Rettsgenetisk Senter
Jon Terje Hellgren Hansen

Rettsgenetisk Senter (RGS) ved UiT Norges arktiske universitet er et offentlig DNA-analyselaboratorium. Senteret er blant annet akkreditert for rettsgenetiske analyser, dvs undersøkelser av biologiske spor og personprøver for politi og rettsvesen. Fra 2024 vil vi levere tjenester på rutinebasis for politi og rettsvesen.


Bakgrunnen for opprettelsen av RGS er Stortingets vedtak fra 2008 om å etablere et nytt offentlig DNA-analyselaboratorium ved UiT Norges arktiske universitet. De første årene var fokus for senteret utdanning, forskning og kompetanseoppbygging innen rettsgenetikk. I 2018 vedtok Stortinget at RGS skal levere DNA-analyser til politiet og har senere bevilget driftsmidler for dette. For tiden foregår det et omfattende prosjekt for å tilrettelegge IT-systemene hos politiet og laboratoriene. Etter planen skal RGS i juni 2024 kobles opp mot politiets IT-systemer slik at vi kan levere analyser på lik linje med OUS. RGS vil dekke alle politidistriktene fra og med Trøndelag og nordover, og utføre ca 15% av alle oppdrag i Norge. Men vi er allerede i gang med et pilotprosjekt hvor vi mottar prøver fra Troms politidistrikt.

 





Ansatte ved RGS
Ansatte ved RGS. Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT

Nyheter






Forskning

Forskning og fagutvikling er en sentral del av virksomheten til RGS. En overordnet målsetning for RGS er at analysevirksomhet og forskning skal være integrerte aktiviteter. Dette vil sikre vitenskapelig basert sakkyndighet, samtidig som at forskning og fagutvikling blir tuftet på erfaring fra arbeid med reelle saker.

Rettsgenetikk er i stadig utvikling ved at metoder forbedres og nye teknikker tas i bruk. RGS har flere forskningsprosjekt som har som mål å øke nytteeffekten av biologiske spor, både for etterforskningen til politiet og bevisførselen i retten. I ett av våre prosjekter ønsker vi å kartlegge hvordan man basert på genetisk informasjon i biologiske spor kan utlede informasjon om utseende til personen som har avsatt sporet, for eksempel biogeografisk opphav, hårfarge og øyefarge. Dette prosjektet kaller vi «Det biologiske vitnet», og baseres på bruk av massiv parallell sekvensering (MPS).

Vi har også mindre prosjekt hvor vi kartlegger genetiske markører som brukes i rettsgenetiske analyser, og hvordan man kan forbedre og kvalitetssikre metodene som brukes i for å analysere disse markørene.

Illustrasjonsbilde av rettsgenetisk forskningsarbeid.

Aktive prosjekter



Avsluttede prosjekter



Prosjektet "Enzymatisk rensing av sædceller for rettsgenetiske undersøkelser" ble i 2015 presentert i NRKs program "Schrødingers katt". Episoden kan du se her.

Siste publikasjoner fra våre forskere


Association between Variants in the OCA2-HERC2 Region and Blue Eye Colour in HERC2 rs12913832 AA and AG Individuals (Vitenskapelig artikkel) ARKIV / DOI
Experimental long-distance haplotyping of OCA2-HERC2 variants (Vitenskapelig artikkel) ARKIV / DOI
Association between copy number variations in the OCA2-HERC2 locus and human eye colour (Vitenskapelig artikkel) ARKIV / DOI

Undervisning

RGS er ansvarlig for mastergradskurset MBI-3013 Human Molecular genetics: medical and forensic genetics.

Vi tilbyr master- og bacheloroppgaver innenfor våre forskningsprosjekt. Se oversikt under «forskning».

Biologiske spor

Informasjon om rettsgenetiske undersøkelser

Nasjonal retningslinje for utførelse av rettsgenetiske undersøkelser i straffesaker


1. Påvisning av biologiske spor

Mottatte effekter og vattpinner granskes visuelt for synlige spor, noen ganger også ved hjelp av en lyskilde med ulike bølgelengder. Materialet kan så undersøkes videre med mer spesifikke biokjemiske tester eller mikroskopiske undersøkelser der lokalisering og type biologisk materiale kartlegges med større sikkerhet.

