SAMINOR 2

SAMINOR 2 er den andre helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, og ble gjennomført av Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet i årene 2012–2014.

SAMINOR 2 ble gjennomført i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse gjennomført i 25 kommuner med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Trøndelag. Undersøkelsen ble gjennomført i de samme områdene som SAMINOR 1. I tillegg ble Sør-Varanger kommune inkludert som ny kommune. I seks av kommunene ble bare enkelte kretser inkludert. Trinn 2 (den kliniske undersøkelsen) ble gjennomført i ti utvalgte kommuner, som alle hadde deltatt i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, trinn 1.

SAMINOR 2, trinn 1 – spørreskjemaundersøkelsen

I januar 2012 ble et 8-siders spørreskjema sendt ut til alle i alderen 18–69 år i den utvalgte regionen, sammen med et invitasjonsbrev (invitasjonsbrev på norsk og nordsamisk, invitasjonsbrev på norsk og lulesamisk, invitasjonsbrev på norsk og sørsamisk). Spørreskjemaet forelå på både nordsamisk, lulesamisk, og sørsamisk, i tillegg til norsk. Det var også mulig å fylle ut skjemaet på internett (kun på norsk). Statistisk sentralbyrå sto for utsendelsen på oppdrag fra Senter for samisk helseforskning. Påminnelse (påminnelse på norsk og nordsamisk, påminnelse på norsk og lulesamisk, påminnelse på norsk og sørsamisk) ble sendt to ganger til de som ikke hadde svart på det utsendte spørreskjemaet, etter ca. henholdsvis 6 uker og 4 måneder etter første invitasjonen.

Kommuner som ble invitert til å delta i trinn 1:

Finnmark:

Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa og Kvalsund, Sør-Varanger.

Troms:

Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland og Lavangen

Nordland:

Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen)

Nord-Trøndelag:

Røyrvik og deler av Namsskogan (Trones og Furuly) og Snåsa (Vinje)

Sør-Trøndelag:

Deler av Røros kommune (Brekken)

Utenom Alta og Sør-Varanger kommune hadde alle kommunene færre enn 4 000 innbyggere.

Oversikt over kommuner invitert til SAMINOR trinn 1

Deltakelse på trinn 1, spørreskjemaundersøkelsen

	Menn			Kvinner			Totalt
Alder	Antall inviterte	Antall deltakere	%	Antall inviterte	Antall deltakere	%	Antall inviterte	Antall deltakere	%
18-19	966	100	10,4	844	173	20,5	1 810	273	15,1
20-29	3 987	426	10,7	3 610	785	21,7	7 597	1 211	15,9
30-39	3 778	680	18,0	3 586	965	26,9	7 364	1 645	22,3
40-49	4 876	1 096	22,5	4 586	1 548	33,8	9 462	2 644	27,9
50-59	4 592	1 339	29,2	4 236	1 594	37,6	8 828	2 933	33,2
60-69	4 366	1 508	34,5	3 818	1 386	36,3	8 184	2 894	35,4
Totalt	22 565	5 149	22,8	20 680	6 451	31,2	43 245	11 600	26,8

For en nærmere beskrivelse av SAMINOR 2, trinn 1 – spørreskjemaundersøkelsen, se artikkel:

Brustad M, Hansen KL, Broderstad AR, Hansen S, Melhus M. A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health 2014, 73: 23147.

For forskere:

Spørreskjema med variabelnavn og koding

SAMINOR 2, trinn 2 – den kliniske undersøkelsen

SAMINOR 2, trinn 2 – den kliniske undersøkelsen, også kalt «Helse- og livsstilundersøkelsen» ble gjennomført av SSHF i 2012–2014 i ti utvalgte kommuner, som alle hadde deltatt i SAMINOR 1 og trinn 1 av SAMINOR 2. Denne undersøkelsen inkluderte et nytt spørreskjema, noen utvalgte kliniske undersøkelser og blodprøver.

Kommunene som ble valgt ut til å delta i SAMINOR 2, trinn 2

Skånland og Evenes (september–oktober 2012)
Karasjok (januar–februar 2013)
Kautokeino (februar–mars 2013)
Porsanger (april–mai 2013)
Kåfjord (september–oktober 2013)
Storfjord (oktober–november 2013)
Nesseby og Tana (februar–april 2014)
Lyngen (mai–juni 2014).

Gjennomføring av undersøkelsen

I forkant av undersøkelsen ble det etablert et samarbeid med kommuneledelsen i den enkelte kommune. De bisto med tilrettelegging i forhold til lokaler, frikjøp av helsearbeidere i kommunen og drahjelp for øvrig. SSHF leide eller fikk lånt lokaler i de ulike kommunene og etablerte en forskningsstasjon under perioden undersøkelsen pågikk. Det var i hovedsak lokale helsearbeidere som ble frikjøpt for å jobbe på forskningsstasjonen. Totalt 70 innleide medarbeidere var involvert i innsamlingen.

