Sjef for Finnmarksbrigaden, John Olav Fuglem, mener UiT er en svært viktig leverandør av kunnskap som kan styrke Totalforsvaret i Norge.
– Akademia er avgjørende for utviklingen av Totalforsvaret
Sjef for Finnmarksbrigaden, John Olav Fuglem, mener UiT er en svært viktig leverandør av kunnskap som kan styrke Totalforsvaret i Norge.
– UiT bidrar med forskning og analyser som gir oss bedre forståelse av samfunnsutviklingen og de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, sier John Olav Fuglem, sjef for Finnmarksbrigaden. Foto: Stig Brøndbo
Forsvaret av Norge består av mye mer enn kuler og krutt. Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig. – UiT er en nøkkelpartner for oss i arbeidet med å utvikle Totalforsvaret i nord. Universitetet bidrar med forskning og analyser som gir oss bedre forståelse av samfunnsutviklingen og de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, sier John Olav Fuglem, sjef for Finnmarksbrigaden.
Virkemidler
Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) mener at Norge står overfor et bredt sammensatt trusselbilde som i økende grad treffer på tvers av sektorer og som kan utfordre myndighetenes evne til å fatte gode beslutninger til rett tid. – Den sikkerhetspolitiske utviklingen kjennetegnes blant annet av at både statlige og ikke-statlige aktører tar i bruk en større bredde av virkemidler. Utviklingen stiller høye krav til Norges sivile og militære beredskap, situasjonsforståelse, håndteringsevne og motstandsdyktighet, skriver DSB.
Viktig
Under Grenseseminaret 2025 i Kirkenes ble det tydelig hvor viktig Universitetet i Tromsø (UiT) er for utviklingen av Totalforsvaret i Norge. Forsvaret fremhevet universitetets rolle som en sentral kunnskapsleverandør, og hvordan akademisk forskning bidrar til å styrke både militære og sivile deler av beredskapen.
– Russland har brukt krigshistorien i Nord-Norge til å skape splid, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo
– Grenseseminaret har tradisjonelt vært Barentsinstituttets eget arrangement, men vi har hvert år søkt samarbeid med ulike relevante partnere. Lokalt er jo Forsvaret en stor og viktig aktør med mange dyktige mennesker. Da temaet i år ble stormaktskonkurranse og sikkerhetspolitikk i Arktis, var det naturlig å spørre Forsvaret om de kunne tenke seg å bli med på et felles arrangement, sier leder for Barentsinstituttet ved UiT, Bjarge Schwenke Fors.
Skaper splid
I løpet av de to dagene seminaret varte, ble det fra flere av deltakerne trukket frem hvordan UiT bidrar med verdifull forskning som kan skape ny forståelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord. Ett eksempel som ble nevnt, var hvordan Russland systematisk har brukt felles norsk-russisk krigshistorie og minnepolitikk for å påvirke norsk politikk, særlig i nordområdene.
– Russland har brukt krigshistorien i Nord-Norge til å skape splid. Russiske diplomater og politikere har brukt historiefortellinger som et strategisk verktøy for å påvirke den nordnorske befolkningen, særlig etter innføringen av sanksjoner mot Russland i 2014, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.
Militært og sivilt samarbeid
– For oss er det viktig å forstå hvordan vi kan styrke sivilsamfunnet. UiT er en viktig premissleverandør for kunnskap om alt fra sikkerhetspolitikk og utenrikspolitiske analyser, til forskning på hva som skaper robuste lokalsamfunn, sier brigadesjef John Olav Fuglem. Han understreker at samarbeidet med UiT gir Forsvaret tilgang til ekspertise som de ikke kan utvikle alene.
– Vi utdanner våre egne militære spesialister, og det skal vi fortsette med. Men vi ser at vi i enda større grad må bruke de sivile utdanningsinstitusjonene for å forstå verden rundt oss bedre. UiT gir oss tilgang til kompetanse for å forstå samfunnsendringer, både i innenriks og utenriks, sier han.
Strategisk partner
Grenseseminaret i Kirkenes ble arrangert første gang i 2007, og har som mål å være en arena hvor akademia og lokalsamfunn møtes. I år samlet det sivil lokalbefolkning, lokalpolitikere, forskere, rikspolitikere og representanter fra departement og Forsvaret for å diskutere hvordan Norge kan møte en økende konkurranse blant stormakter, og en mer komplisert sikkerhetspolitikk i Arktis.
– UiT er en viktig strategisk partner for oss, og årets seminar ga faglig påfyll og gode, faglige diskusjoner på høyt nivå. Dette er helt avgjørende for å sikre Norges beredskap, sier Fuglem.
– For akademikere som arbeider innenfor felt som geopolitikk og sikkerhet, er kunnskapsutveksling med Forsvaret svært verdifull også for oss, mener instituttleder ved Barentsinstituttet, Bjarge Schwenke Fors.
– Da temaet i år ble stormaktskonkurranse og sikkerhetspolitikk i Arktis, var det naturlig å spørre Forsvaret om de kunne tenke seg å bli med på et felles arrangement, sier leder for Barentsinstituttet ved UiT, Bjarge Schwenke Fors. Foto: Stig BrøndboLenke til nyhet
Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) inviterer interesserte forskere til å bli med på å utvikle ny kunnskap som gir et idéforsprang i nordområdene og styrker UiT-forskningens impact nasjonalt og internasjonalt.
Styrker satsingen på geopolitikk, fred og sikkerhet i nordområdene
Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet (GPS) inviterer interesserte forskere til å bli med på å utvikle ny kunnskap som gir et idéforsprang i nordområdene og styrker UiT-forskningens impact nasjonalt og internasjonalt.
1. januar oppretter UiT «Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet» (GPS) for å styrke forskningen på geopolitikk, fred og sikkerhet i nordområdene.
Hensikten er å samle interesserte forskere og forskningsmiljøer ved UiT til å utvikle ny kunnskap som kan gi et idéforsprang i Arktis og bidra til at forskning ved UiT får større impact. GPS skal gjøre forskning ved UiT mer synlig og øke nytteverdien for beslutningstakere og interessenter nasjonalt og internasjonalt, både innenfor og utenfor akademia.
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) vil være vertsfakultet og koordinere innsatsen. GPS fokuserer på tre prioriterte områder:
Rom/satellitt (rombasert situasjonsforståelse, romrett og teknologi)
Hav/maritim (havforskning, havrett og maritim teknologi)
Robuste samfunn (samfunnssikkerhet, demokrati, tillit, desinformasjon og helse)
GPS skal være en møteplass for forskere på tvers av fakulteter og fagmiljøer. Satsingen skal være forskerdrevet, og interesserte forskere fra alle fakulteter inviteres til å bidra med innhold og aktivitet.
Målet er at forskere ved UiT skal utvikle nye tverrfaglige samarbeid og med det utforske muligheter for søknader om ekstern finansiering, for eksempel gjennom NFR og EU. Senteret vil også gjøre det enklere, både økonomisk og praktisk, å arrangere seminarer og workshops innen de tre satsingsområdene.
Vil du være med på å styrke UiTs forskning og impact innen geopolitikk, fred og sikkerhet? Spørsmål kan rettes til dekan Anne Britt Flemmen, HSL-fakultetet: anne.britt.flemmen@uit.no / 77644339 / 90658316
GPS vil arrangere informasjonsmøter for ansatte og tematiske workshops i løpet av høsten.