1.1 Påvisning av blod
Blod fra menneske påvises ved hjelp av en immunkromatografisk metode som er spesifikk for glykoforin A i humant hemoglobin (RSID Blood, Galantos Genetics). Resultatet rapporteres som “det ble påvist tegn på blod fra menneske” hvis denne metoden gir en positiv reaksjon.

1.2 Påvisning av spytt
Orienterende undersøkelser for enzymet α-amylase, som finnes i spytt, foretas med Phadebas (Magle Life Sciences). Tilstedeværelse av spytt bekreftes nærmere ved hjelp av en immunkromatografisk metode som anses å være spesifikk for α-amylase i humant spytt (RSID Saliva, Galantos Genetics). Resultatet rapporteres som “det ble påvist tegn på spytt fra menneske” hvis denne metoden gir en positiv reaksjon.

1.3 Påvisning av sæd
Orienterende undersøkelse for sæd gjennomføres med fenolftaleinfosfatreagens som reagerer med sur fosfatas i sædvæske. Metoden kan også gi utslag ved andre kroppsvæsker som for eksempel skjedesekret. Tilstedeværelse av sædvæske bekreftes nærmere ved hjelp av en immunkromatografisk metode som anses å være spesifikk for semenogelin i human sædvæske (RSID Semen, Galantos Genetics). Resultatet rapporteres som “det ble påvist tegn på sædvæske fra menneske” hvis denne metoden gir en positiv reaksjon. Sædceller påvises ved hjelp av mikroskopi etter farging av sædceller med en immunkjemisk metode som er spesifikk for humane sædceller (SPERM HY-LITER, Galantos Genetics). Resultatet rapporteres som “det ble påvist sæd fra menneske” hvis det identifiseres sædceller ved hjelp av denne metoden.


2. Sikring og uttak av prøvemateriale

For innsendte vattpinner vil vatten klippes av og overføres til prøverør. Innsendte effekter vil avtørkes med vattpinner på laboratoriet. For myke effekter som tøy kan relevant område klippes ut og overføres til prøverør før videre analyse.

For DNA-kort med person- og referanseprøver stanses det ut to prøver slik at prøven kan analyseres dobbelt. Dobbel analyse gjøres for at man skal få en så sikker person/referanseprofil som mulig. Person/referanseprofil sammenlignes med DNA-profilene fra relevante spor, eventuelt oversendes DNA-registeret etter gjeldende regelverk.


3. DNA-undersøkelse

Utgangsmateriale for analysen er DNA (fra deoxyribonucleic acid), også kalt arvestoff. DNA finnes i alle kjerneholdige celler i kroppen der det er organisert i kromosomer. DNAet består av to kopier hvorav en kopi er nedarvet fra mor og en kopi nedarvet fra far. Arvematerialet er unikt for hvert menneske med unntak av eneggete tvillinger. Nære slektninger vil ha flere genetiske likhetstrekk enn ubeslektede individer.

DNA-undersøkelsen starter med at DNAet fra sporet renses og mengdebestemmes. Dersom det påvises tilstrekkelig mengder DNA i prøven fremstilles så en DNA-profil som kan sammenlignes med person- og referanseprofiler.

3.1 Rensing og mengdebestemmelse av DNA
Før en DNA-profilanalyse kan utføres må DNA i prøven renses (ekstraksjon). Til dette benyttes ulike rensemetoder (f.eks. Prepfiler Express, Thermo Fisher Scientific), avhengig av prøvens art, mengde og beskaffenhet.

Prøver med sæd kan også inneholde andre celletyper, som f.eks. slimhinneceller fra fornærmedes skjede. Ved ekstraksjon av DNA fra slike spor gjøres det vanligvis en adskillelse av sædceller fra andre celler. Det oppnås dermed to fraksjoner av sporet: en fraksjon som inneholder overveiende DNA fra sædceller (sædcellefraksjon) og en fraksjon som inneholder overveiende DNA fra andre celler (restcellefraksjon). Det fremstilles vanligvis en DNA-profil for begge fraksjonene. Hvis mengden sædceller er veldig liten i sporet, er det imidlertid mulig at sædcellefraksjonen inneholder en betydelig andel DNA fra andre celler enn sædceller (restceller). Dette vil gi en blandingsprofil som representer både sædceller og restceller.

