Velkommen til Systems Epidemiology Research Group ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for samfunnsmedisin. Vår forskning tar sikte på å fremme vår forståelse av årsakene til kreft og andre kroniske sykdommer, med fokus på befolkningens helse og biologiske prosesser. Vi mener at vår forskning er grunnleggende for å minimere forekomsten og byrden av disse sykdommene i fremtiden.
Vår forskningsgruppe er fokusert på det brede feltet epidemiologi, og dekker flere grener, inkludert populasjonsbasert epidemiologi og omics. Mange av våre prosjekter studerer sammenhengen mellom livsstilsfaktorer og helseutfall relatert til kreftforekomst og dødelighet. Vi er også dedikert til å forstå biologiske prosesser i kroppen før sykdom og knytte disse prosessene til eksponeringer, som livsstilsatferd og helseutfall. Disse prosjektene utnytter blodprøver som er lagret i vår biobank, og noen prosjekter involverer vevsprøver. Ved å bruke innsamlede blodprøver analyserer vi biomarkører som vitaminer og miljøgifter. Et viktig fokus under flere av våre prosjekter er sosial ulikhet i helse.
Vår forskningsgruppe er også involvert i internasjonale forskningsprosjekter og samarbeid, som du kan lese om i Våre prosjekter nedenfor.
NB: Vi er i ferd med å oppdatere vår norske nettside. For den nyeste informasjonen, vennligst besøk vår engelske nettside ved å klikke på denne lenken.
Forskningsinteresser:
Jeg er førsteamanuensis i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og forskningsgruppeleder for Systemepidemiologi. Jeg er også tilknyttet forskningsgruppen Fysisk aktivitet og Folkehelse. Mitt hovedforskningsfelt er innenfor kreftepidemiologi og livsstilsfaktorer, spesielt fysisk aktivitet og trening ved kreft. Et bredere fokus er også på sosiale ulikheter i (folke)helse og studenthelse og trivsel. Jeg har også interesse for forskning innen pedagogisk utvikling med studenter som samarbeidspartnere i å skape forskningsbasert undervisning.
Pågående prosjekter inkluderer: (se mer: Systemepidemiologi)
The research of Karina Standahl Olsen focuses on topics like
1) Breast cancer and molecular markers: investigating gene expression profiles and other markers in breast tissue and blood, and their association with breast cancer risk factors and outcomes.
2) Dietary factors and cancer: studying the impact of dietary patterns and nutrient intake on cancer development and progression, with a focus on breast cancer.
3) Blood biomarkers in cancer: analyzing circulating biomarkers and their relationship with various cancer types, including the role of inflammatory biomarkers in cancer risk.
4) Practical aspects of research on biobmarkers in cancer: collating sample collections for systems epidemiology and precision medicine, as well as biobanking practices.
5) Medication use and risk of cancer: modern methodological approaches combined with high-quality cohort and registry data, to address potenial impac of medication use on the risk of cancer (early phase project).
Publications are listed in the Cristin database.
Eg forskar først og fremst på nordisk kosthald, særleg i samband med kreft, men også andre helseutfall. Mange av prosjekta mine har vore på Kvinner og kreft-studien og ulike samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i Kvinner og kreft. Målet er å bidra til evidensbaserte kostråd og helsefremjande arbeid med utgangspunkt i sunt kosthald. Gjennom Kvinner og kreft-studien er eg med i European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition, eit stort nettverk som jobbar med å finna årsaker til kreft og bidra til kreftførebygging.
I tillegg har eg interessert meg for vekt, vektutvikling og slanking, både blant barn/unge og vaksne. Eg har også drive noko metodisk arbeid retta mot val av metodar for innsamling av kosthaldsdata, og matvaredatabasar.
