Nyheter
Inviterer Unio til samarbeid
– Vi skal produsere forskning som samfunnet trenger, for eksempel på hva som bidrar til å skape robuste lokalsamfunn, sier GPS-direktør, Johanna Ikävalko.
Denne uken er styret i hovedorganisasjonen Unio samlet i Kirkenes for å få oppdatert kunnskap på hva det gjør med et lokalsamfunn når deres nærmeste nabo, Russland, har angrepet og er i krig med et annet naboland.
– Mange av våre 400.000 medlemmer tilhører yrkesgrupper som er helt avgjørende for den sivile beredskapen vi har i Norge. Med en endret verdensorden trenger også vi oppdatert kunnskap på hvordan vi som organisasjon kan bidra til å styrke samfunnets beredskapsevne, sier nestleder i Unio, Cecilie Woll Johansen.
Vil ha dialog
– Vårt oppdrag er å produsere ny forskning som samfunnet trenger, og jeg er veldig glad for at Unio inviterer oss til seg når de ønsker å lære mer om forholdet til vår nabo i øst, sier Johanna Ikävalko, direktør ved Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet. Hun er opptatt av at senteret skal bidra med forskning som samfunnet trenger.
– For å få det til, er vi helt avhengig av en god dialog og et godt samarbeid med sivilsamfunnet. Jeg inviterer derfor Unio til å holde kontakten med oss, slik at vi kan bidra med den kunnskapen som dere trenger, sa Ikävalko, da hun møtte Unio-styret på beredskapsseminaret i Kirkenes.
Historiske linjer
Fra GPS bidro også forsker Bjarge Schwenke Fors. Han fortalte om hvordan dagens grenser mellom Norge, Finland og Russland ble til, og om hvordan samarbeidet mellom folk i nord har blitt påvirket av storpolitikk gjennom de siste 200 år.
– Selv om grensen mellom Russland og Norge har vært uforandret gjennom de 200 siste årene, så har forskjellige historiske hendelser fått store konsekvenser for lokalsamfunnet her i Kirkenes. Krigen mellom Russland og Ukraina er det ferskeste eksempelet. Den har påvirket hele samfunnet og rammet det lokale næringslivet veldig hardt, fortalte Fors.
Publisert: 11.02.2026
Lenke til denne siden
UiT-forskere: Russland tester Norge på Svalbard
– Veldig mye av «kampen» som går rundt Danmark og Grønland har pågått rundt Svalbard en god stund, mener UiT-forsker.
Russland tester Norge på Svalbard, mener UiT-forsker Kari Aga Myklebost. Under Arctic Frontiers var hun en av deltakere i en paneldebatt som tok utgangspunkt i hvordan Russlands krig i Ukraina påvirker resten av Arktis.
Forsker Bjarge Swenke Fors ved Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet, ledet debatten «Russia’s War in Ukraine: Arctic Impacts». I panelet satt Urmas Paet fra Europaparlamentet, UiT-professorene Kari Aga Myklebost og Marc Lanteigne, Thomas Nilsen fra The Barents Observer og Elana Wilson Rowe fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Her kan du se hele paneldebatten i opptak.
I desember 2025 publiserte UiT-forskere artikkelen «Hybrid threats in high latitudes: Facing Russia on Svalbard» (2025), skrevet av UiT-professorene Kari Aga Myklebost og Stian Bones i samarbeid med Thomas Nilsen fra The Barents Observer.
– Veldig mye av «kampen» som går rundt Danmark, Grønland og som har pågått rundt Svalbard en god stund, handler om strategisk kommunikasjon og informasjonskrigføring fra russisk side, mener Kari Aga Myklebost (Forskning.no, 19.01.2026)
– Det er altså nærliggende å anta at Russland bruker skyggeflåten ikke bare til å omgå vestlige sanksjoner og utføre sabotasje mot undersjøiske kabler, slik vi har sett mange eksempler på de siste par årene, men også til etterretning, mener Kari Aga Myklebost (NRK, 10.01.2026)
– Det vi ser nå er at Russland forsøker å få med seg Trump-administrasjonen i retning av å lette på sanksjonene og åpne opp for økonomisk samarbeid i Arktis, sier Kari Aga Myklebost (TV2, 22.12.2025)
Slik påvirker Russlands krig i Ukraina oss i Arktis (uit.no, 05.02.2026)
Publisert: 06.02.2026
Lenke til denne siden