Den totale DNA-mengden, mengden mannlig DNA, samt sporprøvens DNA-kvalitet bestemmes ved DNA-kvantitering (Quantifiler Trio, Thermo Fisher Scientific). Resultatene benyttes for å optimalisere videre analyse og som støtte ved senere tolkning av DNA-profilen for prøven. Hvis mengdebestemmelsen viser at det er DNA i prøven, rapporteres det som “det ble påvist DNA fra menneske”. Ved fravær av DNA, eller veldig begrensede mengder av DNA utføres det ikke DNA-profilanalyse. Det rapporteres da at “det ble påvist DNA i mindre mengder enn det som erfaringsmessig kan gi en informativ DNA-profil".

3.2 DNA-profilanalyse
Prøver med tilstrekkelig DNA settes opp på DNA-profilanalyse. Som anbefalt av ENFSI (European Network of Forensic Science Institutes) og Interpol, benyttes det fastlagte DNA-markører (av typen STR = Short Tandem Repeats som ikke koder for kjente egenskaper), samt en markør som viser kjønn. Den rutinemessige DNA-undersøkelsen utføres med Promega Fusion 6C analysekit som omfatter 23 autosomale markører og tre markører på det mannlige kjønnskromosomet (Y-kromosomet).

Kombinasjon av allelene (DNA-typer) som påvises for de undersøkte DNA-markører i et spor eller en person, kalles for en DNA-profil. For hver person påvises det ett eller to alleler i hver av de undersøkte DNA-markører. En persons DNA-profil anses å være unik hvis nære slektninger kan utelukkes som alternativ kilde. Sannsynligheten for å finne en annen, ubeslektet person med samme DNA-profil i Norge er mindre enn 1 i 1 milliard.


4. Vurdering av DNA-resultater

Basert på DNA-profilen, vurderes det om det finnes DNA fra en eller flere personer i prøven og hvilket kjønn person(ene) har. Hvis det påvises en eller to alleler innenfor hver DNA-markør, gir resultatene vanligvis holdepunkter for at sporet stammer fra kun en person. Hvis det påvises mer enn to alleler innenfor en eller flere DNA-markører, er det holdepunkter for at det er DNA fra mer enn en person i sporet. Det kan også være store mengdemessige forskjeller i DNAet, slik at DNA-profilen kan deles inn i en hovedkomponent og tilblanding. Lave DNA-mengder og/eller dårlig DNA-kvalitet i sporprøven kan føre til en ufullstendig DNA-profil.

Hvis det foreligger person- og referanseprøver i saken, sammenlignes DNA-profilen for disse med DNA-profilene til de relevante biologiske spor i en sak. Det gjøres da en vurdering om resultatet enten gir støtte for at prøven inneholder DNA fra aktuelle person(er), eller støtte for at prøven inneholder DNA fra en annen person. I hovedsak benyttes følgende resultat- og konklusjonsgrader:

Vurderingene gjelder ikke ved sammenligninger med DNA-profiler fra nære slektninger av gjeldende person. Eneggete tvillinger har identiske DNA-profiler, og biologiske søsken har en mye større sannsynlighet for en identisk DNA-profil enn ubeslektede personer. Fjernere former for slektskap er vanligvis uten praktisk betydning.

DNA-resultatet må alltid ses i sammenheng med øvrige omstendigheter i saken. Det må også vurderes når og hvordan det undersøkte biologiske materiale kan ha blitt avsatt. Slike vurderinger inngår vanligvis ikke i den sakkyndige uttalelsen.

Ansatte


Rettsgenetisk Senter


Rettsgenetisk senter, UiT Norges arktiske universitet
Postboks 6050 Stakkevollan, 9037 Tromsø
Kontaktperson: Thomas Berg, Leder
77 62 32 48 / 77 64 54 82
RGS@helsefak.uit.no
Logg inn / Login