HEL

Holistic education and learning

Svein Erik Jamt

HEL - Holistic Education and Learning. We focus on holistic and interdisciplinary teaching and learning in kindergartens, schools, and teacher education, which are important for the present and the future. This includes topics such as sustainability, life skills, and quality of life, Sami and Kven culture, as well as place-based and nature-based pedagogy. Our research is grounded in Sami relational perspectives and values for sustainability (Northern Sami: birgejupmi - survival) and life skills (Northern Sami: birget - to manage)

What is holistic education and learning?

The goal of holistic education is to facilitate the development of the whole person and support their relational connection to take care of themselves, other people, and nature (Miller et al., 2019). The concept of wholeness has evolved from indigenous perspectives where nature and humans are not separate, but form a whole that mutually influences each other and is relationally connected (Virtanen et al., 2020). Holistic approaches to learning are about supporting the development of a child's various intelligences and characteristics (physical, social, emotional, cognitive, creative, moral, and individual) (Gardner, 2000). According to Parker & Thomsen (2019), characteristics of holistic learning principles include:

  • active and engaging learning
  • cooperative and collaborative learning
  • experimental learning
  • inquiry-based learning
  • problem-based learning
  • project-based learning
  • guided discovery learning
  • play-based learning
  • creative learning

Holistic learning is a response to an instrumental and intellectual approach to learning. It particularly recognizes bodily and place-based experiences (John Dewey), innovation and reflection (Francis Parker), as well as finding meaning and purpose in learning through self-actualization (Abraham Maslow). Holistic thinking is based, among other things, on educational perspectives from Friedrich Fröbel (1782-1852), John Dewey (1859-1952), and Maria Montessori (1870-1952), and includes principles and values that uphold the dignity, quality of life, joy, and meaning of fellow human beings in a global and sustainable perspective.

The idea is that children learn best when they are engaged in learning experiences that are meaningful and enjoyable. Holistic learning encourages students to explore their interests and express themselves creatively in various ways. It also emphasizes the importance of the local environment, nature, and community, as well as providing children with the belief in themselves to become authentic and responsible citizens.

References

  • Gardner, H. E. (2000). Intelligence reframed: Multiple intelligences for the 21st century. Hachette UK.
  • Miller, J. P., Nigh, K., Binder, M. J., Novak, B., & Crowell, S. (2019). International Handbook of Holistic Education. Routledge.
  • Parker, R., & Thomsen, B. S. (2019). Learning through play at school. A study of playful integrated pedagogies that foster children's holistic skills development in the primary school classrom. T. L. foundation. https://research.acer.edu.au/learning_processes/22/
  • Virtanen, P. K., Siragusa, L., & Guttorm, H. (2020). Introduction: toward more inclusive definitions of sustainability. Current Opinion in Environmental Sustainability, 43,77-82. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.cosust.2020.04.003

This text has been translated from Norwegian to English by ChatGTP 3.5 from https://chat.uit.no/ 

News





Members


Projects



Publications and editor roles:

All publications in HEL by core members from 2019 are found here.

Latest publications:

  • Bergan, V., Heim, G., Strandli, E. & Utsi, T.Aa. (2024). Samisk tradisjonell kunnskap og verdier for bærekraftig praksis. I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (2.utg.) (s. 43-64). Universitetsforlaget. 
  • Bergan, V., Nylund, M. B. & Midtbø, I. L. & Paulsen, B.H.L. (2024). The teachers’ role for engagement in foraging and gardening activities in kindergarten. Environmental Education Research, 30(1), 68-82. DOI: 10.1080/13504622.2023.2181271  
  • Drageset, O.G., Sæther, K.-A., Antonsen, Y., Steele, A. R., Killengreen, S.T. & Unhjem, A. (2024) Using Research & Development to establish coherence in initial teacher education. I Hatlevik, I.K.R., Jakhelln, R., & Jorde, D. (Eds.). Transforming University-based Teacher Education through Innovation: A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge.
  • Isaksen, M., Ødegaard, M. & Utsi, T. Aa. (2024). Science Textbooks: Aids or Obstacles to Inquiry Teaching? Science Teachers’ Experiences in Norwegian Secondary Schools. Science & Education 2024 https://link.springer.com/article/10.1007/s11191-023-00492-x 

2023:

