Angi hvilken oversettelses-versjon det er i den første henvisninga. I påfølgende henvisninger er versjon ikke nødvendig. Man trenger ikke å føre verket opp i litteraturlista.

For bibeloversettelser, se: https://bibel.no/nettbibelen

Eks.:

I teksten:
(Bibelen, 1. Kor. 11:3, 1978/85)
(Bibelen, 1. Kor. 11:3, 2005)
(Koranen, 5:3-4, 2000, overs. av E. Berg)