Digital helseatferd
Helsekompetanse
Forskningsformidling
Digitale brukeropplevelser
Undervisning
Sosioøkonomisk ulikhet
Kvalitativ metode
Akademisk redelighet
Forskningsprosjekter
Prosjektleder og grunnlegger
Forsker /samarbeidspartner/medlem
Ernæringsepidemiologi
Kostholdsmønster
Regionale dietter
Bærekraftig kosthold
Nordiske matvarer
Matsystemer
Mikrobiota
Prosessert mat
Sammenhengen mellom kosthold og kolorektal kreft
Sammenhengen mellom kosthold og inflammasjon
Kreftepidemiologi
Brystkreft
Link til abstrakt på Folkehelsekonferansen.no
Innledning
Det er et gap mellom den kunnskapen vi har om god folkehelse og hva som gjøres i praksis av helsearbeidere og den generelle befolkning. Dette kan til dels skyldes feilslått forskningskommunikasjon (Brownson et al., 2018; Cunningham-Erves et al., 2021). Også norsk forskningskommunikasjon har denne utfordringen. Dårlig kvalitet på forskningskommunikasjon skaper ikke bare det tidligere nevnte gapet, men resulterer også i lave innvirkningskarakterer i norske EU-søknader om tilskudd. Problemet er at de fleste norske helseforskere ikke oppfyller de kommunikasjonskravene som er obligatoriske innen helsekommunikasjon, som kunnskapsmobilitet og utadrettede mål til et ikke-akademisk publikum (NFR, 2022). Det svenske forskningsrådet gjennomførte en undersøkelse i 2019 som tydelig viste at det ikke mangler motivasjon blant forskere for å gjøre mer forskningskommunikasjon. Det er heller mangel på ressurser blant dem for å gjøre det.
Denne studien ønsker å se på lignende faktorer som det svenske forskningsrådet har gjort i sin undersøkelse. Forskere har tradisjonelt inkludert en kommunikasjonsplan i sine tilskuddssøknader, men har hatt bare beskjedne insitamenter eller motivasjon til å gjennomføre planen etter tildeling. Følgelig har EU og Norges forskningsråd i økende grad krevd mer grundige og oppnåelige kommunikasjonsplaner i sine kunngjøringer om fordeling av forskningsmidler. Likevel bruker en forskningstung, tilskuddssøkende universitet som UiT Norges arktiske universitet mesteparten av kommunikasjonsressursene for ledelsesstøtte, intern kommunikasjon, administrasjon og strategisk politisk kommunikasjon (uit.no, 2023). Og det er fremdeles lite evidensbasert opplæring i forskningskommunikasjon av forskere ved universitetet.
Mål
I dette prosjektet vil jeg utforske den norske helseforskerens muligheter, motivasjon og kompetanse i helsekommunikasjon. I analysen vil jeg identifisere og analysere eksisterende og etablerte forskningskommunikasjonsprosesser brukt av norske helseforskere.
I tråd med dette vil vi betrakte forskningskommunikasjonsprosesser som en forhandling mellom forskeren og publikum. Jeg skaper en samtale med helseforskeren om kommunikasjonsstrategier, ved hjelp av
- Model of deficit/kunnskapsmangel-modellen og dialog i forskningskommunikasjon (Van der Sanden & Meijman, 2008)
- COM-B-rammeverket for å forstå forskerens atferd og hvordan den kan oppnå effekt av forskningskommunikasjon (Michie et al., 2011)
- «Mediatisation» begrepet om hvilke retninger forskning og forskningskommunikasjon beveger seg (Trench & Bucchi, 2021)
En slik analyse vil gjøre det mulig for oss å identifisere potensielle kunnskapshull blant forskerne, som igjen vil gjøre det mulig å fokusere på og dermed styrke helseforskernes kompetanse til å produsere ulike produkter av forskningsresultater. Dette vil igjen kunne styrke treffsikkerheten til den enkelte forskeren for å ønskede målgruppa (O’Sullivan & Carr, 2018; Straus et al., 2009).