  • Antonsen, Y., Jakhelln, R., Aspfors, J., & Bjørndal, K. E. W. (2023). Solo, collaborative or collective? Newly qualified teachers’ experiences of being stirred into induction practices. European Journal of Teacher Education, 1–19. https://doi.org/10.1080/02619768.2023.2227339
  • Bergan, V. & Laiti, M. (2023). Foraging Eco-Ethology, Incentives and Motivations in the Kindergartens of Norway Based on Sámi and Norwegian Cultures. Genealogy, 7(3):57. https://doi.org/10.3390/genealogy7030057  
  • Enoksen, E. & Krempig, I. W. (2023). Reindrift i friluftslivundervisning – «rein happening» eller læring? I G. Figenschou, S.S. Karlsen & H.C. Pedersen (Red.). ÁVDNET – samiske tema i skole og utdanning (s. 100-119).  Universitetsforlaget.  
  • Heim, G. & Wang, O. J. (2023). Block and unplugged programming can be mutually beneficial: A study of learning activities in a 6th grade class in Norway. Frontiers in Education, 8, 1138285. https://doi.org/10.3389/feduc.2023.1138285
  • Heim, G. (2023). Samisk matkultur. I G. Figenschou, S.S. Karlsen & H.C. Pedersen (Red.). Avdnet. Samiske tema i skole og utdanning (s. 170-184). Universitetsforlaget.
  • Killengreen, S., Lundberg, H., Jensvoll, I. & Höper, J. (2023). Naturfag utenfor klasserommet fra et Nordnorsk perspektiv. Nordic Studies in Science Education, 19(1), 78-96. https://doi.org/10.5617/nordina.9295 
  • Kjekshus Reite, A., Mardal, I. E., & Killengreen, S. (2024). Bør vi snakke om porno i barneskolen? En studie om undervisning tilknyttet seksualitet og pornografi på mellomtrinnet. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 17(2), 98–119. https://doi.org/10.23865/up.v17.5203
  • Kvivesen, M., Utsi, T. Aa. & Isaksen, M. (2023). Arbeid med sennagress - samisk tradisjonell kunnskap i naturfag. I: Ávdnet. Samiske tema i skole og utdanning (s. 85-99). Universitetsforlaget
  • Sørensen, Y. & Bjørndal, K.E.W. (2023). Leder: Temanummeret «Å kultivere myndiggjøring i lærerutdanning og skole for økt livskvalitet blant elever» Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 17(2).

 2022:

  • Bergan, V. & Myrstad, A. (2022). Samiske tematikker i barnehagens friluftsliv og bruk av natur. I H. Neegaard & I. W. Krempig (Red.). Barnehagens friluftsliv (s. 113-132). Cappelen Damm Akademisk. 
  • Bjørndal, K. E. W., Antonsen, Y. & Jakhelln, R. (2022). Stress-coping Strategies amongst Newly Qualified Primary and Lower Secondary School Teachers with a Master’s Degree in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research, 66(7), 1253–1268. https://doi.org/10.1080/00313831.2021.1983647
  • Heim, G., Thuestad, R. O., Molin, M. & Brevik, A. (2022). Free School Meal Improves Educational Health and the Learning Environment in a Small Municipality in Norway., Nutrients, 14 (14), 2989. https://doi.org/10.3390/nu14142989 
  • Höper, J., Jegstad, K. M. & Remmen, K. B. (2022). Student teachers' problem-based investigations of chemical phenomena in the nearby outdoor environment. Chemistry Education Research and Practice, 23(2), 361-372. https://doi.org/10.1039/d1rp00127b   
  • Jegstad, K. M., Höper, J. & Remmen, K. B. (2022). Using the Schoolyard as a Setting for Learning Chemistry: A Sociocultural Analysis of Pre-service Teachers’ Talk about Redox Chemistry. Journal of Chemical Education, 99(2), 629-638. https://doi.org/10.1021/acs.jchemed.1c00581 
  • Krempig, I. W., Utsi, T. Aa. & Bøe, Kari Wallem. (2022). Høstingsfriluftsliv og naturtilhørighet. I H. Neegard & I. W. Krempig (Red.). Barnehagens friluftsliv (s. 33-51). Cappelen Damm Akademisk.
  • Krempig, I. W. (2022). Vinter i barnehagen. I H. Neegaard & I. W. Krempig (Red.). Barnehagens friluftsliv (s. 165-181). Cappelen Damm Akademisk.  
  • Krempig, I. W. & Neegaard, H.  (2022). Friluftslivets sti mot livsmestring, helse og danning. I H. Neegaard & I. W. Krempig (Red.). Barnehagens friluftsliv (s. 202-214). Cappelen Damm Akademisk.  

2021:

  • Antonsen, Y., Jakhelln, R. & Bjørndal, K. E. W. (2021). Skolens praksisarkitektur og nyutdannede lærere. I J. Aspfors, R. Jakhelln & E. Sjølie (Red.), Praksisarkitektur teori (s. 156–167). Universitetsforlaget.
  • Bergan, V., Krempig, I.W., Utsi, T.A. & Bøe, K.W. (2021). I Want to Participate—Communities of Practice in Foraging and Gardening Projects as a Contribution to Social and Cultural Sustainability in Early Childhood Education. Sustainability 2021, 13, 4368.
  • Jakhelln, R., Eklund, G., Aspfors, J., Bjørndal, K. E. W. & Stølen, G. (2021). Newly Qualified Teachers’ Understandings of Research-based Teacher Education Practices−Two Cases From Finland and Norway. Scandinavian Journal of Educational Research, 65(1), 123–139. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1659402
  • Sørensen, Y. & Bjørndal, K.E.W. (2021). Sentrale områder i praksisopplæringen for lærerstudenters profesjonelle utvikling – en systematisk forskningsgjennomgang (2005–2020). Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 15(3). https://doi.org/10.23865/up.v15.2640