Målgruppen var hele befolkningen i alderen 40–79 år, uavhengig av om de deltok i trinn 1 eller ikke. Om lag en måned før undersøkelsen, ble det sendt ut en brosjyre i posten med informasjon om den kommende helseundersøkelsen (brosjyre på nordsamisk, brosjyre på kvensk). Noen uker senere ble det sendt ut en personlig invitasjon med informasjonsskriv (informasjonsskriv på nordsamisk), timeinnkalling (timeinnkalling på nordsamisk) og spørreskjema. Omtrent midtveis i undersøkelsesperioden mottok de som enda ikke hadde møtt opp en påminnelse i posten (påminnelse på nordsamisk).

Undersøkelsen besto av en klinisk undersøkelse og blodprøvetaking. Deltakerne ble også bedt på forhånd om å fylle ut et tilsendt spørreskjema og ta dette med til selve undersøkelsesstedet. Personer i aldergruppen 70–79 år fikk et eget spørreskjema tilrettelagt for eldre. Det er med andre ord to spørreskjema knyttet til trinn 2, ett skjema for aldersgruppen 40 til 69 år på 8 sider (spørreskjema på nordsamisk) og ett skjema for aldersgruppen 70 til 79 år på 4 sider (spørreskjema på nordsamisk).

Kliniske mål

Det ble gjort målinger av høyde, vekt, hofte- og livvidde, samt puls og blodtrykk.

Blodprøver

Det ble tatt ikke-fastende blodprøver. Langtidsblodsukker (HbA1c) og blodprosent (Hemoglobin) ble analysert på stedet. Alle deltakere fikk tilbud om skriftlig tilbakemelding på de undersøkelsene som ble gjort på stasjonen, inkludert langtidsblodsukker og blodprosent. Ved unormale funn ble deltakerne henvist videre til sin fastlege. Øvrige blodprøver ble frosset ned og sendt til UiT for lagring i biobank. Fettstoffer, biomarkører for diabetes, betennelsesreaksjoner og jernstatus, samt noen vitaminer ble analysert ved UNN høsten 2014. Våren 2016 ble D-vitamin analysert i Helsinki, Finland. Det er også foretatt miljøgiftsanalyser for et utvalg av deltakerne. Resterende blodprøver er lagret i biobanken for fremtidige analyser.

Deltakelse på trinn 2, den kliniske undersøkelsen

	Menn			Kvinner			Totalt
Alder	Antall inviterte	Antall deltakere	%	Antall inviterte	Antall deltakere	%	Antall inviterte	Antall deltakere	%
40-44	867	255	29,4	836	388	46,4	1 703	643	37,8
45-49	907	283	31,2	795	364	45,8	1 702	647	38,0
50-54	883	319	36,1	777	406	52,3	1 660	725	43,7
55-59	897	372	41,5	848	481	56,7	1 745	853	48,9
60-64	970	481	49,6	872	535	61,4	1 842	1 016	55,2
65-69	930	488	52,5	817	504	61,7	1 747	992	56,8
70-74	591	336	56,9	550	333	60,5	1 141	669	58,6
75-79	424	213	50,2	491	246	50,1	915	459	50,2
Totalt	6 469	2 747	42,5	5 986	3 257	54,4	12 455	6 004	48,2

For en nærmere beskrivelse av SAMINOR 2, trinn 2 – den kliniske undersøkelsen, se artikkel:

Broderstad, AR, Hansen S, Melhus M. The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scandinavian J Public Health 2019: 1403494819845574. Published online 6 May 2019.

Tilbakeføring til kommunene

Det er viktig å tilbakeføre kunnskapen til folket det forskes på. Som en del av dette arbeidet er det utarbeidet rapporter til alle kommuner som var inkludert i den kliniske undersøkelsen i SAMINOR 2 med utvalgte resultater fra egen kommune. Resultatene kan bidra til forebygging og igangsetting av tiltak for å fremme folkehelse og velferdstilbud i nord. SAMINOR-undersøkelsen kan derfor være et nyttig bidrag til å oppfylle kravene i Folkehelseloven. Resultatene avhenger imidlertid av deltakelse. Jo flere som har deltatt, desto mer nøyaktig bilde kan vi gi på folkehelsa i kommunene.

Finansiering:

Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra:

Regionale forskningsfond Nord-Norge
De tre nordligste fylkeskommunene
Helse Nord
Sametinget
Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS)
Helse- og omsorgsdepartementet

Ingen av disse instansene har interessekonflikter i undersøkelsen.