Metode
Semi-strukturete enkeltintervju
Dette vil bli gjort gjennom semistrukturerte forskningsintervjuer med helseforskeren om kommunikasjonsstrategier (Simis et al., 2016; Trench & Bucchi, 2021; Van der Sanden & Meijman, 2008). Målet er å fange opp helseforskernes opplevde evner, motivasjon og mulighet for produksjon av kommunikasjonsprodukter basert på sine egne forskningsresultater. Det er kun forskningskommunikasjon som er rettet mot ikke-akademiske målgrupper som er med i denne studien (Hicks et al., 2018; Michie et al., 2011).
Utvalget som intervjues er helseforskere som er aktive formidlere, fra alle institutter på Helsefak ved UiT Norges arktiske universitet. Bakgrunnen for dette utvalget er et ønske å fange opp forskere som er bevisste på sine formidlingsaktiviteter og som representerer hele Helsefak.
Rådataen blir transkribert ved hjelp av AI og data programmer som er trent på å forstå norske dialekter samt å gjøre lyd til tekst. Jeg går deretter gjennom transkriberingene for kvalitetssjekk.
Transkripsjoner av intervjuene vil bli kodet og analysert for å identifisere temaer knyttet til forskernes opplevde evner, motivasjon og muligheter for forskningsproduksjon som går utover det akademiske publikumet. I intervjuene vil jeg også diskutere hva forskningsformidling er for den enkelte, samt begreper som er knyttet til "kunnskapsoverføring" generelt.
Foreløpige resultater
Jeg har kommet litt over halvveis i intervjuene mine og ser foreløpig noen trender i datainnsamlingen:
Formidling eller kommunikasjon
I tråd med Bucchi et.al.s samt Rödder and Schäfer, 2010, diskusjon rundt begrepet «mediatisation» så vender helseforskeren seg raskt til media som hoved-mellommannen/stakeholder/gatekeeper/target audience (Trench & Bucchi, 2021)
Forskerne har alle både bra og dårlige erfaringer med å bruke media i deres forskningsformidling. Det spesielt de eldste forskerne som har gode erfaringer ved bruk av media. Disse resultatene leder videre til at det er nettopp forskningsformidling, og ikke forskningskommunikasjon, som settes søkelys på i sammenheng med media. Her menes forskningsformidling med en enveis-rettet kommunikasjonsprosess fra avsender til mottaker(Van der Sanden & Meijman, 2008).
Forskningskommunikasjon derimot, åpner for en toveis dialog mellom avsender og mottaker. De forskerne som nevner at de er i dialog med målgruppen har også forskningskommunikasjon med i fra starten av et forskningsprosjekt. Begrepene brukermedvirkning, patient and public involvement (PPI) og stakeholder involvement dekker noe av det som mine intervjuer avdekker hos de som tenker utover media i sin forskningskommunikasjon(Koskinas et al., 2022; Van der Sanden & Meijman, 2008).
Kompetanse, motivasjon og ytre mulighet
Helseforskeren er motivert for å kommunisere sin forskning. Flere understreker også at forskningskommunikasjon/formidling som er deres motivasjon for å drive med forskning.
De som er aktive kommunikatører sier at de ikke nødvendigvis har tid til det, men at de tar seg tid til det. De uttrykker også misnøye med manglende insentiver og ressurser for forskningskommunikasjon fra universitetet.
Forskerne mener selv at de har tilstrekkelig kompetanse til å produsere mediasaker enten ved hjelp av journalister eller ved å skrive selv.
De av forskerne som jobber med forskningskommunikasjon (til forskjell for forskningsformidling) i deler eller hele forskningsprosessen mener at de i utgangspunktet ikke hadde kompetanse til å planlegge strategisk kommunikasjon, men at det har måtte lære seg dette gjennom pedagogisk teori og kommunikasjonsteori.
Dette er kun deler av min studies resultater – studien er enda ikke blitt publisert. Ta kontakt hvis du vil vite mer om min studie!
Referanser:
Hicks, D. J., Stahmer, C., & Smith, M. (2018). Impacting capabilities: A conceptual framework for the social value of research. Frontiers in research metrics and analytics, 3, 24.
