Vi lever i en verden med knapphet på ressurser. Overfiske, tap av artsmangfold og habitat, global oppvarming og havforsuring er bare noen av de lokale og globale utfordringene vi må ta tak i for å sikre bærekraftige samfunn. I tillegg til å være utfordringer i seg selv, henger disse faktorene sammen med hverandre og hvordan vi lever. Bio-økonomisk analyse, som kombinerer økonomiske og biologiske prinsipper, kan gi verdifull innsikt i disse sammenhengene og gi innspill til hvordan vi bør forvalte de godene naturen kan by på.
Vår forskning spenner derfor fra enkeltressurser som torsken og enkeltnæringer, som torskefiskeriene, akvakultur og oljenæringen, til forholdet mellom næringer, og hvordan disse påvirker og påvirkes av økosystemet som helhet. I tillegg ser vi på verdier som ikke så lett fanges opp i markedet: hva er en fisketur i midnattssolen verdt?
MRØ forskningsgruppen 2023 i Engenes, Ibedstad
Det er flere studieløp som kan lede fram til spesialisering innen ressursøkonomi ved Universitetet i Tromsø.
En mulighet er å ta en Master i Samfunnsøkonomi etter å ha tatt en relevant bachelorgrad, der masteroppgaven skrives innen ressursøkonomi.
En annen mulighet er å studere Fiskeri og Havbruksvitenskap, følge retningen Fiskeriforvaltning og skrive master innen ressursøkonomi.
En tredje mulighet er å ta relevant bachelor, og så søke opptak på den engelskspråklige masteren International Fisheries Management, og velge økonomispesialisering, samt skrive master innen ressursøkonomi.
Lyst å skrive masteroppgave innen miljø- og ressursøkonomi?
Er det noe du er nysgjerrig på eller har lyst å undersøke nærmere?
Gruppen har noen midler tilgjengelig for at du skal kunne gjennomføre en spennende masteroppgave. Under finner du noen forslag til temaer som kan veiledes av MRØ forskningruppen.
Eksterne effekter i konvensjonell oppdrett
Oppdrett i sjømærer har effekter på livet i havet og elvene ved bl.a. lakselus, rømming, forspill og medisinrester. Omfanget av slike eksterne effekter varierer og det samme gjør skadene. Basert på hva naturviterne vet – foreta bioøkonomiske eller nytte-kostnadsanalyser av konvensjonell oppdrett. Eventuelt å sammenlikne med Grønne konsesjoner.
Nytte-kostnad analyse økosysteminngrep
I avisene leser vi diskusjoner om økosysteminngrep: kalking mot kråkeboller for å få opp tareskogen og fiskeyngel produksjonen; utsett av smolt for å øke innsig av laks, o.l. Hva er de mulige økonomiske gevinster og kostnader?
Bioøkonomisk analyse av hummer
Sterk etterspørsel etter hummer har medført kraftig desimering av bestanden. Flere tiltak for beskyttelse og vekst er innført, bl.a. hummer reservater (marine verneområder), kortere fiskeperioder, redskap begrensninger og minstemål. En god del biologisk kunnskap finnes i ulike forskningsrapporter. Oppgaven skal analysere de økonomiske nytte og kostnads elementer av forvaltning – ved hjelp av bioøkonomisk teori , nytte-kostnad analyse og næringsøkonomi.
Følgende temaer er inspirert av internasjonale konferanser i miljø-økonomi og fiskeri:
Kanskje er du interessert i å skrive en hovedoppgave i bedriftsøkonomi (se HHT - Handelshøyskolen)? Du kan for eksempel lage en lønnsomhets- eller investeringsanalyse av et bestemt prosjekt innen fiskeri eller havbruk.
For de som ønsker å fordype seg videre i ressursøkonomiens forskningsverden, kan en doktorgrad være av interesse. En liste over PhD-prosjekter med Miljø- og ressursøkonomisk gruppe (MRØ) er her.
Du finner også kursprogram som er tilbudt av Miljø- og ressursøkonomisk gruppe (MRØ) her.
Her er noen eksempler på hva studentene forsket på og hva de som uteksaminerte miljø- og ressursøkonomer fra MRØ jobber med:
Mona Bue skrev masteroppgaven "Rekefisket i Barentshavet: en bioøkonomisk analyse av marine reservat i forvaltningen av bifangstbestand". Hun jobber i dag som miljørådgiver i Statens Vegvesen.
Elin Kolsvik skrev masteroppgaven "Optimal fangstalder for norsk arktisk torsk: predasjonskostnader inkludert i Beverton & Holt's årsklassemodell". Hun er i dag seniorrådgiver og fagansvarlig innen marin bioteknologi og marint restråstoff i Innovasjon Norge.
Sverre Johansen skrev masteroppgaven “Næringsøkonomiske effekter av institusjonell ulikhet : en komparativ studie av det institusjonelle rammeverket og fiskerinæringen på Island og i Norge” . Etter å ha jobbet som avdelingsdirektr i Fiskeri- og kystdepartementet, ble han tilsatt i stillingen som fagsjef pelagisk i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Han er nå generalsekretær i Norges Fiskarlag.
Guri Hjallen Eriksen skrev masteroppgaven "Kongekrabbens predasjonskostnader: en bioøkonomisk analyse av kongekrabbebestanden i norsk økonomisk sone". Hun jobbet lenge i Fiskeri- og kystdepartementet, men arbeider nå i Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA.
Nguyen Thi Hoa Hong skrev masteroppgaven "Co-management in Trao Reef Marine reserve, Vietnam – A transaction costs approach". Hun arbeider i fiskeridirektoratet i Vietnam.
Hallveig Olafsdottir skrev masteroppgaven "Resource tax, Quality of Fishing Rights, and Economic Performance A comparative study of the fishing sectors in Iceland and Norway". Hun jobber i Nærings- og innovasjonsdepartementet på Island.
Biodiversity is declining at rates unprecedented in human history. This suggests the ways we currently use to manage our natural environment are failing, sagt av Viktoria Kahui som er universitetslektor i miljøøkonomi i Otago Universititet. Se mer via Granting legal ‘personhood’ to nature is a growing movement – can it stem biodiversity loss? (theconversation.com)