 2020:

  • Antonsen, Y., Maxwell, G., Bjørndal, K. E. W. & Jakhelln, R. (2020). «Det er et kjemperart system» – spesialpedagogikk, tilpasset opplæring og nyutdannede læreres kompetanse. Acta Didactica Norge, 14(2). http://dx.doi.org/10.5617/adno.7918
  • Antonsen, Y., Jakhelln, R. & Bjørndal, K. E. W. (2020). Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 14(2), 103–121. https://doi.org/10.23865/up.v14.2209
  • Bergan, V. (2020). Helsefremming og livsmestring på timeplanen. In K.E.W. Bjørndal & V. Bergan (Red.). Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning (s. 182-200). Universitetsforlaget. 
  • Bjørndal, K. E. W. & Andreassen, S.-E. (2020). Om forholdet mellom aksjonsforskning og generalisering. I L.H. Jensen, H. Hiim, S. Gjøtterud & D. Husebø (Red.). Aksjonsforskning i Norge. vol. 2. Cappelen Damm akademisk.
  • Bjørndal, K. E. W., Antonsen, Y. & Jakhelln, R. (2020). FoU-kompetansen hos nyutdannede grunnskolelærere – grunnlag for skoleutvikling? Acta Didactica Norden, 14(2), 1–20. https://doi.org/10.5617/adno.7917
  • Bjørndal, K. E. W. & Bergan, V. (Red.) (2020). Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning. Universitetsforlaget.
  • Bjørndal, K. E. W. & Bergan, V. (2020). Livsmestring – hva kan det romme? I K. E. W. Bjørndal & V. Bergan (Red.), Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning (s. 45–59). Universitetsforlaget.
  • Bjørndal, K. E. W. & Grini, A. R. (2020). Lærerstudenters erfaringer med oppmerksomt nærvær som stressmestringsverktøy. I K. E. W. Bjørndal & V. Bergan (Red.), Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning (s. 151–178). Universitetsforlaget.
  • Bjørndal, K. E. W. & Meløe, G. M. (2020). Elevmassasje for å fremme positive elev-elev relasjoner. I K. E. W. Bjørndal & V. Bergan (Red.), Skape rom for folkehelsehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning (s. 224–235). Universitetsforlaget.
  • Remmen, K.B., Jegstad, K.M. & Höper, J. (2020). Preservice teachers' reflections on outdoor science activities following an outdoor chemistry unit. Journal of Science Teacher Education. ISSN 1046-560X.s doi: https://doi.org/10.1080/1046560X.2020.1847967. 
  • Krempig, I. W. (2020.): Friluftsliv og natur som kilde til helse og livsmestring. I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.). Å skape rom for folkehelse og livsmestring i skolen - en flerfaglig tilnærming, (s. 238 – 255). Universitetsforlaget.  
  • Sørensen Y., Johansen, M. D. & Pettersen M. (2020). Livsmestring - arbeid med å styrke elevers selvoppfatning. I K. E. W. Bjørndal & V. Bergan (Red.), Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning (s. 99-116). Universitetsforlaget.

 2019:

  • Bergan, V. (2019). Hvordan kan økologisk dyrking bidra til bevissthet for bærekraft? I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 99-114). Universitetsforlaget. 
  • Bergan, V. & Bjørndal, K. E. W. (2019). Barnehagen – første steg mot en bærekraftig utvikling. I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 21-35). Universitetsforlaget. 
  • Bergan, V., Utsi, T. A. & Krempig, I. W. (2019). Nytter det å lære å sortere søppel? Holdnings- og handlingsendringer hos barnehagelæreren med utgangspunkt i avfallshåndtering. In V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 167-184). Universitetsforlaget. 
  • Bjørndal, K. E. W. (2019). Barns utvikling av kritisk tenkning – avgjørende for bærekraftig utvikling. I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 85–98). Universitetsforlaget.
  • Heggen, M.P., Sageidet, B.M., Goga, N., Grindheim, L.T., Bergan, V., Krempig, I.W., Utsi, T.A. & Lynngård, A.M. (2019). Children as eco-citizens? NORDINA, 15(4), 387-402. https://doi.org/10.5617/nordina.6186  
  • Moen, C. H. & Vårnes, T. K. (2019). Å leve i samklang med naturen – lettere sagt enn gjort! I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 37-51). Universitetsforlaget. 
  • Sundstrøm, S. M., Killengreen, S. T., Misund, S., & Köller, H. G. (2019). Realisering av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) – slik erfart av et utvalg naturfagslærere i videregående skole. Nordic Studies in Science Education, 15(2), 206-222. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.5617/nordina.6142.     
  • Utsi, T. Aa., Bøe, K. W., Krempig, I. W. (2019). Vill mat i barnehagen – kompetanseutvikling i fellesskap. I V. Bergan & K. E. W. Bjørndal (Red.), Bærekraft i praksis i barnehagen (s. 115-136). Universitetsforlaget. 

Contact


Logg inn / Login