Koskinas, E., Gilfoyle, M., & Salsberg, J. (2022). Exploring how patients, carers and members of the public are recruited to advisory boards, groups and panels as partners in public and patient involved health research: A scoping review protocol. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2021-059048
Michie, S., Van Stralen, M. M., & West, R. (2011). The behaviour change wheel: a new method for characterising and designing behaviour change interventions. IMPLEMENTATION SCIENCE, 6(1), 1-12.
O’Sullivan, P. B., & Carr, C. T. (2018). Masspersonal communication: A model bridging the mass-interpersonal divide. New Media & Society, 20(3), 1161-1180.
Straus, S. E., Tetroe, J., & Graham, I. (2009). Defining knowledge translation. Cmaj, 181(3-4), 165-168.
Trench, B., & Bucchi, M. (2021). Routledge handbook of public communication of science and technology. Routledge.
Van der Sanden, M. C., & Meijman, F. J. (2008). Dialogue guides awareness and understanding of science: an essay on different goals of dialogue leading to different science communication approaches. Public understanding of science, 17(1), 89-103.
Anvendt statistikk; Billedanalyse; Clustering; Divergence functions; Feature selection; Føflekkreft; Brystkreft; Genuttrykk
Fibromyalgiepidemiologi, Livsløpepidemiologi
Marie W. Lundblad er postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin, det helsevitenskapelige fakultet. Hun er tilknyttet forskergruppen Systemepidemiologi og er ass. medlem i forskningsgruppen Kroniske sykdommers epidemiologi. Hun jobber for tiden med trender i overvekt/fedme og forekomsten av fedme-relatert kreft ved bruk av Kvinner og kreft, HUNT og Tromsøundersøkelsen (se mer informasjon på prosjektets nettside). Andre interesseområder inkluderer kroppssammensetning (målt med DXA) og metabolsk helse.
BSc, Nutrition and Dietetics; MPH, Public Health
Research interests: #evidence-based practice, #systematic reviews, #biases in the literature, #sustainability and planetary health, #public health and disease prevention, #obesity, #nutritional therapy in oncology
I am currently working with Nutritional and Environmental Epidemiology as a doctoral research fellow, affiliated to both the Changing Arctic Research School, and the Department of Community Medicine at the Faculty of Health Sciences. My PhD project is mainly about the sustainability aspects of the dietary consumption in Northern Norway. For more information, see: https://uit.no/research/changingarctic
My research interest is mainly on etiological factors in female cancers. In the project "Women's Lifestyle and Health" we try to identify potentially modifiable risk factors for cancers of the breast, ovarian, endometrium, colorectum and skin, as well as for cardiovascular diseases (myocardial infarction, stroke) and overall mortality. I am also interested in factors affecting cancer survival. I coordinate the Ugandan collaboration on infections diseases and cancer, where we are studying the role of infectious agents such as HIV, human papilloma viruses (HPV), and EBV in the etiology of cancer of the cervix uteri, conjunctiva, and Burkitt’s Lymphoma, hormones and cancer, cancer research in developing countries.
Perinatal epidemiology, registerforskning, global helse og miljøgifter
Forskningsinteresser
Undervisning
- Epidemiologi
- Migrene
- Kvinnelige kjønnshormoner
- Menopause
Jeg er ansvarlig for flere forskningsprosjekter innenfor miljø-, kreft- og perinatal epidemiologi:
I prosjektene benytter vi oss av data og blodprøver fra Kvinner og kreft-studien, Tromsøundersøkelsen og det nasjonale fødselsregisteret i Georgia.
I tillegg er jeg involvert i mange andre forskningsprosjekter innenfor liknende temaer.
Jeg er hovedveileder for 2 PhD-studenter og 1 postdoc . I tillegg er jeg bi-veilder for 3 PhD-studenter.
Selvrapportert helse og overlevelse i Kvinner og kreft-studien.
